26.12.2009, 02:09
<b>Hei, </b>
Vil du høre om nye opplevelser for en nybakt G-vogneier?
Om "forventninger som innfris" med nyrestaurert 460. Om de vanlige, nervøse dagene umiddelbart etter signert kontrakt. Så til slutt hjemtur, i godt driv i 30-40 cm relativt ubrøyta nysnø, fra langt nord og vest ved kanten av Hardangervidda.
Men tillat først en snar-omvei. For G-interessen, mener jeg. Vekket ble den en aller annen gang på slutten av midten av andre halvdel av forrige århundre. En kliss ny G brummet forbi og parkerte hos hyttenaboen. Kongeblå, CH-registrert, og naturligvis rattet av en velsituert. "For en vinterbil", tenkte jeg. "... og super til å dra opp en tung båt på stranda med", eller... Etter å ha tatt herligheten i øyseyn, bestemte jeg kjapt at en eller annen gang så skulle en slik doning bli <i>min</i>. Blå, sef. Det tok kun 27,5 år før d ble realitet.
Nå-tid. Etter konstruktive samtaler med Roar, Kragerø, ble det fokus på Fosen, Sør Trøndelag. Stian Bilkar bydde på hyggelig dekksparking på et fint 460-emne. 9 seters 86-mod 300GD LWB, SST IC, i teknisk nyoverhalt stand, lovlig kufanger, ekstralys, mm. Kort sagt en G "med alt på stell" i øvre prisskikt.
All rust skulle tas tas, tektylering, fikse diff`er, nye lagre, inn med Roars ny-gamle 5-trinns kasse og ny clutch, 463-dieseltank, gode Cooper Disco 245/65/17 på 463 8,5" x 17" felger, 30 mm spacere, retting av bulker, opplakk med original blåfarge, klarlakk, i tillegg til laaang liste over andre utbedringer.
Bombe. Det ble handel. Overtakelse ettermidd 2 dager før jul på Stovner i Oslo, av alle steder. Oppgjør på kafe, midt i julerushet. Hjem i 8-9 blå, snøværs-grader. Mil med smil, heter det. Det stemmer.
Nybegynner-uflaksen viste seg allerede etter 6 mil. Seriøs oljelekkasje, og div diesellekk. Godt med medlemsskap i Falch. Olje over halve bilen (ufattelig at 1-2 liter kan grise ned så mye). Redning sent på kvelden. Motorvask. Oppstart igjen, diagnose. Toppdekselpakning. Returslager og greier. Rådyr taxitur hjem. Ringe og ordne deler på BOS, ikke lett med service der i gården. Men ingen andre verksteder i 60 km omkrets hadde tid en dag før jul. Rimelig det?! Det fikk bli tøff debut for DIY. Med no problem-innstilling. Taue G med lastebil bort til en kompis (over 2 tonn bil er tungt på glatta, skal jeg si). Fiksa problemene mer eller mindre selv, innpakket som eskimo. Gjennomføring med resultat svekker ikke akkurat selvtilliten.
Så på tur i "ny" G. Laste opp bilen lille julaften, bound for Vegglifjell. Ufattelig hva den rommer av folk og pakker! Mer enn 20 mil på strak arm i snøværet. 13 kuldegrader. Hjemreise 1. dag på kvelden.
Ikke visste jeg at det å kjøre tilnærmet vibrasjonsfri 460 i 70-80-90 langs norske vinterveier var så til de grader gøy. Forbikjøringer, (ja, da, det er galskap...). Fulgte også bak en tilfeldig annen G- et stykke (han hilste forøvrig ikke, hverken med blinklys eller annet). Men det gikk så det peip i Fjellstad-turbo`n.
Og endelig. Inne i byen lå det to riskokere i hver sin grøft. Gjett to ganger hvem som dro dem opp med den største selvfølgelighet. Intet slår firhjuls- og slepetau. Skulle nesten vært på blå resept.
Så heretter, uansett kuldegrader, blir fettpressa og verktøykassa, og manual brukt flittig, men også vask og polish. Bil til hverdag og fest. 90-10, vei og uvei. Jo mer snø, vaskebrett, og glatt, jo bedre. 26 år gammel, herlig velholdt G, er rett og slett gøy. Tenker på at andre biler blir spiker etter ca 15, her sitter jeg å cruiser i forbilledlig førermiljø, med alle de særhetene og kvalitetene en G har.
At jeg ikke har gjort dette før.
