06.06.2008, 16:06
Satte tenningsnøkkelen inn og kastet et blikk over skuldra, underlig sted dette fiskebruket, underlig at det ikke går ann og feste dette bygget til minnebrikken, sigaretten fant veien ned i askebegeret og satte brillene på nesen og kjørte etter veibeskrivelsen til mannen på bensinstasjonen.. Ble fasinert av denne atmosfæren, så rolig og behagelig kjørte inn i et hyggelig boligfeltet, fant adressen og parkerte forann et koselig hus med en velholdt hage.. Epletrærne hang tungt over gjerdet, åpnet porten og gikk opp den lille stien, måtte stoppe opp en stund, og beundre han eller henne med de grønne fingre..
Så-hh, der er du.. Unnskyld, jeg snudde meg etter stemmen og en krokbøyd dame i sin beste alder kom i mot meg.. Hun fortalte at Nils på bensinstasjonen fortalte at du kanskje kom innom.. Han er en hyggelig mann, den raringen.. Hun rettet på solhatten og fulgte meg inn.. Er lenge siden det kom besøk hit sa hun, men du er velkommen som en i famillien kjære langveisfarende.. Er kanskje ikke det aller mest spennende plassen, men det er hyggelige folk her, vi tar vare på hverandre så godt vi kan.. Du kan ta rommet i annen etasje, du har utsikt over havet, bryggen og alt det der.. Hmm, hva er det med det derre fiskebruket egentlig, jeg stoppet der og tok noen bilder sa jeg.. Vel sa husvertinnen, det ble drevet av Mikkelsen det, men du må skjønne det finnes mange andre flotte steder og beskue.. Mulig det sa jeg, men hvilket vakkert bygg da, hvilken byggestil mon`tro.. Mikkelsen var en bereist mann, også sønnen må jeg få lov til og si, men jeg gjenntar, Det finnes mange andre steder langt hyggeligere enn fiskerimottaket kjære du..
Jeg fikk nøkkelen i hånden og skulle til og gå, da den galante damen sa, jeg lager litt kaffe og en liten en, dersom du ikke skal kjøre bil da, ville hvert skrekkelig om du møtte lensmannen her.. En rettskaffen mann, men gjør du noe galt kan det fort gå skrekkelig galt desværre.. Beveget meg opp trappen og beundret maleriene på veggene, måtte innrømme at dette stedet hadde usedvanelig klokketro på og samle på kunst, spesiellt innen det maritime.. Kanskje ikke så rart når en liten bygd blir skapt rundt et fiskemottak.. Jeg undres på om hva de fisket aller mest her.. Pussig de harpunen tenkte jeg, i det jeg vred nøkkelen om..
Rommet var lyst og fint, solen tittet frisk igjennom vinduet.. Satte skipssekken på gulvet og kneppet opp skjorten, før jeg fant frem fremkaller-utstyret.. Blendet badet og fant frem korktrekkeren.. Fant frem utstyret og slukket lyset, hmm nesten som en er på jobb jo.. Trangt og jævlig på badet, i det en skal fremkalle film.. Satte meg på sengen og begynte fremkallingen, først fremkaller, så skylle, fix og skylle, hmmm har jeg med meg hårføneren mon`tro..
Stillheten ble brutt av banking på døren.. Den hyggelige damen stod med et brett med kaffe og et lite glass med noe som tydeligvis var godt.. Jeg tenkte du kanskje hadde lyst på kaffe, i og med du sikkert hadde kjørt langt i dag.. Jeg takket og ble stående og undres en smule, lurer på hvor gammel hun er, er ikke særlig høfflig og spørre, men hun er så kvikk og rørlig.. Imponerende..
I følge klokken var filmen ferdig, og spent var jeg så absolutt.. Brukte hårføneren og strekte filmen mot solen.. Mange bilder var bare blitt belyst, men ingen tegninger, der jeg hadde fotografert detaljer, kom detaljene tydelig frem, men oversiktsbildet av fiskemottaket, ikke en stripe, ehh vent litt.. Et slørete bilde helt siste eksponering, der var det anntydning til noe.. Jeg skannet det på PC`n, men ble avbrutt av mobilen som ringte.. Ole så oppglødd sa du må komme nå, vi venter på Deg.. Du er vel ikke så sliten, har du blitt gammel..? Nei-da, si et klokkeslett, skal bare dusje litt..
Ferdig dusjet, og jeg gikk ned, spurte vertinnen om hun kjente adressen til Ole med samboer.. Åhhh, strålte hun, det hyggelige paret som flyttet hit fra Oslo ja, de er hyggelige og skikkelige folk det.. Det er egentlig ikke så langt unna fiskebruket, om du har det i ryggen, ser du nesten rett opp på huset deres.. Det er ikke langt, jeg tror foressten det kan bli torden i natt, så vær litt forsiktig.. Jeg forsvant ut porten og kjente at luften ble noe klammere, men det var godt og strekke på beina.. Ruslet til jeg fant adressen til Ole og Susi..
