22.03.2010, 22:18
27.09.2008
Det var datoen jeg fant på det geniale sjakktrekket at jeg skulle til Odda å kjøpe LandRover. Usett, eier mente den var absolutt reparerbar.
Som sagt så gjordt. Jeg leide tralle, og sjekket olja. Den gangen hadde jeg den fine, Oransje fare, med 88 sugehester.
Derfor fant jeg på sjakktrekket å sette på de små 28,5" dekka, med 15" felger. Vanligvis rullet denne bilen på 16" sprinterfelger.
Velvel - lørdagen var vi igang 0430. Tåka hang tett, og GD en gikk ikke altfor fort neddover motorvegen mot Drammen.
Men - alt var bra, bilen gikk som en kule og BBC World News holdt meg med selskap.
Mot Kongsberg ble tåka ENDA tettere, og farten måtte holdes under 50km/t for å være i nærheten av forsvarlig.
Når jeg kom til Notodden, lettet tåka akkurat nok til at jeg kunne se en trailer med laftetømmer svinge uti veien for meg. 22m med henger,
la seg stødig i 55km/t. Det er LANGT fra Drammen til Haukeli i 55km/t, og for de som tenker forbikjøring, forsøk det med en sugediesel-G med biltralle på slep
uten at traileren legger godvilja til.
Uansett - på Seljord var det på tide med Diesel og litt kaffe, og ferden gikk sakte, men sikkert opp gjennom telemark.
På Haukeligrend vinket jeg farvel til tømmertraileren, og da kunne jeg endelig legge klampen i bånn opp siste strekket mot fjellet. Som selvsagt
var stengt. Grunnet vegarbeid var tunellen stengt, og det var omkjøring via Dyreskar. Siste bilen Østfra kjørte AKKURAT når jeg skimtet den i det fjerne, så
ble vegen stengt. 1,5 timer til neste Vestgående kolonne.
Jeg tok ullpleddet mitt og la meg i baksetet, jeg var nå ca 3 timer forsinket, og det passet med en lur, akkompagnert av rolig OM617 musikk på tomgang.
Og vind som var så kraftig at jeg trodde skulle velte hele GW en.
Etter en power-nap, var det klart for snike seg gamleveien over fjellet, og ned til Røldal, opp igjen og ned over Låtafoss og ned til Odda.
Jeg bestemte der og da for at jeg var veldig lite sugen på den veien med bil på tralla bak, og vurderte å kjøre via Eidfjord hjem.
Vel ned ei Røldal, ca 4-5 timer forsinket, møtte jeg selger. Vi dro for å se bilen, som var et regelrett vrak. Ramma var så elendig dårlig
at jeg neppe hadde fått lesset den med annet enn spade. Jeg hadde mest lyst til å grine, jeg hadde kjørt 41 mil, og bilen jeg hadde gjort godkjøp
på, var et regelrett vrak. Selger forsøkte seg med " OK, men hva vil du gi da ? ", heldigvis var jeg smart nok til å si; NEI. Ikke på vilkår.
Skuffet og vonbråten la jeg i veg mot Eidfjord, som altså er fjellovergangen NORD på Hardangervidda.
Jeg kom 2km, så forsvandt bremsene. En inspeksjon avslørte høl i bremseør foran, og en fin stråle ut hver gang jeg betjente pedalen
Jeg visste ikke om jeg sku le eller grine, men brukte vannpumpetang og hammer for å flate ut røret, og bestemte meg for å liste meg i redning Eidfjord med dårlige
bremser på 3 hjul. Det måtte da gå, bra håndbrekk hadde jeg også.
Etter 4km fant jeg en selvbetjeningsbod som solgte epler for 50kr posen. Eplene så fine ut, men jeg hadde bare 200lapp på meg. Løsningen var nærliggende,
4store poser epler ble lempa i baksetet, og 200kr ble lagt i kassa. Eplene var vanvittig gode, men siden de etterhvert viste seg være spesialimportert med budbuil
fra Hardanger, måtte de spises med andakt. Etterhvert fant jeg en bensinstasjon, som ble befridd for alle flaskene med bremsevæske de hadde på lager.
