Levetiden på en Geländewagen ramme?

[GSWBC]

Hvor lenge holder en G-ramme? Vurdere å kjøpe en 460 1979 Modell bygget om til 463
1993 modell. Hvis man ser bort ifra rust, hvor lenge varer en ramme. Blir de ikke f.eks.
myke i stålet etter hvert. Har ikke så god kunnskap om levetiden/holdbarhet på stål.

- Har Lyst på Geländewagen…

[stig1804]

Her er en oversikt over byttedeler på ramma. Mest utsatt for rust er vel støtdemperfestene bak, som kan byttes.
http://www.mb-g.de/gdaten/thread.php?id=201

[Tjærand]

Vil tro at G-ramma overlever en god del karosserier.
Levetiden på stål kan du nok telle i generasjoner hvis det blir godt vedlikeholdt.

Bare tenk på den sinnsyke mengden stålkonstruksjoner som ble bygd av tyske turister under krigen som er i daglig drift på diverse kystfort og andre militære installasjoner. For ikke å snakke om gamle lastebiler og GMC'er og slikt.
G-ramma er også behandlet med voks og diverse belegg, og jeg har aldri hørt om en G med rust i ramma.

300GD STT 33"

[Iver460]

Jeg har sett en 21 år gammel G-wagen-ramme kuttet opp og gjort klar for ombygging. Innvendig fantes det ikke spor av rust, voksen som var lagt der fra fabrikk i 1983 var fremdeles myk og fin, og det var rikelig av den. Så lenge ramma har vært forskånet for store kolisjoner, ombyggingen har vært gjort av en som har peiling på det osv tror jeg ramma lever leeeeeeeenge!

300 GD Cab 32"
280 GE LWB

[ATK]

Hei. Jeg fikk lyst til å komme med noen generelle betraktinger om holdbarheten i stål.
Stål er et materiale som er veldig holdbart hva egenskaper angår. For å endre egenskapene til materialet må man varme det opp. Temperaturer under 500 grader Celsius betyr ingenting. De fleste stål vil ikke forandre seg før ved ca 600 gr Celsius. De fleste stål som brukes på steder som krever en viss styrke er varmebehandlet for å oppnå rett tilstand (herding m.m.). Stål rett ifra støp er ikke brukbart til noe. De må varmebehandles. Det er egenskapene fra denne type varmebehandling som kan endres ved oppvarming fra 500-600 gr Celsius og oppover.
Andre varmepåvirkninger som forandrer egenskapene i stålet er SVEISING! Alt for mange som "kan sveise" har ikke noen forståelse for hva som skjer med materialet når de sveiser. Husk at sveising innebærer smelting av metallet og veldig hurtig nedkjøling etter at elektroden slukkes. Kort fortalt endres strukturen i stålet til noe som er potensielt livsfarlig.
Tidlig i sveisingens barndom brakk flere tankskip av på midten og sank fordi sveisene sprakk. De som bygde båtene hadde ikke lært nok om sveisingens påvirkning på stål.
Tretthetsbrudd oppstår ofte i "dårlige" sveiser.
Moralen er: stål er fine greier så lenge det ikke blir behandlet på en utrygg måte. Ellers vil stålet leve "evig" som tidligere på pekt.
Ikke la hvem som helst sette i gang med sveising og varming.

[Iver460]

<blockquote id="quote"><font size="1" id="quote"><b id="quote">Kopi av melding:</b id="quote"></font id="quote"><table border="0" id="quote"><tr id="quote"><td class="quote" id="quote"><font size="1" id="quote">Moralen er: stål er fine greier så lenge det ikke blir behandlet på en utrygg måte. Ellers vil stålet leve "evig" som tidligere på pekt.
Ikke la hvem som helst sette i gang med sveising og varming.

<i><div align="right">Opprinnelig postet av ATK</div id="right"></i>
</td id="quote"></tr id="quote"></table id="quote"></blockquote id="quote"><font size="2" id="quote"></font id="quote">

Derfor skjønner jeg meg ikke på de som vil "spare penger" og lurer på å bygge om Geländvogna si i Polen. Få en av de som har PEILING i Norge til å gjøre det!!

