PG og Vegard's

[Vegard]

Hallo alle sammen! Hyggelig å lese innleggene deres!

Tenkte å gi en kort oppsummering av hvordan vi opplevet Arctic Trophy.
Det var kun 9 biler med i år, dette er lite, vanlig med 20-30 biler. Jeg trodde først det var 13, men 4 av disse var arrangørbiler.

Vi er veldig fornøyd med å ha gjennomført løpet, men vi var milevis fra å henge med på farten til de to raskeste bilene. Grunnen til at vi ble nr tre var at alle de andre måtte bryte to eller flere etapper. De andre deltakerene var alle fra områder i nærheten av Murmansk, og de hadde ikke lang vei hjem om bilen skulle gå i stykker, vi måtte kjøre slik at bilen også kunne ta oss nesten 3000 km fra Murmansk via Tromsø til Oslo etter målpassering. Dermed kjørte vi sakte, veldig sakte.

WARN-vinsjen fra BGNor var helt avgjørende, uten den ville vi ikke kommet til mål. Den ble gjenstand for mye oppmerksomhet fra de andre kjørerene, ikke minst etter at vi hadde trukket en enorm Chevrolet opp av myra (se bilde av denne lenger ned). Den første tiden forsto vi ikke hvorfor de andre med vinsj felte trær og brukte HiLift samtidig som de vinsja, vi trakk jo greit nesten 3 tonn G-wagen tvers gjennom myra! Viste seg at det ikke var vanlig med såpass kraftig vinsj... Hvis jeg skal delta igjen, skal jeg helt klart ha en slik vinsj!!! Vi måtte love å sende informasjon om den til et par av russerene.

De vanskeligste partiene var for oss kryssing av elver med store steiner i. Det er vanskelig å se hvor en bør kjøre, og ikke alltid lett å finne rett spor selv om kartleseren vader forann. Vår bil var i tillegg lang og lav. Vannmengdene deriomot var ikke noe problem. Den dypeste elva rakk ca til vinduene, men der var bunnforholdene fine. Men den var likevel spennenede, særlig fordi den var første hinder i løpet. Faktisk måtte vi krysse den etter bare 50 meter første dag. Ikke nok med det, vi var også første bil ut, så vi hadde ingen andre å se etter. Pulsen var høy! Spessiell følelse når vannet pipler inn rundt girspaker og andre steder, du sitter med beina i vann og kjører.

Ellers var det mye kjøring på "vei", det vil si som oftest svært steinete vei. Dette var ingen stor utfordring, men slitsomt. Kjørte stort sett i 1. og 2. lav. Tok tid.

De russiske deltakerene var veldig inkluderende og interesserte. Hver kveld satt vi rundt bålet og prata, drakk vodka og hadde det hyggelig. Men det gjaldt å begrense vodkainntaket, ellers ble det slitsomt dagen derpå... Etappestarten gikk uansett presis som planlagt dagen etter.

Bilen fungerte meget bra til å være såpass stor og tung. Spesielt var vi glad vi hadde satt i ny girkasse med det lave 1. giret, det ga mulighet til å kjøre med kontroll. Sperrene var også kjekke, særlig når en nesten satt fast i en elv. Herlig å slippe å plaske uti for å jekke eller vinsje!

Har vært mange inntrykk! Sett under ett så var vel løpet lettere enn forventet. Men så hadde det jo også vært en sjeldent tørr sommer. Alle som har spørsmål får bare komme med dem! Håper det kommer norske biler også senere år, tror det er mange som kan hevde seg! Husk bare å ha bil som tåler vann, som har noe beskyttelse under vitale deler, og skikkelig dekkmønster. I tillegg vil jeg som dere sikkert har skjønt absolutt anbefale vinsj!

Forresten så var kravene til bil ikke tatt særlig seriøst av andre enn oss! De fleste hadde små vinsjer, lite bergingsutstyr osv. Så det som står på Arctic Trophy sine nettsider kan tas med et par klyper salt, minst. I tillegg så kjørte alle i samme klasse. Vi hadde meldt oss på i "turistklassen", men endte opp med å konkurrere likevel.

Denne trakk vi ut av myra:


Kjørte mye på slik vei:


Her får vi hjelp av Vadim, som satt på med oss etter at bj-en han var kartleser i hadde kjørt istykker:


Denne bilen kjørte styggfort! Det er en UAZ469 med portalaksler, sperrer, og 34" super swampere. Føreren, Juri, og kartleser, Roman,kom til slutt på 2. plass:


Naturen på Kolahalvøya er fantastisk!


Her sjekka vi ikke bunnforholdene, det var dumt! Det var gjørmebunn... Men vi kom nesten opp før vi måtte vinsje:


Disse gutta hadde heller ikke sjekka forholdene før de kjørte! Vi brukte ca to timer på å få dem løs. Motoren deres hadde stoppet. Dere som har vært med før kjenner kanskje igjen "Kamikazeotto", han har vært med 6 ganger, kommet gjennom 2 ganger (2003 var den ene gangen):


Disse gutta sjekka heller ikke forholdene. Litt av et syn da den gule bilen (Gaz 69 med 37") først ble tatt av strømmen og ført noen meter ned elva før han sto fast. Så kjørte likegodt Discoveryen uti på samme plass og ble selvfølgelig ført med strømmen den og. Den stoppa da den kræsjet i Gazen, og begge fikk motorstopp. Deretter vinsja de til batteriene var tomme:



Vegard.