31.08.2008, 12:22
Jeg tror ikke mottageren tar poenget her. Jeg ønsker på ingen måte å fremstå som advokat for å bytte karrosserier i hytt og pine, uten å ordne papirene. Det jeg helt klart reagerer på, er at en som selger en bil for noen, uten å reflektere over om karrosseriet er innskrevet i vognkortet eller ei, virkelig kan kalles kjeltring.
Jeg var i mot karrosseribyttet i utgangspunktet, og den påfølgende sendingen til Polen. Når bilen først hadde blitt utsatt for alt dette, kunne jeg ikke annet enn beundre hvor god denne vesle vogna var å bruke. Selv om enkelte små løsninger ikke var tipp topp, så fungerte bilen veldig godt. Derfor var jeg også i mot at hans skulle selge noe han hadde puttet så mange kroner i. Nå har kameraten min hatt G siden 1980, og blandt annet kjørt i Afrika med dem. Dette var/er hans tredje G. Og han er syk. Så hvilken rett har jeg til å kritisere hans disposisjoner?
Man kan trygt si at alt dette ødela stemningen for salget. Så selv om den ble markert som solgt på Finn, så ble den i realiteten fraktet til Trøndelag. Den står nå der, avventende sin videre skjebne. Kommer noen av dere over den til salgs senere, så vil jeg si at den har vært en ærlig sliter.
Det jeg synes var merkverdig med all viraken rundt karrosseriet og vognkortet var at det kom stort sett fra folk som ikke hadde noen egentlig intensjon om å kjøpe den. Blandt tredve-førti mailer og minst like mange telefoner, kom bare tre for å se på den. Og de visste ikke hva de drev med, uten om det faktum at alle de tre synes den gikk for dårlig. En lurte på om jeg kunne garantere at han kom fram til hytta si midtvinters med fullt plankelast på hengern. Det vil si at han kunne heve kjøpet om han i løpet av vinteren ikke kom fram med lasset sitt. Hva i all verden skal si til sånt, mon tro?
Når man i samme åndedrag femstiller det å kjøre rundt i en G som forrige eier har byttet karrosseri på for to EU-kontroller siden som noe av det verste som kan hende, tror jeg at enkelte trenger en justering av virkelighetsoppfattningen. Derfor den lille historien.
Jeg synes trådstarteren her har kommet frem til en meget fornuftig konklusjon. Nemlig at det er litt uøkonomisk galemathias prosjekt, og det er jeg helt enig i. Når man i tillegg snakker om kort G, så begrenser utvalget seg drastisk. Derfor er, og bør være, et karrosseribytte reservert for Liebhabere som vet hva de vil ha, og hvorfor. Det er ikke noe for folk flest.
En annen kompis av meg har nettopp brent seg på et kjøp av to ex-militære G'er. Han vant og betalte for to i en auksjon syd i Tyskland. Den ene er en kort 300 hardtop som har gått for US Army i Tyskland. Den hadde "defekt topp-pakning", men det viste seg å være heftig rådebank. Den andre stod hjemme hos eier, og pga. problemer med papirer får han ikke tak i den. Det er en kort 240 Wolf uten tak. Så kjøp av slikt materiell er for de som kan og vet.
Jeg synes det er litt dårlig gjort å gi alle "Hillbillies" som vil ha rå saker skylden for dagens tilstander når det gjelder godkjenninger av om og oppbygginger. Jeg tror nok at visse ansatte i Statens egne rekker er vel så mye skyldig i det.
Jeg sier ikke mer.
http://www.dagbladet.no/nyheter/2006/02/16/458048.html
http://www.dagbladet.no/nyheter/2005/11/21/449995.html
http://www.dagbladet.no/nyheter/2005/11/10/448893.html
Jeg var i mot karrosseribyttet i utgangspunktet, og den påfølgende sendingen til Polen. Når bilen først hadde blitt utsatt for alt dette, kunne jeg ikke annet enn beundre hvor god denne vesle vogna var å bruke. Selv om enkelte små løsninger ikke var tipp topp, så fungerte bilen veldig godt. Derfor var jeg også i mot at hans skulle selge noe han hadde puttet så mange kroner i. Nå har kameraten min hatt G siden 1980, og blandt annet kjørt i Afrika med dem. Dette var/er hans tredje G. Og han er syk. Så hvilken rett har jeg til å kritisere hans disposisjoner?
Man kan trygt si at alt dette ødela stemningen for salget. Så selv om den ble markert som solgt på Finn, så ble den i realiteten fraktet til Trøndelag. Den står nå der, avventende sin videre skjebne. Kommer noen av dere over den til salgs senere, så vil jeg si at den har vært en ærlig sliter.
Det jeg synes var merkverdig med all viraken rundt karrosseriet og vognkortet var at det kom stort sett fra folk som ikke hadde noen egentlig intensjon om å kjøpe den. Blandt tredve-førti mailer og minst like mange telefoner, kom bare tre for å se på den. Og de visste ikke hva de drev med, uten om det faktum at alle de tre synes den gikk for dårlig. En lurte på om jeg kunne garantere at han kom fram til hytta si midtvinters med fullt plankelast på hengern. Det vil si at han kunne heve kjøpet om han i løpet av vinteren ikke kom fram med lasset sitt. Hva i all verden skal si til sånt, mon tro?
Når man i samme åndedrag femstiller det å kjøre rundt i en G som forrige eier har byttet karrosseri på for to EU-kontroller siden som noe av det verste som kan hende, tror jeg at enkelte trenger en justering av virkelighetsoppfattningen. Derfor den lille historien.
Jeg synes trådstarteren her har kommet frem til en meget fornuftig konklusjon. Nemlig at det er litt uøkonomisk galemathias prosjekt, og det er jeg helt enig i. Når man i tillegg snakker om kort G, så begrenser utvalget seg drastisk. Derfor er, og bør være, et karrosseribytte reservert for Liebhabere som vet hva de vil ha, og hvorfor. Det er ikke noe for folk flest.
En annen kompis av meg har nettopp brent seg på et kjøp av to ex-militære G'er. Han vant og betalte for to i en auksjon syd i Tyskland. Den ene er en kort 300 hardtop som har gått for US Army i Tyskland. Den hadde "defekt topp-pakning", men det viste seg å være heftig rådebank. Den andre stod hjemme hos eier, og pga. problemer med papirer får han ikke tak i den. Det er en kort 240 Wolf uten tak. Så kjøp av slikt materiell er for de som kan og vet.
Jeg synes det er litt dårlig gjort å gi alle "Hillbillies" som vil ha rå saker skylden for dagens tilstander når det gjelder godkjenninger av om og oppbygginger. Jeg tror nok at visse ansatte i Statens egne rekker er vel så mye skyldig i det.
Jeg sier ikke mer.
http://www.dagbladet.no/nyheter/2006/02/16/458048.html
http://www.dagbladet.no/nyheter/2005/11/21/449995.html
http://www.dagbladet.no/nyheter/2005/11/10/448893.html