Reisebrev fra Filippinene DEL 2.

[ZukiJack]

<!--coloro:#3333FF--><!--/coloro-->



Vel fremme i Pangasinan måtte vi kjøre det siste stykket til hotellet med motorsykkel-taxi (tree-sycle).
Vi tok inn på et lite hotell som het Hundred Island Hotel, men det var et sted jeg ikke anbefaler videre.
Det var dårlige greier.

Dagen etter ble det båttur ut til de berømte hundre øyene.
Her ble det masse båt-turing rundt mellom alle de flotte øyene og vi gikk i land på en del øyer og så på
forskjellige ting som grotter, utsiktspunkter, flotte strender, korallrev, muslingrev osv...osv...
Vi var ute bland øyene hele denne dagen, og det ble bading, snorkling, realaxing på fine sandstrender,
spising av god mat vi hadde med oss fra hotellet, grottevandring,
klatring opp på en høyde på en av øyene osv....

Lar bildene fortelle resten...


























Vi reiste tilbake til hotellet like før det ble mørkt, og så tok vi motorsykkel-taxi inn til byen
og gikk inn på restaurant der og spiste middag og avsluttet dagen med litt shopping.
Overnattet så på hotellet til neste morgen, og så motorsykkel-taxi tilbake inn til byen...


...og leide oss en bil med sjåfør videre på turen nordover til Baguio City. <b>(merket med lilla strek videre på kartet)</b>
Denne bilen skulle kjøre oss et stykke på veien (ca.1.5times kjøring) til en plass hvor vi kunne hoppe på en stor buss som gikk videre nordover.
Vi ble der stående å vente og vente på en god buss, men alle som kom var enten gamle skranglebusser uten aircon, eller så var det flotte aircon-busser som var stappa fulle.

Til slutt måtte vi bare bite i det og hoppe på en av disse skranglebussene og komme oss videre.
Trange skitne busser med elendige seter og man måtte lufte med alle vinduene på bussen for å få luft.

<!--colorc-->
<!--/colorc-->

<!--coloro:#000099--><!--/coloro-->
Baguio City er en fjellby som ble etablert av amerikanske militære i 1900 og ligger ca.1500 m.o.h.
Dette er den mest renslige og turistvennlige byen jeg til nå har sett på Filippinene.

Vi leide oss en hel leilighet i byen og var der i seks dager.
Hele tiden hadde vi også leid denne bilen med sjåfør som kjørte oss rundt
og viste oss de fleste plasser som det var noe interessant å se.


Husene i denne byen ligger utrolig tett og de klamrer seg fast i de bratte fjellsidene.
Mange steder er det så bratt og trangt at det ikke er mulig å legge veier opp til husene.
Det er bare annlagt trapper og stier opp i mellom husene.














Amerikanerne opprettet store militær aktivitet her og laget bl.a militærleiren Camp John Hay.
Amerikanske militære har nå forlatt Filippinene og Camp John Hay har nå blitt til en turist-attraksjon.


En miniatyrmodell av Camp John Hay...


Dette var boligen til de amerikanske øverstkomanderende i leiren.




Vi var også innom The Philippine Military Accademy .
Her var deler av leiren åpen for turisme.
Man kunne gå en del rundt der og se utstilte kanoner, fly,
helikopter og kjøretøy som tidligere har vært i bruk....og masse annet fint og se ute der.
Det var også et museum om det filippiinske militærets historie.

Kan ikke legge ut bilder av alt, for da blir det så alt for mye bilder her.


Filippinske soldater i paradeuniform og regnfrakk...


Et typisk vakttårn som de militære hadde rundt om kring i buchen...


Et stort minnesmerke inne i leiren.




En flott stor botanisk park var det i byen også.
Vi var litt uheldige med været der så det ble ikke så mye bilder derfra.
Menneskene på bildet bærer noen gamle folkedrakter fra fjellområdene rundt der.


