22.01.2005, 00:00
Forskjellene på ligger i antall armer.
3-link =3 armer
4-link = 4 armer
osv.
De mest vanlige er 3-link (fronten rover og ford) og 4-link (de fleste custombygde). Egentlig blir utrykket 4-link litt misvisende fordi det brukes om system som har to øvre og to nedre armer som går parallelt med ramma. Dette oppsettet må ha et femte stag, et panhardstag som holder akslingen sideveis.
k-linken er også en 4-link men her går de øverste eller nederste armene på skrå fra ramma til akslingen. Mest vanlig er det at de går fra senter ac akslingen til ramma. Men de kan også gå fra senter av ramma (travers) og til hver sin side av akslingen.
Alle de forskjellige systemene har sine fordeler og ulemper, men flere linker er som oftest lik mere komplisert og dyrere.
En 4-link med panhardstag vil f.eks flytte akslingen sideveis når den pendler. En riktig 3-link vil ikke det.
Ikke minst fins det tilhengere av alle systemer, så hva som er bra og hva som funker er mye opp til den enkelte. Hovedpoenget er å bygge noe som er sterkt nok sg som ikke kjemper imot seg selv når det flekser. Og noe som kan brukes med stort hell i skogen er ikke nødvendigvis det hotteste i 100km på veien :-)
Av de mer fancy navna er det nok anti-squat som har mest å si for oss. Når en bil akselerer vil vekta flytte seg bakover og bakenden vil synke. En linkfjæring kan konstrueres slik at den motvirker dette.
Hvis antisquat blir stor nok vil en del av motorkrafta trykke dekkene harder mot bakken=mere feste.
For å finne ut hvor denne ligger (grovt) kan en linje dras gjennom de øvre armene fra aksling til ramme. Deretter ei linje på samme måte gjennom de nedre. På et punkt møtes disse. Jo lavere de møtes jo minder antisquat. Her er det heller ingen fasit men prøving som gjelder.
Ei god bok for å lære mer om linkbygging, rammer og fjæringsystemer er Herb Adams- Chassis Building. Den er laget for baneracingfolka, men prinsippene er de samme.
http://www.amazon.com/exec/obidos/tg/detai...=books&n=507846
Det finnes uansett ingen "riktig" og "feil" måte å bygge dette på. På en trialbil kan man eksprimentere mere og ha villere design en å noe som skal trafikkere motorveiene. Så prøving og feiling funker som faen......
Og til slutt: Bladfjærer er enkelt og fungerer :-))
Frank
'77 Wagoneer (AMC 360, D60 f&b, ARB, spiraler, +++)
'77 J20 (AMC 258, TBI, D44, D60)
'03 King Cab
![[Bilde: avatar2.gif]](http://www.fullsizejeep.com/Logos/avatar2.gif)
"alt kan hjemmelages"
3-link =3 armer
4-link = 4 armer
osv.
De mest vanlige er 3-link (fronten rover og ford) og 4-link (de fleste custombygde). Egentlig blir utrykket 4-link litt misvisende fordi det brukes om system som har to øvre og to nedre armer som går parallelt med ramma. Dette oppsettet må ha et femte stag, et panhardstag som holder akslingen sideveis.
k-linken er også en 4-link men her går de øverste eller nederste armene på skrå fra ramma til akslingen. Mest vanlig er det at de går fra senter ac akslingen til ramma. Men de kan også gå fra senter av ramma (travers) og til hver sin side av akslingen.
Alle de forskjellige systemene har sine fordeler og ulemper, men flere linker er som oftest lik mere komplisert og dyrere.
En 4-link med panhardstag vil f.eks flytte akslingen sideveis når den pendler. En riktig 3-link vil ikke det.
Ikke minst fins det tilhengere av alle systemer, så hva som er bra og hva som funker er mye opp til den enkelte. Hovedpoenget er å bygge noe som er sterkt nok sg som ikke kjemper imot seg selv når det flekser. Og noe som kan brukes med stort hell i skogen er ikke nødvendigvis det hotteste i 100km på veien :-)
Av de mer fancy navna er det nok anti-squat som har mest å si for oss. Når en bil akselerer vil vekta flytte seg bakover og bakenden vil synke. En linkfjæring kan konstrueres slik at den motvirker dette.
Hvis antisquat blir stor nok vil en del av motorkrafta trykke dekkene harder mot bakken=mere feste.
For å finne ut hvor denne ligger (grovt) kan en linje dras gjennom de øvre armene fra aksling til ramme. Deretter ei linje på samme måte gjennom de nedre. På et punkt møtes disse. Jo lavere de møtes jo minder antisquat. Her er det heller ingen fasit men prøving som gjelder.
Ei god bok for å lære mer om linkbygging, rammer og fjæringsystemer er Herb Adams- Chassis Building. Den er laget for baneracingfolka, men prinsippene er de samme.
http://www.amazon.com/exec/obidos/tg/detai...=books&n=507846
Det finnes uansett ingen "riktig" og "feil" måte å bygge dette på. På en trialbil kan man eksprimentere mere og ha villere design en å noe som skal trafikkere motorveiene. Så prøving og feiling funker som faen......
Og til slutt: Bladfjærer er enkelt og fungerer :-))
Frank
'77 Wagoneer (AMC 360, D60 f&b, ARB, spiraler, +++)
'77 J20 (AMC 258, TBI, D44, D60)
'03 King Cab
"alt kan hjemmelages"