Min rundtur på
...Filippinene...
Da begynner jeg så smått med "Del 2" av reisebrevet mitt.
Som sagt, så har jeg vært tre turer på filippinene, og har masse bilder fra alle tre turene.
Men jeg konsentrerer meg først om vår siste tur nå.
Kanskje begynne med å si litt om landet.
Ut i fra tall jeg har funnet på nett,
så lå folketallet på ca 89.5millioner mennesker pr.juli 2006
I år 2000 lå det på ca.76.5 millioner mennesker,
så her snakker vi om hurtig befolkningsøkning.
Filippinene regnes som det 12'te mest befolkede land i verden.
i 2007 var det estimert at 8% av landets befolkning bor og jobber i utlandet.
Filippinene er verdens mest utenlands-arbeidende folk.
Gjennomsnitlig maks levealder ligger på 77,21år totoalt
70,32år for menn og 75,24år for kvinner.
Filippinene består av i alt 7107 øyer og er på ca.300.000km².
(Norge er på 323.802km²)
Filippinene og Norge er tydligvis veldig likt i areal-størrelse,
så da kan man selv tenke seg hvor overbefolket Filippinene er.
Det er kun ca.40% av Filippinenes areal som er befolket.
Resten består av øyer som ikke har tilgang til ferskvann,
og/eller at landskapet er for karrig til å kunne være bebodd.
Landets hovedspråk heter Tagalog, og det læres ved alle skoler i hele landet,
men de har mer enn 180 forskjellige språk og dialekter.
Det er grovt sett delt inn i tolv forskjellige regions-språk.
Disse tolv språkene er helt forskjellige og uforståelig i forhold til hverandre,
men det sies at under disse tolv er det er over hundre forskjellige lokale(stamme-)språk
som også er helt ulike hverandre.
Landet er presidentstyrt.
Nåværende president er kvinnelig ( Gloria Macapagal-Arroyo.)
90% av landets befolkning er kristne, hvor 81% tilhører den Romersk katolske kirke.
Ca. 5% av befolkningen er muslimsk, og de fleste av disse oppholder seg i
øygruppen "Mindanao".som jeg har markert med gult på kartet over her.
Til slutt kan jeg legge til at det registreres ca.20 jordskjelv daglig i Filippinene,
hvor de aller fleste er små harmløse skjelv.
Jeg selv opplevde et skjelv der nede som var såpass hardt at gulvet i bygningen
vi var i gynget og ristet mange centimeter frem og tilbake.
Enkelte varer falt ut av butikkhyllene der vi var,
og plakater som hang i taket svaiet og slang kraftig.
Veldig skummel opplevelse for en fra et land hvor vi knapt vet hva et jordskjelv er.
Om morgenen søndag 16/12-08 landet vi på flyplassen i Manila.
(Vi = min kone, min datter og sønn og jeg.)
Vi hadde allerede før vi reiste hjemmefra gjort avtale med leiebil med sjåfør,
som sto klar på flyplassen da vi ankom.
Derfra ble vi så kjørt til Contemporary Hotel i Manila city.
Når vi var kommet vel på plass der og gitt kroppen en velltrengende dusj etter en 18-19timers reise,
kjørte vi over til Asias største Shopping-senter.
(SM Mall Of Asia)
386.224m² gulvflate. (trehundreogåttisekstusentohundreogtjuefire kvadratmeter)
Med ca.650 forskjellige butikker, 160 spisesteder og
egen innendørs full sice skøytebane hvor man kan leie og gå på skøyter.
Hele senterets eiendom er på 19.5 hektar som også inkluderer et mega utendørs tivoli.
Etter noen timers shopping og en liten tur innom en pizza-restaurant,
var vi sånn passe slitne og fornøyd og dro tilbake til hotellet.
Når vi reiser nedover til Filippinene pleier vi å reise nesten uten noen bagasje til oss selv.
Vi bare har med det helt nødvendigste og så handler vi heller klær og slikt med en gang vi kommer ned.
Derfor har vi m.a.o masse ledig plass i bagasjen som vi i steden fyller opp med pent brukte klær,
sko og ting som vi gir til min kones nærmeste familie og venner....som ikke har det så bra.
For at vi skulle slippe å drasse på alt dette kom min kones bror og møtte oss i Manila,
og overtok all den bagasjen vi ikke trengte å ha med oss på rundturen vår.
Så dro han hjem igjen til Laoag med all ekstar bagasjen.
Det var for han en busstur på 8-9 timer hver vei......
Tidlig neste morgen var det opp og gjøre seg klar til turen videre rundt på Filippinene.
Den samme bilen stilte opp utenfor hotellet klokken ni på morgenen,
og vi startet på den 3-4 timers bilturen nedover fra Manila til Batangas.
(Reisen er tegnet inn med blå strek på kartet over.)
Det meste av veien nedover til Batangas city var motorvei av svært ymse kvalitet,
men de var nå i full gang med oppgraderinger så om et år eller to skal det nok bli flott vei nedover der.
Hotellet vi skulle til (Eagle Point Diving Resort) ligger i utkanten av Batangas city,
og vi måtte kjøre gjennom byen og ut på andre siden.
Om noen skulle synes at det er dårlig skiltet her i Norge,
så vet de ikke hva de snakker om...hehe
Meget rotete og til dels INGEN skilting var det vi opplevet,
og vi måtte stadig stoppe og spørre om veien.
Hver gang vi spurte var svaret nesten det samme...
"Just drive about 10 kilometers in that direction..." Tror vi fikk det svaret fire ganger...hehe
Da vi hadde passert Batangas City ble det masse småveier utover i et ganske ulent og trangt landskap.