Denne karen er treskjærer og hadde så utrolig mye fine tre-greier i den lille butikken sin.
Vi hadde med oss masse fine greier med oss hjem derfra ja...






En annen liten butikk inne på den botaniske parken...




Her var det 286 trappetrinn helt opp til toppen.
Og på toppen er det en hellig plass hvor folk kommer langveis fra for å be sine bønner.








Vi var rundt om kring på mange plasser og så mye flott utsikt ut over dalene rundt byen.
Utrolig landskap, og da man ser ut over så kan man tenke tilbake på filmer man har sett
fra f.eks vietnam-krigen, korea-krigen osv... hvor soldater kriger ute i jungelen.
At man kan gå dagesvis og ukesvis ute i jungelen og bare hugge seg vei
gjennom den tette vegitasjonen og kravle opp og ned bratte fjellsider.
Må ha vært et helvete i seg selv det å være soldat i slikt terreng
og atpå til å aldri vite hvor fienden er utti der.






Her er vi ved en kjempeflott restaurant inne i byen.
Masse god mat og det var laget interiør med masse bambus osv for å skape fin stemning der inne.
Kan kanskje legge til at vi var syv voksne og en gutt på fire år som var til bords og spiste middag
ved denne restauranten, og med masse tips til kelneren kom regninga på under 300,- Nkr.
Det er bare så vanvittig billig å feriere på Filippinene.




Mitt i byen ligger et svært menneskap tjern.
Dette ligger mitt i en park hvor byens borgere reiser til i helgene og slapper av
og spiser sin mat i gresset og padler litt båt ute på vannet.
Også en av de største turist-atraksjonene i byen.


Som sagt...
Det finnes masse mer bilder,
men jeg er redd det vil bli trøttende mye bilder om jeg skal legge ut særlig flere enn disse.

Så etter rundturen i Baguio, gikk ferden videre nordover i buss hjem til min kones hjemby, Laoag City
<b>(Merket med rosa strek på det øverste kartet.)</b><!--colorc-->
<!--/colorc-->

<!--coloro:#3333FF--><!--/coloro-->
Da vel hjemme hos familien til kona, ble det masse avslappende dager der...
Feiret julaften og nyttårsaften der, og brukte det som "base" for en del småturer rundt om kring.
Dette er som nevnt min tredje tur til Filippinene, så hennes hjemtrakter begynner å bli ganske kjent for meg nå.
Derfor har det ikke blitt så mye bilder derfra i år,
for mye av det er allerede fotografert ved de forige turene våre.

Hjemstedet til kona ligger i et ganske flatt landområde hvor det er mye jordbruk,
og det ligger nær sjøen så det finnes masse fine strender der.
Strendene der i Ilocos Norte (som provinsen heter) er ikke LIKE idylliske
som mange steder lenger sør på filippinene,
fordi kysten er stort sett bare en en lang rett kystlinje uten øyer og landområder
utenfor som skjærmer for vær og vind.
Det er rett ut i det åpne havet og det bølger nesten konstant selv om det ikke er vind.
Men bevares... Det er likevel bare helt herlig og det er så deilig å bade.
Luft-temp midt på dagen i Desember-mars ligger på sånn rundt 30-35 grader i SKYGGEN.
Dette er den kjøligste delen av året og nattetemp kan av og til komme HELT NED til rundt 20 grader.
Da fryser folk fælt der.....hehe...



Litt bilder fra en strand ved et sted som heter Corimao utenfor Laoag city.

Når man reiser til stranda, så fyller man opp bilene til randen med
folk, mat og drikke og alt man trenger på stranden for en hel dag...














På julaften ble det aransjert leker og moro for barna.

Vi slaktet en gris og lagde maaaaaasse Adobo av den....med ris, pansit, Lompia osv osv.

Det ble så invitert 15-20 stykker i nærmeste familie for å ha selskap med de,
men det kommer alltid minst 100 stykker ekstra da....hehe

Leker for barna ute på veien......














