23.10.2009, 22:20
Som et à propos til Horch's hjertesukk i en annen tråd begynte jeg å tenke litt over hva ulike komponenter kalles, og hvor lett det er å bli misforstått, f.eks. når man bestiller deler. Fagterminologi er noe for seg selv, og språkforskerne er neppe de rette til å veilede bestandig. (For 12-13 år siden ble en venn av meg omskolert, og havnet på EDB-skolen, der han lærte å bruke PD. Det var ikke lov å si PC, for på norsk skulle det hete personlig datamaskin, dermed basta!)
For meg består styreinnretningen på Geländewagen av ratt, rattstamme med universalledd, styresnekke, pitmanarm, styrestag, styrearmer forbundet med knokkelhus (som svinger rundt kingbolter med dertil hørende lagere) og parallellstag. Styrestaget og parallellstaget er forsynt med endeledd.
Motoren har veivaksel, råder, krysspinner osv., og er det en bensinutgave av eldre årgang har den forgasser, ikke "gasser". Bak motoren sitter en clutch, selv om sjåførlæreren min insisterte på at den het kobling da jeg tok utvidet førerkort på åttitallet. Nå er det mange som skriver kløtsj, en form som også finnes i ordlistene.
Norsk bilterminologi er fra gammelt av influert av amerikansk, og senere har svensk, tysk og engelsk hjulpet til å skape forvirring.
Synspunkter?
For meg består styreinnretningen på Geländewagen av ratt, rattstamme med universalledd, styresnekke, pitmanarm, styrestag, styrearmer forbundet med knokkelhus (som svinger rundt kingbolter med dertil hørende lagere) og parallellstag. Styrestaget og parallellstaget er forsynt med endeledd.
Motoren har veivaksel, råder, krysspinner osv., og er det en bensinutgave av eldre årgang har den forgasser, ikke "gasser". Bak motoren sitter en clutch, selv om sjåførlæreren min insisterte på at den het kobling da jeg tok utvidet førerkort på åttitallet. Nå er det mange som skriver kløtsj, en form som også finnes i ordlistene.
Norsk bilterminologi er fra gammelt av influert av amerikansk, og senere har svensk, tysk og engelsk hjulpet til å skape forvirring.
Synspunkter?
Øyvind
<i>-man kan ikke lese seg til praktisk erfaring</i>
<i>-man kan ikke lese seg til praktisk erfaring</i>