300 GD Cab 32"
280 GE LWB

[Tjærand]

Høres fornuftig ut det der. Har sett en del "rustfrie" eksosanlegg som har fått sveiseskjøter redusert til kjeks i løpet at få år...

300GD STT 33"

[junkern]

Bare for å skyte litt liv i denne diskusjonen igjen. Etter å ha tatt ut motoren i min 280GE, fant jeg noe jeg aldri har sett på g-wagen før, nemlig RAMMERUST!

Jeg er også rimelig sikker på at det er flere der ute som har denne rusten uten å vite om det. På bilen min hvor alt er orginalt, så ligger eksosanlegget fra motoren så nærme rammevangen fra motoren og litt bak for skjøten mellom motor/automat at rustbeskyttelsen har blitt brent bort pga. for mye varme fra eksosen. Resultatet er at stålet har vært ubeskyttet og det er nå et hull på ca. 3-4 kvadratcm på baksiden av ramma. Nå er det forholdsvis enkelt for meg å komme til når motoren og alt er ute, men jeg tror ikke man greier å lokalisere dette uten å demontere fremre del av eksosanlegget. Ellers er det altfor trangt. Det er mulig man kan se hvordan beskyttelsen ser ut hvis man kommer til med en lommelykt. Vil anbefale alle 280GE-eiere om å sjekke dette, jeg vet ikke om det er spesielt for bilen min, det virker som det er orginal rustbeskyttelse på bilen, men at det rett og slett er for lite klaring mellom det orginale eksosanlegget og rammevangen foran. Det er værst rundt y-leddet og oppover.

Her er et bilde av hvordan partiet så ut da jeg tok ut motoren. Jeg har nå banket og gravd med div. verktøy, og skaden er ikke ubetydelig. Skal prøve å få sveisa det i morgen.

<img src='http://www.offroad.no/snitz/uploaded/junkern/Motorbtytte g-wagen2 004.jpg' border='0' alt='user posted image'>
Sett forfra, så er det rammevangen på venstre side som er angrepet. Ramma er strøken ellers, flott under beskyttelsen, men akkur at rundt y-leddet er det ikke noe bra.

<img src='http://www.offroad.no/snitz/uploaded/junkern/Motorbtytte g-wagen2 005.jpg' border='0' alt='user posted image'>


Jeg tror problemet er mindre på diesel-wagen, for da går det bare ett rør fra motoren og ned. Det er nok trangere på bensin-wagen i og med at det går to rør ned som skjøtes sammen til ett under bilen.

Skal ta noen bilder i morgen av hvordan det kan se ut etter litt mer banking og sliping.

[junkern]

<blockquote id="quote"><font size="1" id="quote"><b id="quote">Kopi av melding:</b id="quote"></font id="quote"><table border="0" id="quote"><tr id="quote"><td class="quote" id="quote"><font size="1" id="quote">Litt interessant at det ble litt liv her igjen. Siden sist oppdaget jeg seriøst rustangrep på en 15 år gammel pick-up jeg har(ikke GD). Når det gjelder levetid på rammer; min mening er at alt avhenger av korrosjonsbeskyttelse. Levetid vil variere sterkt med graden av korrosjonsbeskyttelse.(Ja, jeg vet det er selvinnlysende, nevner det allikevel).

Et av problemene med rammekonstruksjonene er at de tildels er lukket slik at inspeksjon er vanskelig. Man kan benytte seg av tykkelses måling med ultralyd om man tror korrosjonen er alvorlig. Om dette er nødvendig blir det vel opp til den enkelte å avgjøre.

