28.08.2005, 23:00
Hei. Mye morsom argumentasjon i denne "topicen", og mange friske meninger. Men som flere skriver, så er det pris, smak, lyst etc som avgjør hva folk kjøper. Og bil har lite med fornuft å gjøre, skulle vi kjøpt bil utfra fornuft så hade det sikkert gått mange Skoda på veien med dieselmotor.
Noen fakta, som jeg husker i farten:
Defenderimporten til USA opphørte pga manglende air-bag. Fram til dette skjedde var det stor etterspørsel etter biltypen.
0,7 på mila er ikke en TD5-motor, men en 200TDI. Det er forbruket i Discovery I det henvises til. 300 TDI var også en motor som brukte, og bruker, lite drivstoff.
Jeg har flere 10-år med 4WD-litteratur, på svensk, norsk, engelsk (både engelske og amerikanske magasiner), tysk og fransk og har derfor lest mye teknisk om alle biler som faller inn under vår hobbie.
Når det gjelder samholdet i det norske motormiljøet er det ofte slik at vi skal "hakke" litt på hverandre istedefor å dra i samme retning. Det er hovedgrunnen til at vi i Norge ikke får til de store tingene, vi småkrangler for mye istedetfor å trekke i samme retning.
Et av de gode innleggene er han som tar for seg akselavstand, fjæring etc og hva du setter oppå av karosseri er likegyldig. For det er understellet som er viktig for framkommelighet kombinert med lav vekt.
Og det er jo det alt handler om. Folk som ikke er fornøyd med bilen sin bygger den slik de vil. En god "kriger" er en Willy's fra krigens dager modifisert med Ford eller Chevrolet V8 og Volvo eller Toyota aksler. Slik var det tidligere, og sånn er det ofte nå også.
Biler hvor det "pløyes" ned 50 til mangehundre tusen i modifiseringer og dekk må bli bra. Og det gjelder uansett om utgangspunktet heter Toyota, Mitsubishi, Suzuki, Land Rover, Mercedes osv.
Jeg har kjørt rundt i diverse 4-hjulstrekkere i 25 år nå, og har også eid en del vanlige biler. Og hovedtrekkene er for mitt vedkommende slik: japanske biler starter alltid og går og lekker ikke olje og har ofte litt plast-lock og -gnisninger, tyske biler er personlighetsløse og ofte solide, franske biler har sjarm, italienske biler har noe eksotisk over seg, amerikanske biler har litt pondus, engelske biler har sjel og/eller klasse. Kunne sikkert fortsatt lenge med slik liste. Et hovedtrekk alle biler har/har hatt. De ruster/korroderer. Enten i vitale deler som oppheng, eller under lakken, eller i hjulbuer og skjermer og kanaler og bakluker.
Det positive med forum er at så mange som holder på med hobbiene våre har også tid til å sette seg ned og skrive. For dermed får vi fram manges erfaringer, og oppgulp. Og det er bra, for rundt omkring sitter det en masse erfaringer om alle typer firehjuls-, eller flerhjuls-, trekkere. For ingen kan med hånden på hjertet si at de ikke har modifisert bilen sin litt eller veldig for at den skal bli slik de selv ønsker.
Og umodifiserte biler kan også ta seg godt fram i terrenget. Jeg har sett originale "krigere", originale Reinlendere (Land Rovere), originale små Suzuki etc gjøre det veldig bra i konkurranser og annen terrengkjøring. Og da mener jeg originalt, med "kappeskiver" som hjul også. Og disse har klart seg bra i konkurranse med de "store gutta" fordi det har vært dyktige sjåfører som har gjort det beste utav hva de hadde til rådighet.
Jeg har hatt "kriger", Land Rover og Range Rover. Bilen jeg kjører idag har V8, spiralfjærer, alukarosseri og rusten bakluke. Den er 30 år og jeg har hatt den de 15 siste åra. Den har passert 600 tusen kilometer eller 700 tusen. Jeg klarer ikke helt å følge med. For å få en bil til å vare så lenge i Norge så må du skifte slitedeler og reparere rust, og jeg har skrudd litt på bilen min. Men jeg er rimelig fornøyd med den da.
