Båbbær'n trenger og garasje

[båbbærn]

Jeg pleier alltid å si bedre seint enn aldri, men åffer klager vi på NSB da...


Vel vel, jeg tenkte jeg skulle legge ut noen bilder i første omgang.

Vi begynner med mitt første innkjøp, Rekkverk bilen.



Trur jeg skal få rota frem noen fleir bilder av den senere.

Etter å ha kjørt GD noen år fikk jeg aldri ut fingern for å møte opp til PKK, så da ble det ny bil i stedet.




Reiste til vikersund å henta denna. Beskjeden var at den var i god stand, ikke noe problem å kjøre den hjem. Den hadde kommet fra ålesund bare for eit par dager siden, på egne hjul.
Det er langt å kjøre fra vikersund til vinje ca 200km med gåent hjullager bak, og motor som går på bare 3 cyl.



Det er klart, biler kan brukes til alt. Å kjøre hjem ei høypresse er definitivt mye bedre med bil enn med traktor



Det blei litt brei transport, men det får ikke hjelpe.



Å sette opp gjerder for sau og hest er ingen sak når man har bil. Ulempen merker man når clutch wiren sliter i bånn av jordet.



Fordelen med liten bil fant man fort ut av, det holder med liten winch



Etter noen mnd kjøring på noen slitne gamle utpigga vinterdekk fant jeg fort ut at jeg ønska meg nye hjul. De fikk jeg kjøpt i kragerø.



Det er forresten ganske bratt hjemme. DVS der jeg bodde den gang.



Den lille suzukien blir ein stor flott bil når man henger ei søt lita combicamper bakpå. Den perfekte ferie.



Det var noen som glømte hovedregel nr. 1 på norske veier. Størst hjul først!



Sammen med andre biler deriomt, da blir den liten




Den var liten, billig og artig, detta er fra minitrophy i svarstad.


Det siste jeg gjorde med Pickup'n var å reise til lillehammer for å hente motor til den neste bilen. I lillehammer blei jeg stoppa av ein vegpatrulje, de likte ikke at jeg hadde for store hjul, eller at jeg hadde 4 stk ekstralys på taket. Fillern tenkte jeg på veg hjem, nå må jeg vel inn og vise bilen og. Men neida... Jeg kom jo faktisk heilt til oslo, der begynte motoren å bråke ille gæli møe, og mista all kraft. Etter litt sleping hjem te ein kamerat på spikkestad åpna vi kraftpakka og gjett hva vi fikk se.... Det var ikke veivlager igjen på 2 av rådene, og de 2 resterende hadde sikkert 1 mm slark. men motoren sa dermed takk for seg, og derfor står gobilen godt parkert inne i skogen og venter på bedre tider med ein ny motor og litt meir lakk og mindre rust.

Det kjipe med heile den historien er jo det at jeg måtte skaffe meg ein henger og hente bilen hjem fra kompisen min på den mest tungvindte måten jeg veit om. Og hva sto bak på planet? Joda, ein motor i tiff toff stand, til min nye 413TRAC.