Når det gjelder sveising så er det sikkert mange som er enig i at det er komplekse greier. I den industrien jeg har erfaring fra så er det ingen som sveiser uten sveisespesifikasjoner og prosedyrer. Alle sveiserne har sertifikat som viser at de kan gjennom føre sveiser i h.h. til krav. Varmebehandling av stålet etter sveisingen er heller regelen enn unntaket. Jeg vet også at sveising i lavlegerte konstruksjon stål ikke nødvendigvis trenger varmebehandling, men dette kommer frem i sveiseprosedyrene for det aktuelle stålet. Poenget i mitt forrige innlegg var at det er vrient å vite hva som skjer når man tenner en elektrode og sveiser. For å finne ut av dette må man teste egenskapene til sveisen, det er dette som blir gjort i forbindelse med utvikling av sveiseprosedyrer. Såvidt jeg vet godtar ikke Biltilsynet sveisereperasjoner på rammekonstruksjoner uten at sveisingen blir dokumentert godt nok. I utgangspunktet er det bare bilfabrikantene som kan fortelle hvilket stål som er brukt i rammene og hvordan det kan sveises. De har gjort de nødvendige tester for å finne sveiseprosedyrer for sine rammer.

I dag er sveiseteknologien kommet et stykke på vei, det er utrolig hvor mye som kan sveises når man vet hva man gjør. Uten den nødvendige kunnskap er sveising og varmebehandling fremdeles potensielt livsfarlig.

Med respekt til alle debatanter i dette forum;

MVH ATK

<i><div align="right">Opprinnelig postet av ATK</div id="right"></i>
</td id="quote"></tr id="quote"></table id="quote"></blockquote id="quote"><font size="2" id="quote"></font id="quote">

Du har nok helt sikkert rett.

Når det er sagt, så tror jeg nok at hva man sveiser har veldig mye å si.

Jeg tror nok ikke at det er veldig alvorlig å sveise litt i ramma uten å forhåndsvarme osv. Jeg betviler sterk at det blir gjort på karroseriverksteder osv. også som rustsveiser rammer. Men hadde man vært sveiser for NASA el.li., så hadde nok saken vært en litt annen.

Jeg skal se om jeg rekker å sveise ramma i morgen, og da vil jeg nok bare slipe rent rundt det aktuelle stedet, og legge en liten bit utenpå. Tror det er fornuftig å punkte i første omgang for å minimere den lokale oppvarmingen.

[ATK]

Litt interessant at det ble litt liv her igjen. Siden sist oppdaget jeg seriøst rustangrep på en 15 år gammel pick-up jeg har(ikke GD). Når det gjelder levetid på rammer; min mening er at alt avhenger av korrosjonsbeskyttelse. Levetid vil variere sterkt med graden av korrosjonsbeskyttelse.(Ja, jeg vet det er selvinnlysende, nevner det allikevel).

Et av problemene med rammekonstruksjonene er at de tildels er lukket slik at inspeksjon er vanskelig. Man kan benytte seg av tykkelses måling med ultralyd om man tror korrosjonen er alvorlig. Om dette er nødvendig blir det vel opp til den enkelte å avgjøre.

Når det gjelder sveising så er det sikkert mange som er enig i at det er komplekse greier. I den industrien jeg har erfaring fra så er det ingen som sveiser uten sveisespesifikasjoner og prosedyrer. Alle sveiserne har sertifikat som viser at de kan gjennom føre sveiser i h.h. til krav. Varmebehandling av stålet etter sveisingen er heller regelen enn unntaket. Jeg vet også at sveising i lavlegerte konstruksjon stål ikke nødvendigvis trenger varmebehandling, men dette kommer frem i sveiseprosedyrene for det aktuelle stålet. Poenget i mitt forrige innlegg var at det er vrient å vite hva som skjer når man tenner en elektrode og sveiser. For å finne ut av dette må man teste egenskapene til sveisen, det er dette som blir gjort i forbindelse med utvikling av sveiseprosedyrer. Såvidt jeg vet godtar ikke Biltilsynet sveisereperasjoner på rammekonstruksjoner uten at sveisingen blir dokumentert godt nok. I utgangspunktet er det bare bilfabrikantene som kan fortelle hvilket stål som er brukt i rammene og hvordan det kan sveises. De har gjort de nødvendige tester for å finne sveiseprosedyrer for sine rammer.

