03.08.2006, 23:00
<blockquote id="quote"><font size="1" id="quote"><b id="quote">Kopi av melding:</b id="quote"></font id="quote"><table border="0" id="quote"><tr id="quote"><td class="quote" id="quote"><font size="1" id="quote">Hva er egentlig hensikten med å skaffe seg slike mer eller mindre ulovlige kamphunder?Er de spesielt pene å se på,eller hva er din grunn Denominator?spør ikke for å irritere deg,men vil ha et saklig svar.Må vel være kjekkere med hund som har roligere lunde?collie eller en mopp?
Er det for å gjenspeile at eieren er den tøffe sorten når man kjøper rottweiler,amstaff eller pittbull e.l?Skal man tenke ;huff huff tenk å få den personen sinna,så får man en vaksen hund i hælene:o
Har ofte slått meg den tanken når jeg ser eieren henger som slips etter hunden,eller pinnholder den.
Hi Lux 2.4d 80mod. 33"x12.5x15 ,Chesterfield sofa og takluke
<i><div align="right">Opprinnelig postet av Bøen</div id="right"></i>
</td id="quote"></tr id="quote"></table id="quote"></blockquote id="quote"><font size="2" id="quote"></font id="quote">
Grunnen har jeg svart på i et innlegg tidligere, men jeg kan gjerne gjennta det. Etter at labradoren min døde 17 år gammel, var det på tide med en ny hund. Jeg brukte da noen år på å bestemme meg for rase.
Jeg møtte under denne tiden en del amstaffer, som jeg med hånden på hjertet kan si er nydelige. Jeg leste masse rundt hunderasen og fant ut både det ene og det andre. For meg er amstaffen ett bilde på trygghet.
Rasen er brukt som terapihund, den er brukt som politihund(faktisk en politi i oslo som bruker den som sporhund), den er snill med barn og jeg er ikke redd for min samboer når hun er ute og går alene om kvelden.
Hadde folk visst hvordan hunden min var, hadde de ikke hatt noe respekt for samboern min, men det vet de ikke.
En av grunnen mine for å velge denne rasen, var for å bevise for de ekstreme motstanderne at amstaff ikke er en tikkende bombe.
Min far var svært utillpass med mitt valg av hund, men de er i dag verdens beste venner, og sukkerbitene sitter løst fra min fars side.
For meg er amstaff det ultimate bilde på en hund : snill, modig, ikke noe frykt, sterk og balansert! Verdens beste venn!
Er det for å gjenspeile at eieren er den tøffe sorten når man kjøper rottweiler,amstaff eller pittbull e.l?Skal man tenke ;huff huff tenk å få den personen sinna,så får man en vaksen hund i hælene:oHar ofte slått meg den tanken når jeg ser eieren henger som slips etter hunden,eller pinnholder den.
Hi Lux 2.4d 80mod. 33"x12.5x15 ,Chesterfield sofa og takluke
<i><div align="right">Opprinnelig postet av Bøen</div id="right"></i>
</td id="quote"></tr id="quote"></table id="quote"></blockquote id="quote"><font size="2" id="quote"></font id="quote">
Grunnen har jeg svart på i et innlegg tidligere, men jeg kan gjerne gjennta det. Etter at labradoren min døde 17 år gammel, var det på tide med en ny hund. Jeg brukte da noen år på å bestemme meg for rase.
Jeg møtte under denne tiden en del amstaffer, som jeg med hånden på hjertet kan si er nydelige. Jeg leste masse rundt hunderasen og fant ut både det ene og det andre. For meg er amstaffen ett bilde på trygghet.
Rasen er brukt som terapihund, den er brukt som politihund(faktisk en politi i oslo som bruker den som sporhund), den er snill med barn og jeg er ikke redd for min samboer når hun er ute og går alene om kvelden.
Hadde folk visst hvordan hunden min var, hadde de ikke hatt noe respekt for samboern min, men det vet de ikke.
En av grunnen mine for å velge denne rasen, var for å bevise for de ekstreme motstanderne at amstaff ikke er en tikkende bombe.
Min far var svært utillpass med mitt valg av hund, men de er i dag verdens beste venner, og sukkerbitene sitter løst fra min fars side.
For meg er amstaff det ultimate bilde på en hund : snill, modig, ikke noe frykt, sterk og balansert! Verdens beste venn!