Og jeg drar på et treff i året, det er enten i LR-miljøet eller i Offroad-miljøet. Og alle steder føler jeg meg like velkommen, evt like lite velkommen. Og jeg kjenner en drøss med folk innen dette miljøet og stort sett er det bare trivelige mennesker, og stort sett er alle litt "småskrudde" i hodet sitt. Og det er bra, for hvis alle hadde vært like ville vi levd i en kjedelig verden.
Og jeg har ikke tid å sitte å skrive sånn veldig ofte, men idag er jeg hjemme fra jobb med influensa og feber.
Når det gjelder bil får jeg "feber" når jeg ser en Range Rover Sport 2005/2006 mod med kompressor. Og jeg kunne tenkt meg en Land Rover Serie I 80-tommer fra 1952 med 2-liters motor og at denne var urørt etter at den kom fra fabrikken (problemet med eldre kjøretøy av alle typer er at noen har skrudd alt i stykker eller droppet alt vedlikehold før man får kjøpt dette). Jeg ville hatt en CJ5 med original V8 og automat. For ikke å snakke om en ur-Broncho, noe av det stiligste som har vært laget etter min mening. Og en LJ 80 kunne vært moro og snodd seg rundt stener og trær med. Eller en Pinnsgauer eller hva de nå heter. Like stygg "som" en Volvo feltvign, men med et unikt hjuloppheng. Og en original kriger for de små turene, evt. på henger bak førstnevnte RR på tur til treff. For selv om originale krigere har sjarm, så mangler de totalt kjørekomfort på vei. Men de er jo snart 70 år også, når jeg blir 70 så mangler jeg nok mye jeg også.
Som svar på spørsmålet til han som ville kjøpe Defender: LØP OG KJØP.
Og hvis du spør meg om det er noe jeg mener de ikke har lært på Land Rover designkontoret etter snart 60 år: De kan enda ikke lage en ordendlig bakluke eller mekanisme for å lukke bakluka på en LR/RR. Se bare på den nyeste Discovery, bakluka der kan sammenlignes med ei bakluke på Citroen BX fra 1990, og der imellom er det milevis med år og ikke minst kostpris. Men BX-luka rusta aldri, den var av plast.
Noen fakta, som jeg husker i farten:
Defenderimporten til USA opphørte pga manglende air-bag. Fram til dette skjedde var det stor etterspørsel etter biltypen.
0,7 på mila er ikke en TD5-motor, men en 200TDI. Det er forbruket i Discovery I det henvises til. 300 TDI var også en motor som brukte, og bruker, lite drivstoff.
Jeg har flere 10-år med 4WD-litteratur, på svensk, norsk, engelsk (både engelske og amerikanske magasiner), tysk og fransk og har derfor lest mye teknisk om alle biler som faller inn under vår hobbie.
Når det gjelder samholdet i det norske motormiljøet er det ofte slik at vi skal "hakke" litt på hverandre istedefor å dra i samme retning. Det er hovedgrunnen til at vi i Norge ikke får til de store tingene, vi småkrangler for mye istedetfor å trekke i samme retning.
Et av de gode innleggene er han som tar for seg akselavstand, fjæring etc og hva du setter oppå av karosseri er likegyldig. For det er understellet som er viktig for framkommelighet kombinert med lav vekt.
Og det er jo det alt handler om. Folk som ikke er fornøyd med bilen sin bygger den slik de vil. En god "kriger" er en Willy's fra krigens dager modifisert med Ford eller Chevrolet V8 og Volvo eller Toyota aksler. Slik var det tidligere, og sånn er det ofte nå også.
Biler hvor det "pløyes" ned 50 til mangehundre tusen i modifiseringer og dekk må bli bra. Og det gjelder uansett om utgangspunktet heter Toyota, Mitsubishi, Suzuki, Land Rover, Mercedes osv.