I dag er sveiseteknologien kommet et stykke på vei, det er utrolig hvor mye som kan sveises når man vet hva man gjør. Uten den nødvendige kunnskap er sveising og varmebehandling fremdeles potensielt livsfarlig.

Med respekt til alle debatanter i dette forum;

MVH ATK

[Preusse]

Min er 15 år gammel, og da jeg først fik tørt fedtet af, stod den som ny, sålænge man ikke har været indblandet i kollision

Formand for Gelaendewagen.dk

[ogumodo]

<blockquote id="quote"><font size="1" id="quote"><b id="quote">Kopi av melding:</b id="quote"></font id="quote"><table border="0" id="quote"><tr id="quote"><td class="quote" id="quote"><font size="1" id="quote">Andre varmepåvirkninger som forandrer egenskapene i stålet er SVEISING! Alt for mange som "kan sveise" har ikke noen forståelse for hva som skjer med materialet når de sveiser. Husk at sveising innebærer smelting av metallet og veldig hurtig nedkjøling etter at elektroden slukkes. Kort fortalt endres strukturen i stålet til noe som er potensielt livsfarlig.
Tidlig i sveisingens barndom brakk flere tankskip av på midten og sank fordi sveisene sprakk. De som bygde båtene hadde ikke lært nok om sveisingens påvirkning på stål.
Tretthetsbrudd oppstår ofte i "dårlige" sveiser.</td id="quote"></tr id="quote"></table id="quote"></blockquote id="quote"><font size="2" id="quote"></font id="quote">

Etter 2. verdenskrig ble det levert en haug med masseproduserte båter fra USA til Europa som hjelp til oppbygging etter krigen. Liberty skipene.
Det var inntil da vanlig å klinke båter. Men mengden som skulle bygges var så stor at det krevde effektivisering, og man sveiset båtene istedet.
Det ble bygget mer enn 4000 skip; 25 % fikk vesentlige sprekkskader, 24 av disse fikk sprekker som løp over hele dekksbredden og 8 brakk i to.

Det ble da selvsagt forsket mye på årsaker og utviklet stålkvaliteter som var bedre egnet for sveising. Jeg tror det er langt fra vanlig å etterbehandle sveiser i dag. Selvsagt er en sveis et potensielt svakt punkt, men det må tas med i beregningen av styrken i form av ekstra matriale, og ikke varmebehandling av sveisen.

Tretthetsbrudd kommer av sykliske belastninger som over tid vil svekke stålet til det knekker. Et spørsmål om Design / Styrkeberegninger.

Båtene som knakk i to fikk<b> sprøbrudd</b> som kommer av at stål har en omslagstemperatur der det plutselig blir sprøtt. Typisk 20-30 minusgrader.

Jeg mener at sveiser du noenlunde "pene" sveiser og sikrer god innbrenning i matrialet og tenker på jevne overganger og unngår spenningskonsentrasjoner (f.eks skarpe hjørner); skal det mye til før det blir livsfarlig å sveise småhull i G-ramma. Som regel engster man seg for mye!!

[jeeplt-1]

Hmm det er første gangen jeg har sett rust på g wagen ramme.

Men eksosen som går nærme rammen er ikke bra.

Hadde en landcruiser for noen år siden. der hvor eksosanlegget var nærme rammen rustet det store hull måtte bytte ut 3,5meter innvendig av ramma på den...
.


Min 463 er 1980 modell. med 98 utstyr.:D:D den var det ikke en rust flekk på rammen da den ble plukket ned for karosseri bytte.