Hilsen Blåmann G
Åsgårdstrand
Vil du høre om nye opplevelser for en nybakt G-vogneier?
Om "forventninger som innfris" med nyrestaurert 460. Om de vanlige, nervøse dagene umiddelbart etter signert kontrakt. Så til slutt hjemtur, i godt driv i 30-40 cm relativt ubrøyta nysnø, fra langt nord og vest ved kanten av Hardangervidda.
Men tillat først en snar-omvei. For G-interessen, mener jeg. Vekket ble den en aller annen gang på slutten av midten av andre halvdel av forrige århundre. En kliss ny G brummet forbi og parkerte hos hyttenaboen. Kongeblå, CH-registrert, og naturligvis rattet av en velsituert. "For en vinterbil", tenkte jeg. "... og super til å dra opp en tung båt på stranda med", eller... Etter å ha tatt herligheten i øyseyn, bestemte jeg kjapt at en eller annen gang så skulle en slik doning bli <i>min</i>. Blå, sef. Det tok kun 27,5 år før d ble realitet.
Nå-tid. Etter konstruktive samtaler med Roar, Kragerø, ble det fokus på Fosen, Sør Trøndelag. Stian Bilkar bydde på hyggelig dekksparking på et fint 460-emne. 9 seters 86-mod 300GD LWB, SST IC, i teknisk nyoverhalt stand, lovlig kufanger, ekstralys, mm. Kort sagt en G "med alt på stell" i øvre prisskikt.
All rust skulle tas tas, tektylering, fikse diff`er, nye lagre, inn med Roars ny-gamle 5-trinns kasse og ny clutch, 463-dieseltank, gode Cooper Disco 245/65/17 på 463 8,5" x 17" felger, 30 mm spacere, retting av bulker, opplakk med original blåfarge, klarlakk, i tillegg til laaang liste over andre utbedringer.
Bombe. Det ble handel. Overtakelse ettermidd 2 dager før jul på Stovner i Oslo, av alle steder. Oppgjør på kafe, midt i julerushet. Hjem i 8-9 blå, snøværs-grader. Mil med smil, heter det. Det stemmer.
Nybegynner-uflaksen viste seg allerede etter 6 mil. Seriøs oljelekkasje, og div diesellekk. Godt med medlemsskap i Falch. Olje over halve bilen (ufattelig at 1-2 liter kan grise ned så mye). Redning sent på kvelden. Motorvask. Oppstart igjen, diagnose. Toppdekselpakning. Returslager og greier. Rådyr taxitur hjem. Ringe og ordne deler på BOS, ikke lett med service der i gården. Men ingen andre verksteder i 60 km omkrets hadde tid en dag før jul. Rimelig det?! Det fikk bli tøff debut for DIY. Med no problem-innstilling. Taue G med lastebil bort til en kompis (over 2 tonn bil er tungt på glatta, skal jeg si). Fiksa problemene mer eller mindre selv, innpakket som eskimo. Gjennomføring med resultat svekker ikke akkurat selvtilliten.
Så på tur i "ny" G. Laste opp bilen lille julaften, bound for Vegglifjell. Ufattelig hva den rommer av folk og pakker! Mer enn 20 mil på strak arm i snøværet. 13 kuldegrader. Hjemreise 1. dag på kvelden.
Ikke visste jeg at det å kjøre tilnærmet vibrasjonsfri 460 i 70-80-90 langs norske vinterveier var så til de grader gøy. Forbikjøringer, (ja, da, det er galskap...). Fulgte også bak en tilfeldig annen G- et stykke (han hilste forøvrig ikke, hverken med blinklys eller annet). Men det gikk så det peip i Fjellstad-turbo`n.
Og endelig. Inne i byen lå det to riskokere i hver sin grøft. Gjett to ganger hvem som dro dem opp med den største selvfølgelighet. Intet slår firhjuls- og slepetau. Skulle nesten vært på blå resept.
Så heretter, uansett kuldegrader, blir fettpressa og verktøykassa, og manual brukt flittig, men også vask og polish. Bil til hverdag og fest. 90-10, vei og uvei. Jo mer snø, vaskebrett, og glatt, jo bedre. 26 år gammel, herlig velholdt G, er rett og slett gøy. Tenker på at andre biler blir spiker etter ca 15, her sitter jeg å cruiser i forbilledlig førermiljø, med alle de særhetene og kvalitetene en G har.
At jeg ikke har gjort dette før.
Hilsen Blåmann G
Åsgårdstrand
Sølvpilen

