13.02.2010, 23:31
Etter å ha hatt en 99 WJ V8 ett år, byttet jeg den inn i en kless ny Patriot. Denne fungerte kjempefint som arbeidsbil og familiefrakter. Hadde den i to og et halvt år før abstinensene tok helt overhånd (og økonomien bedre seg tilstrekkelig) til at jeg oppgraderte. Har stort sett hatt bensinbiler med seks sylindre eller firere med turbo, til jeg kjøpte WJn. Den lagde de helt rette lydene, men ble i blauteste laget - og noe tørst til 25k i årlig kjørelengde. Dermed slo (diskutabelt) fornuften til og jeg kjøpte Patrioten. Men ærlig talt, firerdiesel? Den lyden venner du deg ikke til. Kjøpte meg rimlig kjapt en Thunderbird V8 til lekebil for å dempe absitnenser og angst.
Vel, etter litt økonomisk akrobatisme (det ordet finnes vel ikke?) tok jeg turen til barteland og hentet en 12/2006 Commander med grønne skilt. Den var svart og lagde de rette lydene. Med varerommet fullt av seter og diverse satte jeg kursen til hjem til Hedemarken. Dagen etter var søknaden til tollregion øst levert og timen på BT booket to uker senere. Tresetern ble med litt hjelp skrudd inn en sen fredag kveld og tosetern poppet på plass med hjelp av merkeverksted noen dager senere. Kontroll på BT fredag kl 0800 var unnagjort på ca to minutter, men papirarbeidet tok halvannen time til(!) Det gikk riktignok greit da jeg slo i hjel tiden i lett konversasjon med en tidligere sambygding som hadde hevet TJn sin som ventet på samme mølla.
Nå velter jeg meg i fornøyelsen av å kruse rundt i mykt-skinn-haremet med grom brumming. Unga koser seg og kjerringa har lite å klage på. At denne linjal-designa brakka på 2,3 tonn kan være så behagelig og rask er det nok ikke mange som tror. Prøvde mange SUV/4X4`er før jeg fikk bekreftet at det faktisk var denne bilen jeg skulle bruke så usaklig mye penger på. Bare avgifta til vår kjære stat tilsvarer en ålreit (okei, ikke ålreit kanskje) ny bil. Åkkesom, jeg er, etter å ha kommet hjem fra en 30 mils tur, kjempefornøyd! Bilen er helt sjef! Kjører stort sett forsiktig da jeg er ferdig med bråkekjøring, men å kviste fire biler på ei kort rettstrekning med så stor letthet at til og med kjerringa er imponert, er morro.
Bare blågradene gir litt slipp skal jeg glede publiken med litt bilder av kjerra. Får jeg ånden tar jeg en liten varebil-til-personbil-guide også. Bilder ble det ikke grunnet lite dagslys og mange blågrader. Flere inntrykk og forbrukerfakta kommer sigende utover våren.
Thomas Heimdal