Så jeg tror du kan trygt kjøpe en 1979 modell dersom den ser grei ut.
I rammen.






http://powerboat.nu/
http://jeep.arendal.nu/gallery/
6.2 Beers to get Naked ,13 Beers to get Invisible,18 Beers to get Bullet |
| Proof, 23 Beers to become Super Man

[Tore M]

Det er karbonekvivalenten som bestemmer sveisbarheten til stålene. Karboninnholdet er så lavt i rammene på biler generelt at de vil IKKE la seg herde av rask avkjøling. Det er ikke nødvendig å varmebehandle en slik sveis. Det stilles derimot større krav til materialer i dag og mye av det som sveises til f.eks offshore er spesielle materialer som krever spesielle tiltak (les forvarming, spenningsgløding, sveiseprosedyrer osv.) Dere må ikke blande dette sammen med det som skal sveises på biler. BT godkjenner det som regel hvis det er en sertifisert sveiser som utfører sveisinga. En sertifisert sveiser har som regel ikke kunnskap for å lage sveiseprosedyrer etc. Det er her mer snakk om fagmessig utførelse av sveisearbeidet.

Garasje: http://www.offroad.no/garage.asp?Page=ShowID&id=1417
<img src='http://www.offroad.no/snitz/uploaded/Tore M/signK5.jpg' border='0' alt='user posted image'>

- '95 Explorer
- '78 Blazer K5

[junkern]

<blockquote id="quote"><font size="1" id="quote"><b id="quote">Kopi av melding:</b id="quote"></font id="quote"><table border="0" id="quote"><tr id="quote"><td class="quote" id="quote"><font size="1" id="quote">Jeg tror jeg skal komme med et siste innlegg på dette temaet sett ut fra min erfaring fra industrien. Jeg er nå studnt(eldst i klassen) men har jobba på verksted og kontor i forbindelse med reperasjon og vedlikehold av utstyr til Nordsjøen. Jeg fant ut at jeg ville lære mer om material og sveising o.l. Grunnen til at firmaet jeg jobbet for utviklet sveiseprosedyrer er at egenskapen på en sveist del må være kjent. I en konstruksjon/del må vi vite alt om styrken slik at vi vet hvor mye konstruksjonen/delen kan belastes. En sveis har en annen struktur en grunnmaterialet og dermed andre egenskaper.
Kort fortalt er en sveiseprosedyre en oppskrift som må følges for at egenskaper som styrke osv er forutsigbare.
Det finnes mange variabler som innvirker på egenskapene i sveisen; grunnmaterialet, tilsettmateriale, dekke på elektrode(pinnesveising), dekkgass(div), varmebehandling eller ikke, elektrodetype(TIG), strømstyrke, spenning og annet.
Når vi har funnet variablene vi vil bruke, sveiser vi en prøve. Denne prøven tester vi for å se om den tilfredstiller de krav vi stiller. Testene spesifiseres i den/de standardene som dekker anvendelsesområdet vårt. Det kan handle om strekkprøving(styrke), skårslagseighetsprøving(finner i hvilket temperaturområde sprøbrudd oppstår), hardhetsprøving, bøyeprøver m.m.
Når vi er fornøyd med egenskapene i sveisen kan vi si at vi har en sveiseprosedyre. Så lenge vi bruker oppskriften vi har funnet, kjenner vi egenskapen til sveisen.
Det finnes deler og konstruksjoner hvor det er nøye å vite alt om styrke og andre steder hvor det ikke har så stor betydning.
Hva som sveises og ikke sveises blir opp til den enkelte. Hva de forskjellige godkjenningsmyndigheter godkjenner av sveising blir opp til dem.
Min hensikt med å skrive innlegg er å prøve å vise at uten testing vet man ikke hvilke egenskaper sveisen har. Det kan gå bra men det kan også gå svært dårlig når man sveiser uten prosedyrer.
Jeg tror det snakkes om rundt 50.000,- for å dekke inn alle kostnader for å utvikle sveiseprosedyrer, jeg er fullstendig enig i at det ikke er mulig for oss vanlige bilinteresserte å lage en prosedyre. Men hva har produsenten av bilene og deres norske representanter tilgjengelig? Det kan være mulig å få en dialog med dem om nødvendig.
Jeg tror jeg gir meg med dette.

