Kåre Risløkken er den første som har bidratt med en reportasje til Offroad.no, han var med på vintertreff i mars, og har levert denne gode historien med fine bilder.
Som belønning for jobben får han 500,- og vi oppfordrer samtidig andre til å følge opp videre.
I tiden fremover vil vi presentere nye reportasjer som allerede er kommet inn.
Birger N. Haug AS 4x4 Off Road Club ble stiftet av Trygve Haug i 2004. Han hadde bitt seg i
merke at flere av kundene ønsket å få testet ut sine 4 hjulstrekkere off road, men de fleste
hadde ingen erfaring med dette ,og syntes ikke at verken de eller bilene deres hørte hjemme i
det ”typiske” offroad miljøet.
Med dette som utgangspunkt i tillegg til at han også selv hadde et stort ønske om og teste ut
Patrolen og andre større Nissan 4x4 for og finne ut hva de var kompatible til stiftet han derfor
BNH 4x4 Off Road Club.
Klubbens formålsparagraf sier at dette er en klubb for BNH’s entusiastiske eiere av store
Nissan 4x4. Dvs biler som Nissan Patrol, King Cab, Navara og Pathfinder som ønsker og
finne potensialet for sine biler og lære seg og utnytte de under ”betryggende” forhold.
Klubben har i dag over 250 medlemmer hvorav ca 50 hittil har vært med på treff. Av de igjen
er det 9-10 som er veldig aktive. Enkelte har meldt seg inn i andre Offroad klubber og drar på
treff i regi av disse også. Lave deltakertall i forhold til medlemstallet – ja, absolutt. Men –
etter treffet denne artikkelen handler om burde interessen for å være med bare gå en vei: Som
i bakken – ”Rett til himmels”!
Fredag 9. mars var endelig dagen kommet. Oppmøte hos BNH på Rud i Bærum kl 16 for
felles kolonnekjøring til Dagali. En imponerende rekke store Nissan 4x4 samlet seg etter hvert
i veien utenfor forhandlerlokalet.
Turen gikk først sydover i retning Kongsberg for så og dreie nordover igjen gjennom
Numedal til Uvdal/Dagali. At kolonnen vakte oppsikt kan man vel trygt si. Første stopp ble på
Statoilstasjonen ved E18 på Lier og neste på Veggli for kveldsmat.
Turen opp gikk bra, kolonnen klarte og holde seg samlet og som pluss i margen; vi skapte
heller ikke kø.
Fredagskvelden gikk med til innlosjering hos Uvdal Høyfjell og Hyttesenter. 200 meter fra
bakken vi neste dag skulle bryne oss på. Bilpraten gikk livlig hele kvelden og til langt på natt
for de ivrigste. Noen ”tøffe karer” tilbrakte også store deler av kvelden i utendørs badestamp
med en klar stjernehimmel og fjellene rundt som kulisser. Innen kvelden var over hadde de
fleste allerede blitt godt kjent med hverandre. Dette lovet godt for fortsettelsen!
Lørdag morgen, en fortreffelig frokost og det var klart for nok en kolonnekjøring. Denne
gangen over vidda til Dagali Flyplass hvor Dagali Opplevelser har sitt aktivitetsenter med
muligheter for bl.a. snøscooterkjøring, ATV, Is racing og sist men ikke minst det vi skulle:
Kjørekurs i offroadløypa. Fredagens strålende stjernehimmel hadde i løpet av natten endret
seg til full snøstorm over vidda. Så knapt meter’n foran bilen og snøskavlene vokste seg opp i
veibanen. Vi møtte en Unimog som tydeligvis gikk i fast skytteltrafikk med plogen frem og
tilbake over vidda med en rekke personbiler betryggende bak. Vi derimot hadde mye moro
med og brøyte oss vei på egenhånd gjennom snøskavlene. Fin start på dagen som skulle vise
seg og bringe mer moro enn noen av oss hadde forstilt seg i sin villeste fantasi!
Vel fremme på Dagali flyplass samlet deltakerne seg i ”avgangshallen” mens Trygve Haug og
Roger Brekke tok med seg Trygves Patrol Mountain Truck 38” på en inspeksjonsrunde i
løypa. Jon Vegard Røyndal, klubbformann og Mountain Truck ansvarlig hos BNH, fortalte
om programmet for dagen og gav noen generelle kjøretips og oppfordringer. Vel tilbake fra
testrunden var det Trygve og Rogers tur til og komme med ytterligere kjøretips og rapport fra
løypa. Riktig lufttrykk etter kjøreforhold, bruk av sperrer og til og med bruk av lavgir er nytt
og ukjent for mange. En gang må jo være første gang og da er slike treff et ypperlig sted og
lære seg de mest grunnleggende basiskunnskapene for offroadkjøring.