Når barna hadde lekt fra seg ble det servert mat.... MASSE mat...
Sikkert rundt 100 personer som fikk hver sin porson.
Maten ble servert ferdig på tallerkener slik at ikke folk skal få snike
til seg swæære porsoner så andre ikke får....

Når de 100 "ekstra" hadde spist sin mat og takket for seg...ble maten til
de 15-20 som var personlig invitert hentet frem...og som da ble servert
på langbord i garasjen med San Miguel... og brus til barna...

Når alle var gode og mette og var sånn passe ferdig med å "juge",
flyttet vi oss inn i stua og det var tid for pressang-åpning.


Alle vi som skulle være til stede ble skrevet opp på lapper noen dager i forveien,
hvor så alle gjorde en trekning av hver sin lapp.
Den som var skrevet opp på den lappen man trakk...skulle man så kjøpe en liten gave til.
Det ble satt limit på ca.50php fordi det her er mange av de som er ganske så fattige.
Så deler man da ut sin pressang til den man har trukket ut....
Vi hadde det kjempekoselig og tok oss god tid til å se hver enkelt utpakning.

Når så disse trekningsgavene var ferdig pakket ut tok min kone ordet.

Hun fant så frem en bunke konvolutter og leste så opp navnene til alle "onkel-, og tante-familier"
(Søsken av hennes mor og far.)...og ga de hver sin konvolutt med 500php i hver....

(500php = ca.65,-N.kr./ til sammenligning... Min svoger tjener 400php pr.dag. som snekker)
Det er mye og veldig fattige folk på Filippinene. Mange i familien til min kone er også blandt de.
Der nede er det da veldig vanlig at de som har det litt bedre deler litt med sine nærmeste
og hjelper de som har det vanskelig.

Så ble det funnet frem en mase bæreposer fullstappede med brukte klær
som vi hadde tatt med i bagasjen fra Norge.
Klærne var sortert etter kjønn og størrelser og så fordelt så likt som mulig,
og så pakket i poser og satt på navnelapp til hver enkelt.

Så ble det skrudd på litt musikk og noen hadde litt "Cat walk" og viste frem litt av hva de hadde fått...


Jeg må si det er hard kost å se den enorme og virkelige gleden alle sammen viste for det de fikk.
De viser en enorm respekt for det de får og det var mange gledestårer hos mange.

Så etter hvert begynte folk å gå til hvert sitt og vi som var igjen gikk ut i "Bahay kuboen"
og koste oss videre med litt San Miguel Beer og Brandy.

En Bahay Cobo for de som ikke vet hva det er...




Nyttårsaften feires med brask og bram...
Der nede skal fyrverkeriet være en fryd for ØRET, og ikke først og fremst for ØYNENE slik som her hjemme.
Det er om å gjøre at det skal smelle mest mulig og høyest mulig.

Der nede fåregår det mye fyrverkeri som er hjemmelaget, så derfor også er det mye rart som skjer.

F.eks,... en babusrør på ca.5-10cm i diameter inni surres inn med x anntall lag med ståltråd rundt,
forseiles skikkelig i bakenden og så brukes de som kanoner.
Jeg lover dere...dette smeller noe helt jæ... og kan høres flere kilometer unna.

Jeg har ingen bilder fra nyttårsaften, og det jeg har av film ligger på NTSC-kassetter som jeg ikke får
kpoiert ut fordi det kameraet ikke lenger virker.


Som sagt, så har jeg masse mer bilder, men de blir litt mer av privat interesse og,
dette reisebrevet begynner også å bli kanskje langt nok...

Jeg tror jeg avrunder dette reisebrevet nå med en link til en nettside hvor jeg har lagt ut en del bilder fra

Vårt bryllup som vi hadde der nede for to år siden:
http://home.online.no/~tenorma/pryllupetthewedding.cfm

Og her er det en del bilder fra vår forige filippinene-tur for to år siden...
http://home.online.no/~tenorma/minebilder.cfm


Håper dette har vært interessant å se og lese
<!--colorc-->
<!--/colorc-->