MVH ATK

<i><div align="right">Opprinnelig postet av ATK</div id="right"></i>
</td id="quote"></tr id="quote"></table id="quote"></blockquote id="quote"><font size="2" id="quote"></font id="quote">

Jeg tror at til syvende og sist, så er det ikke nødvendig med noe sveiseprosedyrer til sveising av bilrammer flest. Jeg mener ikke å gjøre meg vrang i forhold til deg som helt sikkert kan mer enn meg om sveising, men når alt kommer til alt, så har jeg enda ikke sett en bil knekke pga. ramme som er sveist på feil måte. Jeg tror ikke dette problemet er så stort, og samarbeid med importører/fabrikk kan man bare glemme (de er en gjeng idioter omtrent alle sammen uansett merke). Jeg hadde en gammel LandCruiser hvor omtrent alt fra hjuloppheng og bakover måtte lages nytt. Der gikk det med ganske mange timer og mye friskt stål, og til tross for det så overlevde den all julinga den fikk i skogen. Nå kjenner ikke jeg til alle som har sveisa rammene rundt omkring, men har inntrykk av at en rustsveisa ramme er mye bedre enn en rusten ramme (og de er det mange av), selv om egenskapet i stålet blir endret etter sveising så tror jeg det er helt ubetydelig.

[ATK]

Jeg tror jeg skal komme med et siste innlegg på dette temaet sett ut fra min erfaring fra industrien. Jeg er nå studnt(eldst i klassen) men har jobba på verksted og kontor i forbindelse med reperasjon og vedlikehold av utstyr til Nordsjøen. Jeg fant ut at jeg ville lære mer om material og sveising o.l. Grunnen til at firmaet jeg jobbet for utviklet sveiseprosedyrer er at egenskapen på en sveist del må være kjent. I en konstruksjon/del må vi vite alt om styrken slik at vi vet hvor mye konstruksjonen/delen kan belastes. En sveis har en annen struktur en grunnmaterialet og dermed andre egenskaper.
Kort fortalt er en sveiseprosedyre en oppskrift som må følges for at egenskaper som styrke osv er forutsigbare.
Det finnes mange variabler som innvirker på egenskapene i sveisen; grunnmaterialet, tilsettmateriale, dekke på elektrode(pinnesveising), dekkgass(div), varmebehandling eller ikke, elektrodetype(TIG), strømstyrke, spenning og annet.
Når vi har funnet variablene vi vil bruke, sveiser vi en prøve. Denne prøven tester vi for å se om den tilfredstiller de krav vi stiller. Testene spesifiseres i den/de standardene som dekker anvendelsesområdet vårt. Det kan handle om strekkprøving(styrke), skårslagseighetsprøving(finner i hvilket temperaturområde sprøbrudd oppstår), hardhetsprøving, bøyeprøver m.m.
Når vi er fornøyd med egenskapene i sveisen kan vi si at vi har en sveiseprosedyre. Så lenge vi bruker oppskriften vi har funnet, kjenner vi egenskapen til sveisen.
Det finnes deler og konstruksjoner hvor det er nøye å vite alt om styrke og andre steder hvor det ikke har så stor betydning.
Hva som sveises og ikke sveises blir opp til den enkelte. Hva de forskjellige godkjenningsmyndigheter godkjenner av sveising blir opp til dem.
Min hensikt med å skrive innlegg er å prøve å vise at uten testing vet man ikke hvilke egenskaper sveisen har. Det kan gå bra men det kan også gå svært dårlig når man sveiser uten prosedyrer.
Jeg tror det snakkes om rundt 50.000,- for å dekke inn alle kostnader for å utvikle sveiseprosedyrer, jeg er fullstendig enig i at det ikke er mulig for oss vanlige bilinteresserte å lage en prosedyre. Men hva har produsenten av bilene og deres norske representanter tilgjengelig? Det kan være mulig å få en dialog med dem om nødvendig.
Jeg tror jeg gir meg med dette.

MVH ATK