Ny kolonne over flystripa bort til offroadløypa.
Tapping av luft til mellom 3 og 5 PSI avhengig av bil og hjulstørrelse. Standard Pathfindere
og King Caber måtte dessverre holde seg unna denne løypa da en del av kulene var for høye
og skarpe. Ikke gøy og kjøre i stykker nye biler. Eierne av disse bilene fikk sitte på med andre
deltakere i større biler eller selv få prøve seg med en av BNH’s demo biler.
Vi fikk en streng formaning før kjøringen tok til: ”Hold dere i løypa, da det er mange store og skarpe steiner gjemt i snøen utenfor.” ”Intrukterens” hjul etter å ha glemt denne instruksen…:
Riktig bruk av gass, kunsten og ”krype” seg frem og la hjul og sperrer gjør jobben. I det hele
tatt lære seg kunsten å få bilen frem på en effektiv men samtidig betryggende måte uten
skader står i fokus. Dette er tross alt i all hovedsak ”gateoffroadere” som Roger Brekke en
gang så treffende kalte det, ikke rendyrkede, skiltløse TT-biler. Hele poenget er i det hele tatt
at medlemmene skal kunne bruke den bilen de har og føle seg rimelig trygge på at de har en
like hel og fin bil når treffet er over. (Når sant skal sies er ikke dette alltid tilfellet da man har
lett for og ”ta av” på slutten av en treffhelg. Merkelig… Men konklusjonen etter slike
erfaringer er som regel bare at det er på tide og bygge bilen enda litt høyere, på med
beskyttelsesplater under, røffere dekker, flere sperrer osv. osv. Unnskyldninger er gode og
ha!)
Etter og ha fått noen grunnleggende ferdigheter og fått oppleve hva slags bil man egentlig
ratter rundt på asfalterte veier til daglig, bar turen tilbake over vidda til treffets høydepunkt –
Uvdal Alpinpark! Samme snøstormen, om mulig enda verre enn tidligere på dagen. Samme
Unimogen med en rekke personbiler i kolonne bak og de samme festlige skavlene og brøyte
seg gjennom. Redde en danske opp av grøfta var det til og med en som rakk. Lenge leve store
4x4, det er ikke bare på sørlandet det er bruk for dem!
Bakken, slalombakken… Hva skal man si. Vi kjørte ned fra Dagali til Uvdal. Veiskiltet viste
”Low gear” og 7% stigning. På plass i lang rekke i bunnen av bakken virket dette mildt sagt
rimelig avskrekkende til og begynne med. 310 meters høydeforskjell fordelt på 1230 meter og
det snødde fortsatt loddrett til fotografenes store fortvilelse.
Bakken var likevel bred og oversiktelig. Det nederste partiet verken for bratt eller
avskrekkende. Ut med luft av dekkene nok en gang for de som hadde tatt seg bryet med og
fylle opp før de forlot Dagali flyplass. Denne gangen kunne alle prøve seg så det samme
gjaldt også de med standard dekker. Her var det ingen overganger el. som krevde høyere
bakkeklaring enn en standard Nissan 4x4 kunne fremvise.
Første mann ut tok god fart. Kjørte hundre meter opp og tok en stor bue fremdeles i god fart.
Vill jubel i ”basecamp”! Neste mann plussa på 50 meter, neste ytterligere 50 meter.
Bakkerekordene sto for fall i løpende tempo.
Konkurransen om hvem som kom lengst opp i bakken var i gang! Men hvordan få tatt bilder
av dette uten og få ømfintlig fotoutstyr fullt av vann fra de store, klissvåte snøfillene som føyk
veggimellom rundt oss?! Bare en ting og gjøre: Opp i bakken med bilen, parker med
langsiden mot vindrettningen og søk ly for uværet. Det viste seg å være på tvers av bakken…
Med 3 PSI i dekkene og med god helling var spørsmålet hvor lenge de dekkene hadde tenkt
og forbli på felgen. Hvem fikk lyst på beadlockfelger der og da? At en Patrol tåler 48º
krenging er en ting. Men hva når du parkerer sidelengs i sånn ca 35º (mulig det bare var 25,
men det føltes som, minst!!!) og bilen ser ut som om den har tenkt og skli av dekket ditt hvert
øyeblikk som helst? Hjertet dunka og svetten pipla frem både her og der. Lenge leve
svettetransporterende undertøy! Men reportasjeteamet, de fikk ly med sine dyrbare kameraer
og Patrolen - den stod godt planta. Konge! Nok et bevis på at bilene nesten uten unntak
overgår førerne.