Jeg fikk meg en cola, litt snickers, og humøret var stigende. OPP på Hardangervidda måtte det da gå an å kjøre ? Jeg freste opp Måbødalen, og syns jeg hadde en knakende
flott bil, selv om den hadde svikta litt. Så var jeg oppe på vidda, og siden humøret var stigende, ble gassen brukt litt vel ivrig. Med en hastightet som var langt over det lovlige
og garantert over det forsvarlige gikk vidda unna som en lek. Helt til reservehjulet ramla ned. I full hastighet, og det på en leid lånehenger.
Verktøykassa måtte ut, og med den forsvandt alt jeg hadde av reserveklær ut av bilen, det blåste fortsatt bra. Jeg måtte løpe rundt på vidda og samle inn gensere, sokker,
og alt mulig.
Så måtte jeg ned til Ustaoset, og da gikk det SAKTE. Videre ned mot Gelo, og videre mot Gol gikk det ENDA saktere. Da begynte deg også å tetne til med Oslo SUVer, som freste forbi i 120
mens jeg holdt bilen på gir i 45km/t. Sør for Gol fikk jeg stoppa for litt mat og Diesel igjen, og turen gikk videre ned Hallingdalen, og videre sørover.
Det er ingen hemmelighet at jeg nå var dyktig sliten, men det rusla sakte og pent nedover. Jeg stoppet ca hvert 20ende minutt og etterfyllte bremsevæske, og
bremset mye med motor, litt med håndbrekk og minst mulig med pedalen. Nore ble passert, Sokna og Hønefoss. Snart hjemme jo, Jevnaker, Roa og til sist; Nittedal.
Jeg tok av tralla, men rakk bare en tur på dass før jeg måtte ut for å levere denne, som skulle på ny tur søndag. Jeg lånte da bilen til kona.
Jeg hadde da kjørt 81mil, og hadde vært ca 15 timer på vegen.
Jeg sov gangske godt den natta, og søndagen ble brukt til å finne feilen. Hva den var ?
Når jeg skiftet fra 16" til 15" felger, viste bøyen på bremserøret seg å være litt for stor i diameter, ift innpresset på felgen.
Dermed subba røret mot felgen såvidt det var.
Det var forresten eplefest på jobben hver dag hele den påfølgende uka. Tilogmed 2 eplekaker ble til av importpartiet...
Initium
Det var datoen jeg fant på det geniale sjakktrekket at jeg skulle til Odda å kjøpe LandRover. Usett, eier mente den var absolutt reparerbar.
Som sagt så gjordt. Jeg leide tralle, og sjekket olja. Den gangen hadde jeg den fine, Oransje fare, med 88 sugehester.
Derfor fant jeg på sjakktrekket å sette på de små 28,5" dekka, med 15" felger. Vanligvis rullet denne bilen på 16" sprinterfelger.
Velvel - lørdagen var vi igang 0430. Tåka hang tett, og GD en gikk ikke altfor fort neddover motorvegen mot Drammen.
Men - alt var bra, bilen gikk som en kule og BBC World News holdt meg med selskap.
Mot Kongsberg ble tåka ENDA tettere, og farten måtte holdes under 50km/t for å være i nærheten av forsvarlig.
Når jeg kom til Notodden, lettet tåka akkurat nok til at jeg kunne se en trailer med laftetømmer svinge uti veien for meg. 22m med henger,
la seg stødig i 55km/t. Det er LANGT fra Drammen til Haukeli i 55km/t, og for de som tenker forbikjøring, forsøk det med en sugediesel-G med biltralle på slep
uten at traileren legger godvilja til.
Uansett - på Seljord var det på tide med Diesel og litt kaffe, og ferden gikk sakte, men sikkert opp gjennom telemark.
På Haukeligrend vinket jeg farvel til tømmertraileren, og da kunne jeg endelig legge klampen i bånn opp siste strekket mot fjellet. Som selvsagt
var stengt. Grunnet vegarbeid var tunellen stengt, og det var omkjøring via Dyreskar. Siste bilen Østfra kjørte AKKURAT når jeg skimtet den i det fjerne, så
ble vegen stengt. 1,5 timer til neste Vestgående kolonne.
