17.01.2006, 00:00
"Relativitetsteorien
Innen fysikk benyttes relativitetsteorien for å beskrive hvordan naturen oppfører seg ved ekstreme hastigheter eller gravitasjonsfelt. Man skiller gjerne mellom den spesielle og den generelle relativitetsteorien. Førstnevnte beskriver forhold som angår observatører som beveger seg i forhold til hverandre, mens sistnevnte egentlig er en teori om gravitasjonskraften.
Relativitetsteorien ble resultatet av et prosjekt innen fysikken på slutten av 1800-tallet som gikk ut på å forene Maxwells elektromagnetisme og Newtons mekanikk. I den prosessen tårnet det seg opp en rekke teoretiske problemer. En løsning som skulle få omfattende ringvirkninger ble publisert i 1905 under tittelen "Zur Elektrodynamik bewegter Körper". Artikkelen kom ut i fysikkjournalen "Annalen der Physik", og forfatteren het Albert Einstein.
I følge Einstein selv bygger teorien på to postulater:
Relativitetsprinsippet som sier at de samme naturlovene gjelder i alle treghetsystemer.
Prinsippet om den konstante lysfarten som innebærer at lysfarten i vakuum er nøyaktig den samme for alle observatører, uavhengig av bevegelsestilstanden.
I Artikkelen viser Einstein at det er mulig å flette elektromagnetismen sammen med resten av fysikken uten å støte på selvmotsigelser, hvis man tar utgangspunkt i disse to prinsippene. Det første prinsippet ble første gang formulert av Galileo Galilei.
Dersom relativitetsteorien skulle aksepteres, måtte mange av det nittende århundrets vedtatte sannheter forkastes. Av det som havnet på skraphaugen var blant annet gyldigheten av Newtons mekanikk og forestillingene om absolutt tid og rom. Også den lysbærende eteren ble overflødig, for i relativitetsteorien var det ikke plass til noe målbart lysmedium.
Noen snedige konsekvenser av relativitetsteorien er tidsdilatasjon, lengdekontraksjon, tvillingparadokset og sammenhengen mellom masse og energi ().
I dag er relativitetsteorien eksperimentelt bekreftet blant annet i partikkelakseleratorer."
Innen fysikk benyttes relativitetsteorien for å beskrive hvordan naturen oppfører seg ved ekstreme hastigheter eller gravitasjonsfelt. Man skiller gjerne mellom den spesielle og den generelle relativitetsteorien. Førstnevnte beskriver forhold som angår observatører som beveger seg i forhold til hverandre, mens sistnevnte egentlig er en teori om gravitasjonskraften.
Relativitetsteorien ble resultatet av et prosjekt innen fysikken på slutten av 1800-tallet som gikk ut på å forene Maxwells elektromagnetisme og Newtons mekanikk. I den prosessen tårnet det seg opp en rekke teoretiske problemer. En løsning som skulle få omfattende ringvirkninger ble publisert i 1905 under tittelen "Zur Elektrodynamik bewegter Körper". Artikkelen kom ut i fysikkjournalen "Annalen der Physik", og forfatteren het Albert Einstein.
I følge Einstein selv bygger teorien på to postulater:
Relativitetsprinsippet som sier at de samme naturlovene gjelder i alle treghetsystemer.
Prinsippet om den konstante lysfarten som innebærer at lysfarten i vakuum er nøyaktig den samme for alle observatører, uavhengig av bevegelsestilstanden.
I Artikkelen viser Einstein at det er mulig å flette elektromagnetismen sammen med resten av fysikken uten å støte på selvmotsigelser, hvis man tar utgangspunkt i disse to prinsippene. Det første prinsippet ble første gang formulert av Galileo Galilei.
Dersom relativitetsteorien skulle aksepteres, måtte mange av det nittende århundrets vedtatte sannheter forkastes. Av det som havnet på skraphaugen var blant annet gyldigheten av Newtons mekanikk og forestillingene om absolutt tid og rom. Også den lysbærende eteren ble overflødig, for i relativitetsteorien var det ikke plass til noe målbart lysmedium.
Noen snedige konsekvenser av relativitetsteorien er tidsdilatasjon, lengdekontraksjon, tvillingparadokset og sammenhengen mellom masse og energi ().
I dag er relativitetsteorien eksperimentelt bekreftet blant annet i partikkelakseleratorer."