Oppover forbi oss kom den ene etter den andre, stadig tøffere. Jon Vegard holdt oversikt der
han freste opp og ned på sin knallrøde Arctic Cat. Det var tydeligvis et noe flatere parti i
bakken litt lenger opp der folk snudde før de kom ned igjen. Men så – Carl Erik Bakke fra
BNH hadde tatt seg en lørdagstur opp til Dagali med en Patrol Y60 de hadde fått inn som
innbyttebil. Bilen var ett heller trist syn da de fikk den inn, men nå var den satt i god stand,
hevet med nye Old Man Emu fjærer og dempere og påsatt 33” dekker. Bilen var ikke til og
kjenne igjen.
Men hvor ble det av Carl Erik?! Hadde han fått trøbbel lenger opp i bakken? Vi så ingen ting
fra der vi stod.
Vi sa oss fornøyd med bildene fra ”Camp 2” og valgte å fortsette vår ferd oppover. Patrolen
gikk tregt. Turtallet lå jevnt på 2500 o/min. Tenkte ikke noe spesielt over det, men en gjorde
meg mine tanker om at bakken var bratt, snøen myk og 3 PSI i dekka gav i sum høy
rullemotstand. Hadde tross alt aldri kjørt opp en så lang og bratt bakke tidligere. (I etterkant
viste det seg at undertegnede i sin iver hadde glemt å sette bilen i 4L… Jepp! Patrolen gikk
opp på 4H den!)
Bak oss fikk vi raskt en hale av biler som ville henge seg på, men hvor var Carl Erik?! Først
mann til topps! Der var’n gitt! Den ene etter den andre kom fresende etter oss inklusive
gamle, gode Patrol 160. Uten hardtoppen, med snøen føykende rundt seg var det en meget
blid fører vi observerte i den bilen iført scooterdress med kragen godt oppbretta. Vill jubel
nok en gang. Dette var over alle våre forventninger! Nok en drøm var realisert – til topps i
bakken, med bil. Konge igjen!
Det tok av! Hadde først en klart turen til topps ville alle! Og ditt kom de aller fleste seg.
Veldig imponert ble jeg da vi nesten ved toppen på tur nr 2 ble forbikjørt av en standard
Pathfinder på standard vinterhjul. Gjøs! 3 gir i lavserien og 3500 o/min fikk vi opplyst i
etterkant – No problem! Kjøreferdighetene og selvtilliten økte i rekordtempo.
Innimellom kjøringen fikk de som ønsket det prøve Jon Vegards Arcitc Cat F6 Sno Pro. Big
successes! Her for det biler og snøscooter om hverandre.
Til venstre i bakken var det en brattere og mer svingete trasé… Fristende, fristende… Så alt
for bratt å kjøre opp, men ned…?! Vi prøver! 3 Patroler og en Navara tok hovedtraseen opp,
forsiktig mot første ”heng”. Ned en og en i betryggende avstand i tilfelle dette skulle vise seg
og bli reine ”Korketrekker’n”. Dette gikk bra – stor takk til preppemannskapet! Is her hadde
fort blitt dyrt.
Trygve prøvde seg litt utenfor preppa løype noe som sporen straks medførte full fastkjøring
med påfølgende ”Islandsberging”. Gule kroker og kraftig tau er tingen – kjapt og effektivt til
tusen.
I denne traseen fikk vi mye moro med Patrolene fra 35” pluss. Vi kom oss ikke bare
helskinnet ned som først antatt, vi klarte jammen å forskjære denne traseen på kryss og tvers,
opp og ned. Spennende stigninger og krengninger og det som var. Full pakke. Patrol ruler!!!
Utrolig hvor imponert man kan bli over en bils evne til å ta seg frem…
Alle tok raskeste veien tilbake til hytte og leiligheter – bakken opp! Riksveier – skal med
det?!
Noen stupte rett i badestampen, brorparten fylte opp luft i dekka, noen satt bare stille og var
langt inne i drømmeland… Felles for alle var at dette var noe av det største de noen gang
hadde opplevd. For en dag! For en kjøring! For noen biler! For en stemning! Atter Konge!!!
Kvelden ble avrundet med en bedre middag og påfølgende premieutdeling.
Vinnerne: Trygve Haug, Leif og Monica Reinskau, Magnus Flick
Premie for hva? Kjøreglede!
Klar for nedfart etter tur med tidenes mest komfortable skiheis!