Jeg har kjørt rundt i diverse 4-hjulstrekkere i 25 år nå, og har også eid en del vanlige biler. Og hovedtrekkene er for mitt vedkommende slik: japanske biler starter alltid og går og lekker ikke olje og har ofte litt plast-lock og -gnisninger, tyske biler er personlighetsløse og ofte solide, franske biler har sjarm, italienske biler har noe eksotisk over seg, amerikanske biler har litt pondus, engelske biler har sjel og/eller klasse. Kunne sikkert fortsatt lenge med slik liste. Et hovedtrekk alle biler har/har hatt. De ruster/korroderer. Enten i vitale deler som oppheng, eller under lakken, eller i hjulbuer og skjermer og kanaler og bakluker.
Det positive med forum er at så mange som holder på med hobbiene våre har også tid til å sette seg ned og skrive. For dermed får vi fram manges erfaringer, og oppgulp. Og det er bra, for rundt omkring sitter det en masse erfaringer om alle typer firehjuls-, eller flerhjuls-, trekkere. For ingen kan med hånden på hjertet si at de ikke har modifisert bilen sin litt eller veldig for at den skal bli slik de selv ønsker.
Og umodifiserte biler kan også ta seg godt fram i terrenget. Jeg har sett originale "krigere", originale Reinlendere (Land Rovere), originale små Suzuki etc gjøre det veldig bra i konkurranser og annen terrengkjøring. Og da mener jeg originalt, med "kappeskiver" som hjul også. Og disse har klart seg bra i konkurranse med de "store gutta" fordi det har vært dyktige sjåfører som har gjort det beste utav hva de hadde til rådighet.
Jeg har hatt "kriger", Land Rover og Range Rover. Bilen jeg kjører idag har V8, spiralfjærer, alukarosseri og rusten bakluke. Den er 30 år og jeg har hatt den de 15 siste åra. Den har passert 600 tusen kilometer eller 700 tusen. Jeg klarer ikke helt å følge med. For å få en bil til å vare så lenge i Norge så må du skifte slitedeler og reparere rust, og jeg har skrudd litt på bilen min. Men jeg er rimelig fornøyd med den da.
Og jeg drar på et treff i året, det er enten i LR-miljøet eller i Offroad-miljøet. Og alle steder føler jeg meg like velkommen, evt like lite velkommen. Og jeg kjenner en drøss med folk innen dette miljøet og stort sett er det bare trivelige mennesker, og stort sett er alle litt "småskrudde" i hodet sitt. Og det er bra, for hvis alle hadde vært like ville vi levd i en kjedelig verden.
Og jeg har ikke tid å sitte å skrive sånn veldig ofte, men idag er jeg hjemme fra jobb med influensa og feber.
Når det gjelder bil får jeg "feber" når jeg ser en Range Rover Sport 2005/2006 mod med kompressor. Og jeg kunne tenkt meg en Land Rover Serie I 80-tommer fra 1952 med 2-liters motor og at denne var urørt etter at den kom fra fabrikken (problemet med eldre kjøretøy av alle typer er at noen har skrudd alt i stykker eller droppet alt vedlikehold før man får kjøpt dette). Jeg ville hatt en CJ5 med original V8 og automat. For ikke å snakke om en ur-Broncho, noe av det stiligste som har vært laget etter min mening. Og en LJ 80 kunne vært moro og snodd seg rundt stener og trær med. Eller en Pinnsgauer eller hva de nå heter. Like stygg "som" en Volvo feltvign, men med et unikt hjuloppheng. Og en original kriger for de små turene, evt. på henger bak førstnevnte RR på tur til treff. For selv om originale krigere har sjarm, så mangler de totalt kjørekomfort på vei. Men de er jo snart 70 år også, når jeg blir 70 så mangler jeg nok mye jeg også.
Som svar på spørsmålet til han som ville kjøpe Defender: LØP OG KJØP.
Og hvis du spør meg om det er noe jeg mener de ikke har lært på Land Rover designkontoret etter snart 60 år: De kan enda ikke lage en ordendlig bakluke eller mekanisme for å lukke bakluka på en LR/RR. Se bare på den nyeste Discovery, bakluka der kan sammenlignes med ei bakluke på Citroen BX fra 1990, og der imellom er det milevis med år og ikke minst kostpris. Men BX-luka rusta aldri, den var av plast.