Det betyr at om kjøretøyet mister grepet og spinner på ett hjul på hver aksel er det ikke lenger noen fremdrift siden all kraft går til disse hjulene.
For å bedre på dette kan en montere sperrer både foran og bak. Dette har både fordeler og ulemper.
Fordeler
-Økt fremkommelighet
Ulemper
-Påvirker styringen og gjør bilen understyrt. (sperre bak)
-Gjør bilen ekstremt understyrt (sperre foran) Fast eller automatsperre foran er direkte farlig ved gatekjøring og anbefales ikke under noen omstendighet.
-Større slitasje på drivverket.
-Større slitasje på dekk.
Ulike typer sperrer.
Sveiset aksling (ESAB-sperre).
Det aller rimeligste og svært effektive er å sveise i differensialen slik at stikkakslingen til de to sidene ikke kan beveges uavhengig av hverandre. Da tilføres begge hjul like mye kraft uansett hvilket grep de har og for at bilen skal begynne å spinne på denne akslingen må den spinne på begge hjulene.
Benyttes ofte i bakakslingen særlig på skogsbiler. Kan også benyttes på forakslingen.
Dersom begge akslinger er sveiset blir svingradiusen økt kraftig og vil være livsfarlig ved vanlig gatekjøring. ESAB-sperre er for skogsbiler.
, Bilder fra ZukiJack
For fullstendig info med bilder om hvordan man sveiser diffen på en 413/Samurai.
http://www.island4x4...le/weldeddiff1/
Mini-spool. Permanent locker.
Dette er en mellomting mellom ESAB og autolocker. Den monteres inn i differensialen og låser stikkakslingene til hverandre. Virker akkurat på samme måte somen ESAB, men denne kan fjernes igjen. Har man først sveiset i solhjulene og laget en ESAB-sperre er disse ødelagt. Alternativet er en slik mini-spool eller permanent locker.
Bilde fra TrailTough.
Limited slip differential (LSD).
På en LSD er hele "diffklumpen" byttet ut og kronhjulet er skrudd rett på den nye innmaten. LSD består av flere clutch-lameller som ligger an mot hverandre med fjærer. Det finnes også andre typer LSD og de kan låse likt eller ulikt om akslingene roterer fremover og bakover.
Sammenkoblingen av stikkakslingene er avhengig av hvilken kraft som kommer inn på drivakslingen. Desto høyere kraft på drivakslingen, desto kraftigere kobles stikkakslingene sammen.
Noen ganger vil ikke den kraften som overføres til det hjulet som har best grep være nok til at man kommer frem og dette er svakheten ved en LSD.
Om en setter inn en LSD må en huske å bruke riktig olje i diffen, en olje som ikke er beregnet på LSD vil ødelegge den på kort tid. Med riktig olje holder de like lenge som bilen ved tilnærmet normal kjøring. En LSD har også en innkjøring med et oljebytte etter kort tid med hard belastning.
På glatt føre kan en uerfaren sjåfør lett få ukontrollert sleng, og snurr på bilen dersom vedkommende slipper gassen brått opp for å rette opp en begynnende sladd.
På gatebiler er denne livsfarlig på framakslingen særlig på litt glatt føre hvor den vil gjøre bilen svært understyrt.
Bilde fra Nöcke.
Automatisk locker.
En automatisk locker tillater at hjulene på samme aksling beveger seg med noe ulik hastighet. Om en kjører i en sving på landeveien går hjulet i yttersving litt raskere rundt enn hjulet som har innersving. Dette får ikke lockeren til å slå inn. I en rundkjøring derimot hvor hastighetsforkskjellen blir litt større kan lockeren slå inn.
Ved stor forskjell på lufttrykket i dekkene, eller ulikt slitte dekk kan lockeren slå inn. Typisk er et metallisk klikk/smell når den slår inn. Dette er en momentan overgang fra åpen til låst differensial som er en påkjenning for drivverket.
Når lockeren slår inn vil den gjøre bilen understyrt samt at bakenden har lett for å slenge ut særlig på vinterføre. Når lockeren er aktivert vil begge hjul få tilført samme kraft uansett hvilket veggrep de har. Bilen vil ikke spinne før begge hjulene spinner. Kan benyttes i bakakslingen på gatebiler.
På skogsbiler kan en ha automatisk locker i begge akslinger. Når de låser virker de likt som en ESAB-sperre.
Luftstyrt sperre. ARB
Når det gjelder luftstyrt sperre er det synonymt med produsenten ARB i Australia. En luftstyrt sperre gir muligheten til å låse akslingen ved behov. Disse kan monteres både i bakaksling og framaksling. Disse er perfekte for gatebiler som brukes til offroad. Rene offroadbiler velger oftest også denne løsningen. Her benyttes en bryter inne i bilen til å slå på total sperre. Når den er aktivert må begge hjul spinne før det blir hjulspinn. Samme som ESAB, men med mulighet til å slå av og på. For å styre sperren må en ha trykkluft i kjøretøyet.
Elektrisk styrt sperre
Det har i det senere kommet en elektrisk styrt sperre på markedet. Denne er utviklet for det spanske forsvaret og er svært godt testet. Om den har noen fortrinn i forhold til ARB vil tiden vise. ARB monteres inn i det eksisterende diffhuset mens den elektriske krever mer plass slik at det må monteres på et medfølgende deksel. Ulempem med dette er at det er laget i et knusbart materiale. Ellers er funksjonen lik den luftstyrte bortsett fra at styringssignalet er elektrisk i stedet for luft. Da slipper en å ha montert kompressor og trykktank.
Mekanisk styrt sperre.
De mekanisk styrte sperrene har virkemåte som de andre. Aktiveringen skjer ved at man slår over en hendel som noen ganger kan sitte litt knotete til ute på akslingen. Eldre Suzukier ble levert med denne type sperre.
Edited by Nöcke Gunnar, 14 May 2008 - 09:46.