Et strlende flott hus med en slående likhet med fiskebruket kom til syne, vel noe modifisert, men du kunne godt kjenne igjen byggestilen.. Ringte på og Susi åpnet døren, strålende som alltid.. Akkurat passe kort skjørt, to fordeler som struttet og nesten ba, løft på oss, løft på oss.. Hun ga meg en klem og sa, dette var en absolutt hyggelig overraskelse du, og hun snudde på sine høyhælte sko og en kunne tydelig se at det var ikke mye som hindret syn for Guder om a måtte bøye seg ned litt vel mye.. Ole står på kjøkkenet, han lager middag..
Hallaa gamle ørn sa en blid kar bakom gryteretten, straks klar.. Kan du overta litt sa Ole til Susi.. Fikk en tur rundt i huset, og jo-da det var usedvanelig flott innredet med arbeidsværelse og vinterhage.. Stuen var lys og flott og de som bodde her hadde ingen mangler.. Og at de trivdes var helt sikkert.. Etter middagen ble vi sittende i det de kalte det Engelske rommet.. Mørket senket seg og vi fikk noe sterkere ting i glassene.. Vi begynte og mimmre om våre ferder i krigens tjeneste.. Vel med fotoapparat i stedet for våpen.. Ole var kjent som den fryktløse, men flere forsider enn meg, men vi kjempet sjelden om oppdragene.. Vi pleide som regel og diskutere og kunne vi jobbe sammen gjorde vi det, uansett.. Men dere må jo ha betalt en formue for dette huset sa jeg.. De så på hverandre og sa, vi fikk et rimelig godt kjøp, var liksom ikke så mange som ville ha dette huset.. Ole reiste seg og sa, kom skal jeg vise deg den siste serien jeg tok nede i Afganistan.. Hvor mye sa jeg, se på disse bildene, er nesten så ofrene kommer og hjemsøker deg jo, sa Ole.. Hallooo, hvor mye.. *?*
Driver og planlegger noen bilder jeg skal sende til konkurranse også.. Vi satte oss ned, nei vi går opp i annen etasje sa Susi, det er flott utsikt dersom det blir lyn og torden.. Det elektriske lyset ble dempet og gardinene ble trukket til side, så vi hadde en vannvittig utsikt over fjorden og fjellene.. Nede kunne en skimte siluetten av fiskebruket som speilet seg i havet.. Susi tente på stearinlysene og brått ble det nesten litt spooky liksom.. Vi mimret mer over ferder i tjenesten og Susi fulgte nøye med, Ole møtte henne i Bosnia.. Susi jobbet på Blue Factory og Ole ble lettere skadd da han dekket inntoget i Srebrenica.. Personlig var jeg i Sarajevo.. Og jeg glemmer aldri første møte med turtelduene i Trogir..
Men kan dere ikke fortelle hvorfor, og hvordan dere greide og få dette huset, dette nyderlige huset, hvilken pris.. Susi tok ordet og smilte.. Huset er bygget og tegnet av samme mann som tegnet fiskebruket, og det var Mikkelsen selv som bodde her.. Jaa-a, sa jeg men hvorfor så billig.. Du vet eldre folk er litt overtroiske, sier dere at huset er hjemsøkt..? Nåå-ja, er vel kanskje ikke helt det riktige ordet sa Susi.. Stillheten ble avbrutt av et blinkende lynnedslag og Thor med hammeren dundret over hustaket.. Forstår jeg dere riktig om jeg tror at det går igjen noen her....? Hadde opplevd det aller meste, men spøkelser, betenkelig..
Du kan vel kanskje tolke det den ene eller andre veien, men at vi har besøk, ja det er riktig, til samme klokkeslett rundt om kring annenhver dag tjaaa-a... Dere driver ap med meg sa jeg.. Susi kikket på klokken og sa, vel det er vel egentlig ikke så lenge for nå.. Helt stille nå.. Vinden smalt i i ytterdøren og du kunne høre at en ytterfrakk ble tatt av.. Det knirket i trappetrinnene i det en skikkelse var på vei opp.. Stemningen var til og føle på, jeg kjente at blodpumpen økte takten og trivselen var ikke akkurat høydare nei.. Jeg kikket på samboerparet som stille satt og så på hverandre.. Jeg kunne se skyggen bevege seg oppover og jeg holdt på og miste glasset da skikkelsen stod der.. En krokrygget senesterk mann i sydvest, dryppende våt grunnet høststormen.. Et annsikt preget av vær og vind..
