09.01.2005, 00:00
<blockquote id="quote"><font size="1" id="quote"><b id="quote">Kopi av melding:</b id="quote"></font id="quote"><table border="0" id="quote"><tr id="quote"><td class="quote" id="quote"><font size="1" id="quote">Jeg tror jeg skal komme med et siste innlegg på dette temaet sett ut fra min erfaring fra industrien. Jeg er nå studnt(eldst i klassen) men har jobba på verksted og kontor i forbindelse med reperasjon og vedlikehold av utstyr til Nordsjøen. Jeg fant ut at jeg ville lære mer om material og sveising o.l. Grunnen til at firmaet jeg jobbet for utviklet sveiseprosedyrer er at egenskapen på en sveist del må være kjent. I en konstruksjon/del må vi vite alt om styrken slik at vi vet hvor mye konstruksjonen/delen kan belastes. En sveis har en annen struktur en grunnmaterialet og dermed andre egenskaper.
Kort fortalt er en sveiseprosedyre en oppskrift som må følges for at egenskaper som styrke osv er forutsigbare.
Det finnes mange variabler som innvirker på egenskapene i sveisen; grunnmaterialet, tilsettmateriale, dekke på elektrode(pinnesveising), dekkgass(div), varmebehandling eller ikke, elektrodetype(TIG), strømstyrke, spenning og annet.
Når vi har funnet variablene vi vil bruke, sveiser vi en prøve. Denne prøven tester vi for å se om den tilfredstiller de krav vi stiller. Testene spesifiseres i den/de standardene som dekker anvendelsesområdet vårt. Det kan handle om strekkprøving(styrke), skårslagseighetsprøving(finner i hvilket temperaturområde sprøbrudd oppstår), hardhetsprøving, bøyeprøver m.m.
Når vi er fornøyd med egenskapene i sveisen kan vi si at vi har en sveiseprosedyre. Så lenge vi bruker oppskriften vi har funnet, kjenner vi egenskapen til sveisen.
Det finnes deler og konstruksjoner hvor det er nøye å vite alt om styrke og andre steder hvor det ikke har så stor betydning.
Hva som sveises og ikke sveises blir opp til den enkelte. Hva de forskjellige godkjenningsmyndigheter godkjenner av sveising blir opp til dem.
Min hensikt med å skrive innlegg er å prøve å vise at uten testing vet man ikke hvilke egenskaper sveisen har. Det kan gå bra men det kan også gå svært dårlig når man sveiser uten prosedyrer.
Jeg tror det snakkes om rundt 50.000,- for å dekke inn alle kostnader for å utvikle sveiseprosedyrer, jeg er fullstendig enig i at det ikke er mulig for oss vanlige bilinteresserte å lage en prosedyre. Men hva har produsenten av bilene og deres norske representanter tilgjengelig? Det kan være mulig å få en dialog med dem om nødvendig.
Jeg tror jeg gir meg med dette.
MVH ATK
<i><div align="right">Opprinnelig postet av ATK</div id="right"></i>
</td id="quote"></tr id="quote"></table id="quote"></blockquote id="quote"><font size="2" id="quote"></font id="quote">
Jeg tror at til syvende og sist, så er det ikke nødvendig med noe sveiseprosedyrer til sveising av bilrammer flest. Jeg mener ikke å gjøre meg vrang i forhold til deg som helt sikkert kan mer enn meg om sveising, men når alt kommer til alt, så har jeg enda ikke sett en bil knekke pga. ramme som er sveist på feil måte. Jeg tror ikke dette problemet er så stort, og samarbeid med importører/fabrikk kan man bare glemme (de er en gjeng idioter omtrent alle sammen uansett merke). Jeg hadde en gammel LandCruiser hvor omtrent alt fra hjuloppheng og bakover måtte lages nytt. Der gikk det med ganske mange timer og mye friskt stål, og til tross for det så overlevde den all julinga den fikk i skogen. Nå kjenner ikke jeg til alle som har sveisa rammene rundt omkring, men har inntrykk av at en rustsveisa ramme er mye bedre enn en rusten ramme (og de er det mange av), selv om egenskapet i stålet blir endret etter sveising så tror jeg det er helt ubetydelig.
Kort fortalt er en sveiseprosedyre en oppskrift som må følges for at egenskaper som styrke osv er forutsigbare.
Det finnes mange variabler som innvirker på egenskapene i sveisen; grunnmaterialet, tilsettmateriale, dekke på elektrode(pinnesveising), dekkgass(div), varmebehandling eller ikke, elektrodetype(TIG), strømstyrke, spenning og annet.
Når vi har funnet variablene vi vil bruke, sveiser vi en prøve. Denne prøven tester vi for å se om den tilfredstiller de krav vi stiller. Testene spesifiseres i den/de standardene som dekker anvendelsesområdet vårt. Det kan handle om strekkprøving(styrke), skårslagseighetsprøving(finner i hvilket temperaturområde sprøbrudd oppstår), hardhetsprøving, bøyeprøver m.m.
Når vi er fornøyd med egenskapene i sveisen kan vi si at vi har en sveiseprosedyre. Så lenge vi bruker oppskriften vi har funnet, kjenner vi egenskapen til sveisen.
Det finnes deler og konstruksjoner hvor det er nøye å vite alt om styrke og andre steder hvor det ikke har så stor betydning.
Hva som sveises og ikke sveises blir opp til den enkelte. Hva de forskjellige godkjenningsmyndigheter godkjenner av sveising blir opp til dem.
Min hensikt med å skrive innlegg er å prøve å vise at uten testing vet man ikke hvilke egenskaper sveisen har. Det kan gå bra men det kan også gå svært dårlig når man sveiser uten prosedyrer.
Jeg tror det snakkes om rundt 50.000,- for å dekke inn alle kostnader for å utvikle sveiseprosedyrer, jeg er fullstendig enig i at det ikke er mulig for oss vanlige bilinteresserte å lage en prosedyre. Men hva har produsenten av bilene og deres norske representanter tilgjengelig? Det kan være mulig å få en dialog med dem om nødvendig.
Jeg tror jeg gir meg med dette.
MVH ATK
<i><div align="right">Opprinnelig postet av ATK</div id="right"></i>
</td id="quote"></tr id="quote"></table id="quote"></blockquote id="quote"><font size="2" id="quote"></font id="quote">
Jeg tror at til syvende og sist, så er det ikke nødvendig med noe sveiseprosedyrer til sveising av bilrammer flest. Jeg mener ikke å gjøre meg vrang i forhold til deg som helt sikkert kan mer enn meg om sveising, men når alt kommer til alt, så har jeg enda ikke sett en bil knekke pga. ramme som er sveist på feil måte. Jeg tror ikke dette problemet er så stort, og samarbeid med importører/fabrikk kan man bare glemme (de er en gjeng idioter omtrent alle sammen uansett merke). Jeg hadde en gammel LandCruiser hvor omtrent alt fra hjuloppheng og bakover måtte lages nytt. Der gikk det med ganske mange timer og mye friskt stål, og til tross for det så overlevde den all julinga den fikk i skogen. Nå kjenner ikke jeg til alle som har sveisa rammene rundt omkring, men har inntrykk av at en rustsveisa ramme er mye bedre enn en rusten ramme (og de er det mange av), selv om egenskapet i stålet blir endret etter sveising så tror jeg det er helt ubetydelig.