22.05.2006, 23:00
I dag ble alle verdens fordommer omkring nidkjære ansatte i Statens vegvesen oppfylt på noen få minutter. Jeg vet det finnes mange unntak, også i dette forumet, men ser likevel grunn til å advare.
HOLD DERE UNNA RISLØKKA I OSLO!
Jeg skulle klassifisere om en Ford E350 til personbil over 3,5 tonn. Altså fortsatt lastebil, men med en bakseterad. Har drevet mye research og snakket med mange uvitende om dette, før jeg endelig snakket med vår helt Weberg i Drammen. Bestilte derfor time på Risløkka, siden det er nærmere, og regnet med en kurant sak.
25 minutter over tiden gikk feil port på Risløkka opp. Jeg burde selvsagt skjønt at jeg skulle dit, selvom ingen vinket. Mitt første møte med kontrolløren i slutten av 50-årene:
Hva ær´e du vil a?
Jeg holdt maska, var byggelig, fant fram dokumetasjon og åpnet en ryddet og støvsugd bil med alle bolter synlige og frie for tepper. Mannen var helt uinteressert, og ville ikke se på bilen engang. Hvorfor? Det var så sin sak at det gikk an å godkjenne den slik, men han ville ikke. Tenk på verktøykassa som ikke var festet, sa han. Hadde jeg satt inn to seterader til, ville det vært greit. Men med bare en seterad, nei, da fikk jeg dra til Drammen om de hadde sagt at det var greit der.
Jeg spurte om det ikke var likhet for loven, men det ville han ikke svare på.
Bottom line: Jeg kunne faktisk akseptert at han ikke turte å godkjenne, eller var uenig i lovtolkningen til andre. Men med EN SLIK MÅTE å behandle meg, som faktisk er KUNDE hos Statens vegvesen, gjorde at jeg avbrøt ham midt i en setning etter ti minutters diskusjon, satte meg inn i bilen, smalt døra hardt igjen og rygget rett ut av hallen i fullt sinne. Maken til innstilling, kundebehandling, interesse for jobben og kunnskap skal man lete lenge etter.
En telefon til andre vegvesenfolk viste at jeg hadde rett, og mannen på Risløkka feil. Nå kjører jeg heller åtte mil, bare jeg slipper å ha noe med de ubrukelige lønnsmottakerne på Risløkka å gjøre.
Første gang?
Å nei. De brukte en time på å gi meg små skilter bak på Subben i fjor. Jeg spurte hva som var vanskelig med saken, siden det fantes mange biler av forskjellige sorter med dette. Nei, intet svar. Byråkrati for byråkratiets skyld.
Trist, men trøst dere med at det finnes mange hyggelige inntak som både er opptatt av sikkerhet og fleksibilitet og muligheter.
HOLD DERE UNNA RISLØKKA I OSLO!
Jeg skulle klassifisere om en Ford E350 til personbil over 3,5 tonn. Altså fortsatt lastebil, men med en bakseterad. Har drevet mye research og snakket med mange uvitende om dette, før jeg endelig snakket med vår helt Weberg i Drammen. Bestilte derfor time på Risløkka, siden det er nærmere, og regnet med en kurant sak.
25 minutter over tiden gikk feil port på Risløkka opp. Jeg burde selvsagt skjønt at jeg skulle dit, selvom ingen vinket. Mitt første møte med kontrolløren i slutten av 50-årene:
Hva ær´e du vil a?
Jeg holdt maska, var byggelig, fant fram dokumetasjon og åpnet en ryddet og støvsugd bil med alle bolter synlige og frie for tepper. Mannen var helt uinteressert, og ville ikke se på bilen engang. Hvorfor? Det var så sin sak at det gikk an å godkjenne den slik, men han ville ikke. Tenk på verktøykassa som ikke var festet, sa han. Hadde jeg satt inn to seterader til, ville det vært greit. Men med bare en seterad, nei, da fikk jeg dra til Drammen om de hadde sagt at det var greit der.
Jeg spurte om det ikke var likhet for loven, men det ville han ikke svare på.
Bottom line: Jeg kunne faktisk akseptert at han ikke turte å godkjenne, eller var uenig i lovtolkningen til andre. Men med EN SLIK MÅTE å behandle meg, som faktisk er KUNDE hos Statens vegvesen, gjorde at jeg avbrøt ham midt i en setning etter ti minutters diskusjon, satte meg inn i bilen, smalt døra hardt igjen og rygget rett ut av hallen i fullt sinne. Maken til innstilling, kundebehandling, interesse for jobben og kunnskap skal man lete lenge etter.
En telefon til andre vegvesenfolk viste at jeg hadde rett, og mannen på Risløkka feil. Nå kjører jeg heller åtte mil, bare jeg slipper å ha noe med de ubrukelige lønnsmottakerne på Risløkka å gjøre.
Første gang?
Å nei. De brukte en time på å gi meg små skilter bak på Subben i fjor. Jeg spurte hva som var vanskelig med saken, siden det fantes mange biler av forskjellige sorter med dette. Nei, intet svar. Byråkrati for byråkratiets skyld.
Trist, men trøst dere med at det finnes mange hyggelige inntak som både er opptatt av sikkerhet og fleksibilitet og muligheter.

