16.12.2004, 00:00
<blockquote id="quote"><font size="1" id="quote"><b id="quote">Kopi av melding:</b id="quote"></font id="quote"><table border="0" id="quote"><tr id="quote"><td class="quote" id="quote"><font size="1" id="quote">Andre varmepåvirkninger som forandrer egenskapene i stålet er SVEISING! Alt for mange som "kan sveise" har ikke noen forståelse for hva som skjer med materialet når de sveiser. Husk at sveising innebærer smelting av metallet og veldig hurtig nedkjøling etter at elektroden slukkes. Kort fortalt endres strukturen i stålet til noe som er potensielt livsfarlig.
Tidlig i sveisingens barndom brakk flere tankskip av på midten og sank fordi sveisene sprakk. De som bygde båtene hadde ikke lært nok om sveisingens påvirkning på stål.
Tretthetsbrudd oppstår ofte i "dårlige" sveiser.</td id="quote"></tr id="quote"></table id="quote"></blockquote id="quote"><font size="2" id="quote"></font id="quote">
Etter 2. verdenskrig ble det levert en haug med masseproduserte båter fra USA til Europa som hjelp til oppbygging etter krigen. Liberty skipene.
Det var inntil da vanlig å klinke båter. Men mengden som skulle bygges var så stor at det krevde effektivisering, og man sveiset båtene istedet.
Det ble bygget mer enn 4000 skip; 25 % fikk vesentlige sprekkskader, 24 av disse fikk sprekker som løp over hele dekksbredden og 8 brakk i to.
Det ble da selvsagt forsket mye på årsaker og utviklet stålkvaliteter som var bedre egnet for sveising. Jeg tror det er langt fra vanlig å etterbehandle sveiser i dag. Selvsagt er en sveis et potensielt svakt punkt, men det må tas med i beregningen av styrken i form av ekstra matriale, og ikke varmebehandling av sveisen.
Tretthetsbrudd kommer av sykliske belastninger som over tid vil svekke stålet til det knekker. Et spørsmål om Design / Styrkeberegninger.
Båtene som knakk i to fikk<b> sprøbrudd</b> som kommer av at stål har en omslagstemperatur der det plutselig blir sprøtt. Typisk 20-30 minusgrader.
Jeg mener at sveiser du noenlunde "pene" sveiser og sikrer god innbrenning i matrialet og tenker på jevne overganger og unngår spenningskonsentrasjoner (f.eks skarpe hjørner); skal det mye til før det blir livsfarlig å sveise småhull i G-ramma. Som regel engster man seg for mye!!
Tidlig i sveisingens barndom brakk flere tankskip av på midten og sank fordi sveisene sprakk. De som bygde båtene hadde ikke lært nok om sveisingens påvirkning på stål.
Tretthetsbrudd oppstår ofte i "dårlige" sveiser.</td id="quote"></tr id="quote"></table id="quote"></blockquote id="quote"><font size="2" id="quote"></font id="quote">
Etter 2. verdenskrig ble det levert en haug med masseproduserte båter fra USA til Europa som hjelp til oppbygging etter krigen. Liberty skipene.
Det var inntil da vanlig å klinke båter. Men mengden som skulle bygges var så stor at det krevde effektivisering, og man sveiset båtene istedet.
Det ble bygget mer enn 4000 skip; 25 % fikk vesentlige sprekkskader, 24 av disse fikk sprekker som løp over hele dekksbredden og 8 brakk i to.
Det ble da selvsagt forsket mye på årsaker og utviklet stålkvaliteter som var bedre egnet for sveising. Jeg tror det er langt fra vanlig å etterbehandle sveiser i dag. Selvsagt er en sveis et potensielt svakt punkt, men det må tas med i beregningen av styrken i form av ekstra matriale, og ikke varmebehandling av sveisen.
Tretthetsbrudd kommer av sykliske belastninger som over tid vil svekke stålet til det knekker. Et spørsmål om Design / Styrkeberegninger.
Båtene som knakk i to fikk<b> sprøbrudd</b> som kommer av at stål har en omslagstemperatur der det plutselig blir sprøtt. Typisk 20-30 minusgrader.
Jeg mener at sveiser du noenlunde "pene" sveiser og sikrer god innbrenning i matrialet og tenker på jevne overganger og unngår spenningskonsentrasjoner (f.eks skarpe hjørner); skal det mye til før det blir livsfarlig å sveise småhull i G-ramma. Som regel engster man seg for mye!!