19.01.2006, 00:00
<blockquote id="quote"><font size="1" id="quote"><b id="quote">Kopi av melding:</b id="quote"></font id="quote"><table border="0" id="quote"><tr id="quote"><td class="quote" id="quote"><font size="1" id="quote">Det er riktig. Er man gift blir man også automatisk far til barnet.
Så hvis kjerringa har vært på julebord og hygget seg litt ekstra kan du risikere og være juridisk far til et barn som ikke er ditt.
Dette blir jo ikke oppdaget i de fleste tilfeller, men hvis det kommer ut en mulattunge hjelper det ikke å påpeke at man ikke er neger...![[Bilde: smile.gif]](http://www.offroad.no/forum/style_emoticons/<#EMO_DIR#>/smile.gif)
Da er det full rulle med rettsaker, barnebidrag osv til du har en rettskraftig dom på at man ikke er far til barnet.
I mitt tilfelle nektet mor samvær selv om jeg/vi hadde delt foreldreansvar...![[Bilde: mad.gif]](http://www.offroad.no/forum/style_emoticons/<#EMO_DIR#>/mad.gif)
Nothing compares to cubic inches!
<i><div align="right">Opprinnelig postet av Buggen</div id="right"></i>
</td id="quote"></tr id="quote"></table id="quote"></blockquote id="quote"><font size="2" id="quote"></font id="quote">
Ja... Det er sånn du tror det ikke før du får se det opplegg...
Har vært borti myye rart, spesielt bidragsmessig, men den saken jeg vet om som tar kaken er om en bekjent som ble utpekt som far ETTER et samboerforhold for endel år siden. I tre-3 år måtte han betale bidrag av sin oljearbeiderlønn før han fikk medhold ved dna-prøve. Mor nektet dna-prøve, og saken kvernet.... Barnet var lysebrunt, ja. Men DET hjalp ikke, må du tro. Helt utrolig. Han vant tilslutt frem, men da det var tid for "oppgjør", ville de t.o.m. trekke fra saksomkostninger i tilbakebetalingen. Da husker jeg det tiltet rimelig bra for ham. Fikk ordnet det til slutt, men tenk bare på alle de belastningene. For noe alle med normalt syn kunne se at HAN ikke hadde gjort.
I mitt eget tilfelle har jeg flere ganger blitt rådet å gå til media, men vil ikke påføre familien min den belastningen det er.Best å glemme og komme sg videre her i livet.
Problemet for mange menn er at vi vil klare oss sjøl, vi vil ikke plage noen med det, og hvertfall ikke gå ut med noe offentlig. Vi har liksom tro på at det ordner seg på et vis. Vel, sånn er det IKKE. Det krever tung, slitsom og belastende innsats. En må være forberedt på å møte en vegg av lilla skjerf, beskyldninger, stivbeint byrokrati osv. men det fører fram!
RÅD: søk hjelp, GLEM det som har vært og se framover. Fokuser på barnet, for disse problemene kan ofte føre til at fokus flyttes over til "krigen". Ikke alltid så lett å finne en innfallvinkel til dette (spes. hvis barna er helt små, eller avstanden er stor) men prøv. Barnehage, skole, fritidsaktiviteter de er med på ,besteforeldre mm. kan være mulige "åpninger". Prøv.
Og til de som vil unngå dette her; les Max Max sitt første innlegg GODT!
Lykke til!
Atle
91 Suburban Silverado, 87 Patrol 3,3 td SR
Så hvis kjerringa har vært på julebord og hygget seg litt ekstra kan du risikere og være juridisk far til et barn som ikke er ditt.
Dette blir jo ikke oppdaget i de fleste tilfeller, men hvis det kommer ut en mulattunge hjelper det ikke å påpeke at man ikke er neger...
Da er det full rulle med rettsaker, barnebidrag osv til du har en rettskraftig dom på at man ikke er far til barnet.
I mitt tilfelle nektet mor samvær selv om jeg/vi hadde delt foreldreansvar...
Nothing compares to cubic inches!
<i><div align="right">Opprinnelig postet av Buggen</div id="right"></i>
</td id="quote"></tr id="quote"></table id="quote"></blockquote id="quote"><font size="2" id="quote"></font id="quote">
Ja... Det er sånn du tror det ikke før du får se det opplegg...
Har vært borti myye rart, spesielt bidragsmessig, men den saken jeg vet om som tar kaken er om en bekjent som ble utpekt som far ETTER et samboerforhold for endel år siden. I tre-3 år måtte han betale bidrag av sin oljearbeiderlønn før han fikk medhold ved dna-prøve. Mor nektet dna-prøve, og saken kvernet.... Barnet var lysebrunt, ja. Men DET hjalp ikke, må du tro. Helt utrolig. Han vant tilslutt frem, men da det var tid for "oppgjør", ville de t.o.m. trekke fra saksomkostninger i tilbakebetalingen. Da husker jeg det tiltet rimelig bra for ham. Fikk ordnet det til slutt, men tenk bare på alle de belastningene. For noe alle med normalt syn kunne se at HAN ikke hadde gjort.
I mitt eget tilfelle har jeg flere ganger blitt rådet å gå til media, men vil ikke påføre familien min den belastningen det er.Best å glemme og komme sg videre her i livet.
Problemet for mange menn er at vi vil klare oss sjøl, vi vil ikke plage noen med det, og hvertfall ikke gå ut med noe offentlig. Vi har liksom tro på at det ordner seg på et vis. Vel, sånn er det IKKE. Det krever tung, slitsom og belastende innsats. En må være forberedt på å møte en vegg av lilla skjerf, beskyldninger, stivbeint byrokrati osv. men det fører fram!
RÅD: søk hjelp, GLEM det som har vært og se framover. Fokuser på barnet, for disse problemene kan ofte føre til at fokus flyttes over til "krigen". Ikke alltid så lett å finne en innfallvinkel til dette (spes. hvis barna er helt små, eller avstanden er stor) men prøv. Barnehage, skole, fritidsaktiviteter de er med på ,besteforeldre mm. kan være mulige "åpninger". Prøv.
Og til de som vil unngå dette her; les Max Max sitt første innlegg GODT!
Lykke til!
Atle
91 Suburban Silverado, 87 Patrol 3,3 td SR