Susi reiste seg, og måpende ble jeg sittende som naglet til stolen..
Mikkelsen, Du Mikkelsen du bor ikke her lengre, du må gå tilbake til gammle hjemmet, De savner deg der, du må legge deg og få medisineringen din....!!!!
Så-hh, der er du.. Unnskyld, jeg snudde meg etter stemmen og en krokbøyd dame i sin beste alder kom i mot meg.. Hun fortalte at Nils på bensinstasjonen fortalte at du kanskje kom innom.. Han er en hyggelig mann, den raringen.. Hun rettet på solhatten og fulgte meg inn.. Er lenge siden det kom besøk hit sa hun, men du er velkommen som en i famillien kjære langveisfarende.. Er kanskje ikke det aller mest spennende plassen, men det er hyggelige folk her, vi tar vare på hverandre så godt vi kan.. Du kan ta rommet i annen etasje, du har utsikt over havet, bryggen og alt det der.. Hmm, hva er det med det derre fiskebruket egentlig, jeg stoppet der og tok noen bilder sa jeg.. Vel sa husvertinnen, det ble drevet av Mikkelsen det, men du må skjønne det finnes mange andre flotte steder og beskue.. Mulig det sa jeg, men hvilket vakkert bygg da, hvilken byggestil mon`tro.. Mikkelsen var en bereist mann, også sønnen må jeg få lov til og si, men jeg gjenntar, Det finnes mange andre steder langt hyggeligere enn fiskerimottaket kjære du..
Jeg fikk nøkkelen i hånden og skulle til og gå, da den galante damen sa, jeg lager litt kaffe og en liten en, dersom du ikke skal kjøre bil da, ville hvert skrekkelig om du møtte lensmannen her.. En rettskaffen mann, men gjør du noe galt kan det fort gå skrekkelig galt desværre.. Beveget meg opp trappen og beundret maleriene på veggene, måtte innrømme at dette stedet hadde usedvanelig klokketro på og samle på kunst, spesiellt innen det maritime.. Kanskje ikke så rart når en liten bygd blir skapt rundt et fiskemottak.. Jeg undres på om hva de fisket aller mest her.. Pussig de harpunen tenkte jeg, i det jeg vred nøkkelen om..
Rommet var lyst og fint, solen tittet frisk igjennom vinduet.. Satte skipssekken på gulvet og kneppet opp skjorten, før jeg fant frem fremkaller-utstyret.. Blendet badet og fant frem korktrekkeren.. Fant frem utstyret og slukket lyset, hmm nesten som en er på jobb jo.. Trangt og jævlig på badet, i det en skal fremkalle film.. Satte meg på sengen og begynte fremkallingen, først fremkaller, så skylle, fix og skylle, hmmm har jeg med meg hårføneren mon`tro..
Stillheten ble brutt av banking på døren.. Den hyggelige damen stod med et brett med kaffe og et lite glass med noe som tydeligvis var godt.. Jeg tenkte du kanskje hadde lyst på kaffe, i og med du sikkert hadde kjørt langt i dag.. Jeg takket og ble stående og undres en smule, lurer på hvor gammel hun er, er ikke særlig høfflig og spørre, men hun er så kvikk og rørlig.. Imponerende..
I følge klokken var filmen ferdig, og spent var jeg så absolutt.. Brukte hårføneren og strekte filmen mot solen.. Mange bilder var bare blitt belyst, men ingen tegninger, der jeg hadde fotografert detaljer, kom detaljene tydelig frem, men oversiktsbildet av fiskemottaket, ikke en stripe, ehh vent litt.. Et slørete bilde helt siste eksponering, der var det anntydning til noe.. Jeg skannet det på PC`n, men ble avbrutt av mobilen som ringte.. Ole så oppglødd sa du må komme nå, vi venter på Deg.. Du er vel ikke så sliten, har du blitt gammel..? Nei-da, si et klokkeslett, skal bare dusje litt..
Ferdig dusjet, og jeg gikk ned, spurte vertinnen om hun kjente adressen til Ole med samboer.. Åhhh, strålte hun, det hyggelige paret som flyttet hit fra Oslo ja, de er hyggelige og skikkelige folk det.. Det er egentlig ikke så langt unna fiskebruket, om du har det i ryggen, ser du nesten rett opp på huset deres.. Det er ikke langt, jeg tror foressten det kan bli torden i natt, så vær litt forsiktig.. Jeg forsvant ut porten og kjente at luften ble noe klammere, men det var godt og strekke på beina.. Ruslet til jeg fant adressen til Ole og Susi..