Vi begynte etter hver å tro at vi hadde kjørt feil, men da vi fikk stoppet og spurt noen,
så viste det seg at i var på rett vei.
På slutten var veien så smal at det ikke gikk å møtes to biler,
og den gikk skikkelig bratt oppover og snirklet seg frem og tilbake rundt fjellknauser og små dalsprekker.
Bilen vår klarte ikke å komme seg oppover på annet enn første og delvis andre gir...
Når vi så hadde nådd toppen fikk vi en nydelig utsikt utover et jungel-landskap
som var omringet av sjø på tre sider.
Veien gikk så litt nedover igjen til vi endte opp på en parkeringsplass.
Der sto det noen karer og ventet på oss med en liten Jeepny-buss.
De sa at veien vvidere ned til hotellet var så bratt og kronglete
at de ikke tillot noen andre å kjøre ned enn de som var kjent med veien.
Da vi så var på vei ned det siste stykket skjønte vi fort hvorfor.
Den veien var bare helt sinnsykt bratt og slynget seg nedover fjellsiden som en stor pytonslange.
Veien var delvis hakket inn i fjellgrunnen og delvis støpt opp i betong,
og var støpt i skikkelige dosseringer i svingene.
Vel fremme ble vi møtt i resepsjonen med oppfriskende soft drinks med is
og vi fikk utdelt hytte-rommene våre.
Noen gutter tok hånd om bagasjen og vi fulgte spent med.
Hotellet består i mange forskjellige typer hytter og leilighets-bygg...
og strekte seg bortover i den bratte fjellsiden helt nede ved sjøkanten.
Man kunne leie alt fra noe de kaller "bahaikobo" som er helt enkel
bambus-hytter med kokosblader som tak, til leiligheter i en større terrasse-blokk...
Deler av hotellanlegget sett fra sjøsiden..
Vi leide to leiligheter i de fem ganske like husene som ligger på rad nede ved stranden.
Trappeblokka med leiligheter....
Bygningen med restauranten, resepsjonen og masasjestudio...
Restauranten på kvelden.
Om man satt ute på balkongen som skimtes fremst til høyre i bildet over,
kunne man få servering ute i solnedgangen
som kunne se ut slik vi ser på de to neste bildene.
Bare gjett hva denne øya heter...... Jepp!!!! Sombrero Island... selvfølgelig...
(Dette bildet har forøvrig blitt kåret til månedens bilde på www.asiaforum.no)
Basenget her er fylt opp med sjøvann og inneholder masse fisk, sjøstjerner og litt stein og koraller.
I dette basenget utføres de første treningstimene når de har dykkerkurs.
Poolside by night... Deilig å slappe av her etter lange dager med masse akriviteter.
Dag to: Vi leide en båt med mannskap som tok oss med ut til en øy hvor vi var hele den dagen.
På veien ut til den øya passerte vi Sombrero Island
På veien utover passerte vi også en fisker som her sitter og kikker ned i gjennom et hull i båten
mens han drar i fiskesenet sitt utenfor båtripa...
Her nærmer vi oss stedet hvor vi skulle være hele dagen....HELT alene uten andre turister.
Vi hadde med oss mat for dagen og vi hadde med oss noen lokale gutter og jenter
som bare var med for å varte opp oss.
Ordnet for oss med kalde drikker osv. mens vi lå i solen ute på stranda,
eller i skyggen under trærne.
Rett utenfor stranden ligger et herlig korallrev med fisker og planter
i alle de farger og fasonger man kan tenke seg.
Bare å sette på litt snorkelutstyr og ligge på magen i vannet og nyte utsikten under vann.
Når det vat mat-tid hadde "hjelperne" våre ordnet i stand mat og greier
...og det var bare sette seg til bords under taket og nyte den gode maten.
Etter maten slang vi oss ned i hengekøyer og sov en halv times tid.
Etterpå spilte vi litt sand volley.
Kan ikke legge ut alle bildene jeg har av alt dette for da vil det bli for mye bilder her.
Før vi reiste tilbake til hotellet tok vi en spassertur opp på en høyde
og fikk en flott utsikt over den frodige øya.
Her er plassen vi oppholdt oss, sett fra høyden.
Neste dag ble det dykking som sto høyest på ønskelista.
Min kone og jeg har Padi dykkerlisens og har dykket en del tidligere,
men min sønn og datter har aldri prøvd før.
Vi fikk de inn på et lite intensivkurs, og gjorde litt prøvedykking i saltvanns-basenget,
slik at instruktørene så at ungene fikset dette tilfredstillende.
Så gikk vi over i sjøen sammen med to instruktører,
og var under vann i 43 minutter og gikk ned på 12 meters dyp..
http://video.google....852937897293683
Om du vil se filmen i mye bedre bildekvalitet enn fra Google, så KLIKK PÅ BILDET UNDER her.
Det går en del tregere derfra da den fila er på 158MB....men verdt å vente på.
Da har jeg tatt for meg et snitt av det vi opplevde på Eagle Point...
Turen gikk så videre derfra og opp til Pangasinan og "Hundred Islands".
Det ble nesten en hel dags reise, hvor vi kjørte veien tilbake til Manila (merket på kartet med blå linje)
i en flott Hiace HiClass som vi leide med sjåfør.
Så videre fra Manila til Pangasinan (Merket på kartet med grønn linje)
ca. 6timer i stor turbuss med aircon, TV og alt...
Edited by ZukiJack, 18 July 2008 - 18:49.
