"Ikke bekymre deg, vi kjører på GPS!"

[bebe]

Fredag skulle vi til Venabu som ligger ca 6 mil nord for Lillehammer, og jeg hadde sjekket på www.wayfinder.com at raskeste veien var fra Vettre, opp Sandvika, og av ved Klekken til Gjøvik og så nordover. Siden klokka fort ble 17.00 før avreise, kunne dette også forsvares siden det er rush både inn ut ut av Oslo om vi skulle kjørt E6 "rett opp".


<i>Ruten vi hadde planlagt</i>

Vel på vei og med kartet i hodet skrudde jeg på GPS'en og mobiltelefon-programmet Wayfinder på Statoilen ved Tyristrand, og som jeg husket var vi på rett vei.

Det må nevnes at denne softwaren er litt bug'ete så etter 1-2 timer kan det hende at jeg må restarte telefonen og sette opp ruten på nytt.

Vi kjørte videre fra Statoil etter kaffen og med pila som navigatør satte vi inn på noen mørke svingete veier fra Klekken hvor det var vanskelig å holde fartsgrensen med landcruisern, bilen blir litt for høy og stutt, så hull i veien slår litt for hardt for lille jenta som sitter på orkesterplass i barnesetet.
Endelig var vi kommet til Roa og satte kursen nordover på R4, og da vi kom til Gran var det på tide med litt barnematshopping og restart av GPS


<i>Den raskeste veien!</i>


<i>Den "nye" tidsbesparende veien - Gran ligger der det står Brandbu</i>


Mens Birthe løp inn å kjøpte bleier og middagsglass satte jeg opp ruta og sjekket om alle innstillingene var riktige - og under "rute" fant jeg en option for Tid / Avstand - såklart vi skal jo kjøre den korteste ruten, det er jo derfor vi har GPS!! Den genererte ruten og pilen var klar igjen rett før shoppingen var ferdig. På skjermen til telefonen ser man ikke at ruten har blitt vesetlig endret fra Gran, utsnittet zoomer ut og inn etter hva slags hastighet du beveger deg i - så står man stille ser man bare 300m's omkrets.

Vi satte i gang igjen og tok av fra R4 til 34 - dette var jo den raskeste veien - dessuten var jeg ikke helt sikker hvilken dal dette lå i lenger og det var noen kjente navn på skiltene :-)

Det begynte å bli snø i vegkanten og tåka løp over veien som om det skulle være snøføyke og da vi tok av asfaltert veg og inn på en snølagt grusveg med bom (ca. ved sydspissen av innsjøen R4 går ved) så gjorde jeg meg noen tanker men tenkte vel bare at dette bare var rett gjennom et lite skogsholt og så var vi nærmest på E6 og nesten fremme.

Vi hadde kjørt en halvtime i 25cm dype snøspor og isunderlag før vi fant ut at dette var nok ikke så lurt og at vi måtte snu, men hvordan skulle vi gjøre det? det var jo ikke flust av snuplasser der inne. Et hogstfelt ble redningen. Jeg satt på arbiedslyset bak og sjekket snødybden så vi ikke skulle risikere noe, ville ikke vært mye hjelp å få der ute, tror faktisk ikke det var dekningen på telefonen heller. og med ny bil og uten winsj kunne man ikke ta noen sjanser.


<i>Ca hit kjørte vi før vi snudde...</i>

Desverre ble det ingen bilder for jeg begynte å bli ganske stressa og fant ikke kameraet akkurat der og da - men dere kan selv se for dere en skogsvei, det var kjørt én traktor der for det var ett bilspor, det yret, det var tåkete og svart...

... vi fikk snudd og etter en time var vi på samme høyde på E4 - og rundt omkring der tror jeg kanskje jeg nevnte at jeg hadde justert litt på GPS'en når vi var i Gran

Ville bare dele denne opplevelse med dere - en dag skal jeg kjøre den veien rundt den innsjøen. man kan oppleve mange nye veier med "avstand" satt som kriteriet når man lager kjøreruten - men alt til sin tid!