Et strlende flott hus med en slående likhet med fiskebruket kom til syne, vel noe modifisert, men du kunne godt kjenne igjen byggestilen.. Ringte på og Susi åpnet døren, strålende som alltid.. Akkurat passe kort skjørt, to fordeler som struttet og nesten ba, løft på oss, løft på oss.. Hun ga meg en klem og sa, dette var en absolutt hyggelig overraskelse du, og hun snudde på sine høyhælte sko og en kunne tydelig se at det var ikke mye som hindret syn for Guder om a måtte bøye seg ned litt vel mye.. Ole står på kjøkkenet, han lager middag..
Hallaa gamle ørn sa en blid kar bakom gryteretten, straks klar.. Kan du overta litt sa Ole til Susi.. Fikk en tur rundt i huset, og jo-da det var usedvanelig flott innredet med arbeidsværelse og vinterhage.. Stuen var lys og flott og de som bodde her hadde ingen mangler.. Og at de trivdes var helt sikkert.. Etter middagen ble vi sittende i det de kalte det Engelske rommet.. Mørket senket seg og vi fikk noe sterkere ting i glassene.. Vi begynte og mimmre om våre ferder i krigens tjeneste.. Vel med fotoapparat i stedet for våpen.. Ole var kjent som den fryktløse, men flere forsider enn meg, men vi kjempet sjelden om oppdragene.. Vi pleide som regel og diskutere og kunne vi jobbe sammen gjorde vi det, uansett.. Men dere må jo ha betalt en formue for dette huset sa jeg.. De så på hverandre og sa, vi fikk et rimelig godt kjøp, var liksom ikke så mange som ville ha dette huset.. Ole reiste seg og sa, kom skal jeg vise deg den siste serien jeg tok nede i Afganistan.. Hvor mye sa jeg, se på disse bildene, er nesten så ofrene kommer og hjemsøker deg jo, sa Ole.. Hallooo, hvor mye.. *?*
Driver og planlegger noen bilder jeg skal sende til konkurranse også.. Vi satte oss ned, nei vi går opp i annen etasje sa Susi, det er flott utsikt dersom det blir lyn og torden.. Det elektriske lyset ble dempet og gardinene ble trukket til side, så vi hadde en vannvittig utsikt over fjorden og fjellene.. Nede kunne en skimte siluetten av fiskebruket som speilet seg i havet.. Susi tente på stearinlysene og brått ble det nesten litt spooky liksom.. Vi mimret mer over ferder i tjenesten og Susi fulgte nøye med, Ole møtte henne i Bosnia.. Susi jobbet på Blue Factory og Ole ble lettere skadd da han dekket inntoget i Srebrenica.. Personlig var jeg i Sarajevo.. Og jeg glemmer aldri første møte med turtelduene i Trogir..
Men kan dere ikke fortelle hvorfor, og hvordan dere greide og få dette huset, dette nyderlige huset, hvilken pris.. Susi tok ordet og smilte.. Huset er bygget og tegnet av samme mann som tegnet fiskebruket, og det var Mikkelsen selv som bodde her.. Jaa-a, sa jeg men hvorfor så billig.. Du vet eldre folk er litt overtroiske, sier dere at huset er hjemsøkt..? Nåå-ja, er vel kanskje ikke helt det riktige ordet sa Susi.. Stillheten ble avbrutt av et blinkende lynnedslag og Thor med hammeren dundret over hustaket.. Forstår jeg dere riktig om jeg tror at det går igjen noen her....? Hadde opplevd det aller meste, men spøkelser, betenkelig..
Du kan vel kanskje tolke det den ene eller andre veien, men at vi har besøk, ja det er riktig, til samme klokkeslett rundt om kring annenhver dag tjaaa-a... Dere driver ap med meg sa jeg.. Susi kikket på klokken og sa, vel det er vel egentlig ikke så lenge for nå.. Helt stille nå.. Vinden smalt i i ytterdøren og du kunne høre at en ytterfrakk ble tatt av.. Det knirket i trappetrinnene i det en skikkelse var på vei opp.. Stemningen var til og føle på, jeg kjente at blodpumpen økte takten og trivselen var ikke akkurat høydare nei.. Jeg kikket på samboerparet som stille satt og så på hverandre.. Jeg kunne se skyggen bevege seg oppover og jeg holdt på og miste glasset da skikkelsen stod der.. En krokrygget senesterk mann i sydvest, dryppende våt grunnet høststormen.. Et annsikt preget av vær og vind..
Susi reiste seg, og måpende ble jeg sittende som naglet til stolen..
Mikkelsen, Du Mikkelsen du bor ikke her lengre, du må gå tilbake til gammle hjemmet, De savner deg der, du må legge deg og få medisineringen din....!!!!
<img src='http://www.offroad.no/snitz/uploaded/Jeepir/Make-dreams-come-true.jpg' border='0' alt='user posted image'>

