29.06.2004, 23:00
<blockquote id="quote"><font size="1" id="quote"><b id="quote">Kopi av melding:</b id="quote"></font id="quote"><table border="0" id="quote"><tr id="quote"><td class="quote" id="quote"><font size="1" id="quote">for å gjøre en lang historie kort;
ett bremserør var lekk på pajeroen min her for et par uker siden, leverte den inn hos mitsubishi her i stavanger og fikk den igjen dagen etterpå med nytt rør.
5 dager senere er jeg på vei ned E6...kommer forbi hamar og skal til å svinge inn på en rasteplass....hva skjer da til min store forskrekkelse?? joda....bremsepedalen går helt til bunns....ingen bremser!![[Bilde: ohmy.gif]](http://www.offroad.no/forum/style_emoticons/<#EMO_DIR#>/ohmy.gif)
drog opp håndbrekket og fikk stoppet på den måten....men tenk....hva om jeg måtte bremse under en annen situasjon?
<i><div align="right">Opprinnelig postet av ikjos</div id="right"></i>
</td id="quote"></tr id="quote"></table id="quote"></blockquote id="quote"><font size="2" id="quote"></font id="quote">
Dette er en litt interessant problemstilling.
Hvem hadde blitt juridisk ansvarlig dersom noe hadde hendt (ulykke med personskade/dødsfall)? Du er sjåfør, men bremserøret var nylig byttet på et autorisert verksted. Det kan vel ikke forlanges at en verksted-kunde skal under bilen for å kontrollere at fagfolk har gjort jobben sin!!!
Jeg hadde selv en spooky opplevelse her i Tromsø med min første bil, på begynnelsen av nitti tallet. Bilen var på verksted for litt forstillings jobb (husker ikke helt hva det var). Når jeg henta bilen, var de nettop færdig med den, så jeg rygga den selv ut verkstedporten. Det var litt trangt der da, en del andre parkerte biler og dritt og lort, så jeg måtte rygge 20 - 30 meter. Da jeg så skulle til å kjøre videre, la jeg merke til en stor låsemutter som lå på dørken, høyre side.
-Hmmm. Den hadde ikke vært der tidligere, tenkte jeg. Av en eller annen grunn tok jeg tak i rattet, og DET VAR FAEN MEG LØST!!!!! Jeg gikk tilbake til verkstedet og drylte låsemutteren i skranken foran verksmesteren og spurte hvor den skulle være. Mens han ennå så ut som et spørsmålstegn, tok jeg opp rattet. Verksmesterpuddingen ble likblek. Rattet ble montert, mens jeg sto i bakgrunnen og øste av meg noen gode Nord-Norske gloser som ikke skal gjengis her.
Jeg sier ikke hvilket verksted dette gjelder, men jeg kan berolige Tromsøværinger med at verkstedet har opphørt for mange år siden.
ett bremserør var lekk på pajeroen min her for et par uker siden, leverte den inn hos mitsubishi her i stavanger og fikk den igjen dagen etterpå med nytt rør.
5 dager senere er jeg på vei ned E6...kommer forbi hamar og skal til å svinge inn på en rasteplass....hva skjer da til min store forskrekkelse?? joda....bremsepedalen går helt til bunns....ingen bremser!
drog opp håndbrekket og fikk stoppet på den måten....men tenk....hva om jeg måtte bremse under en annen situasjon?<i><div align="right">Opprinnelig postet av ikjos</div id="right"></i>
</td id="quote"></tr id="quote"></table id="quote"></blockquote id="quote"><font size="2" id="quote"></font id="quote">
Dette er en litt interessant problemstilling.
Hvem hadde blitt juridisk ansvarlig dersom noe hadde hendt (ulykke med personskade/dødsfall)? Du er sjåfør, men bremserøret var nylig byttet på et autorisert verksted. Det kan vel ikke forlanges at en verksted-kunde skal under bilen for å kontrollere at fagfolk har gjort jobben sin!!!
Jeg hadde selv en spooky opplevelse her i Tromsø med min første bil, på begynnelsen av nitti tallet. Bilen var på verksted for litt forstillings jobb (husker ikke helt hva det var). Når jeg henta bilen, var de nettop færdig med den, så jeg rygga den selv ut verkstedporten. Det var litt trangt der da, en del andre parkerte biler og dritt og lort, så jeg måtte rygge 20 - 30 meter. Da jeg så skulle til å kjøre videre, la jeg merke til en stor låsemutter som lå på dørken, høyre side.
-Hmmm. Den hadde ikke vært der tidligere, tenkte jeg. Av en eller annen grunn tok jeg tak i rattet, og DET VAR FAEN MEG LØST!!!!! Jeg gikk tilbake til verkstedet og drylte låsemutteren i skranken foran verksmesteren og spurte hvor den skulle være. Mens han ennå så ut som et spørsmålstegn, tok jeg opp rattet. Verksmesterpuddingen ble likblek. Rattet ble montert, mens jeg sto i bakgrunnen og øste av meg noen gode Nord-Norske gloser som ikke skal gjengis her.
Jeg sier ikke hvilket verksted dette gjelder, men jeg kan berolige Tromsøværinger med at verkstedet har opphørt for mange år siden.