Jeg tok ullpleddet mitt og la meg i baksetet, jeg var nå ca 3 timer forsinket, og det passet med en lur, akkompagnert av rolig OM617 musikk på tomgang.
Og vind som var så kraftig at jeg trodde skulle velte hele GW en.
Etter en power-nap, var det klart for snike seg gamleveien over fjellet, og ned til Røldal, opp igjen og ned over Låtafoss og ned til Odda.
Jeg bestemte der og da for at jeg var veldig lite sugen på den veien med bil på tralla bak, og vurderte å kjøre via Eidfjord hjem.
Vel ned ei Røldal, ca 4-5 timer forsinket, møtte jeg selger. Vi dro for å se bilen, som var et regelrett vrak. Ramma var så elendig dårlig
at jeg neppe hadde fått lesset den med annet enn spade. Jeg hadde mest lyst til å grine, jeg hadde kjørt 41 mil, og bilen jeg hadde gjort godkjøp
på, var et regelrett vrak. Selger forsøkte seg med " OK, men hva vil du gi da ? ", heldigvis var jeg smart nok til å si; NEI. Ikke på vilkår.
Skuffet og vonbråten la jeg i veg mot Eidfjord, som altså er fjellovergangen NORD på Hardangervidda.
Jeg kom 2km, så forsvandt bremsene. En inspeksjon avslørte høl i bremseør foran, og en fin stråle ut hver gang jeg betjente pedalen
Jeg visste ikke om jeg sku le eller grine, men brukte vannpumpetang og hammer for å flate ut røret, og bestemte meg for å liste meg i redning Eidfjord med dårlige
bremser på 3 hjul. Det måtte da gå, bra håndbrekk hadde jeg også.
Etter 4km fant jeg en selvbetjeningsbod som solgte epler for 50kr posen. Eplene så fine ut, men jeg hadde bare 200lapp på meg. Løsningen var nærliggende,
4store poser epler ble lempa i baksetet, og 200kr ble lagt i kassa. Eplene var vanvittig gode, men siden de etterhvert viste seg være spesialimportert med budbuil
fra Hardanger, måtte de spises med andakt. Etterhvert fant jeg en bensinstasjon, som ble befridd for alle flaskene med bremsevæske de hadde på lager.
Jeg fikk meg en cola, litt snickers, og humøret var stigende. OPP på Hardangervidda måtte det da gå an å kjøre ? Jeg freste opp Måbødalen, og syns jeg hadde en knakende
flott bil, selv om den hadde svikta litt. Så var jeg oppe på vidda, og siden humøret var stigende, ble gassen brukt litt vel ivrig. Med en hastightet som var langt over det lovlige
og garantert over det forsvarlige gikk vidda unna som en lek. Helt til reservehjulet ramla ned. I full hastighet, og det på en leid lånehenger.
Verktøykassa måtte ut, og med den forsvandt alt jeg hadde av reserveklær ut av bilen, det blåste fortsatt bra. Jeg måtte løpe rundt på vidda og samle inn gensere, sokker,
og alt mulig.
Så måtte jeg ned til Ustaoset, og da gikk det SAKTE. Videre ned mot Gelo, og videre mot Gol gikk det ENDA saktere. Da begynte deg også å tetne til med Oslo SUVer, som freste forbi i 120
mens jeg holdt bilen på gir i 45km/t. Sør for Gol fikk jeg stoppa for litt mat og Diesel igjen, og turen gikk videre ned Hallingdalen, og videre sørover.
Det er ingen hemmelighet at jeg nå var dyktig sliten, men det rusla sakte og pent nedover. Jeg stoppet ca hvert 20ende minutt og etterfyllte bremsevæske, og
bremset mye med motor, litt med håndbrekk og minst mulig med pedalen. Nore ble passert, Sokna og Hønefoss. Snart hjemme jo, Jevnaker, Roa og til sist; Nittedal.
Jeg tok av tralla, men rakk bare en tur på dass før jeg måtte ut for å levere denne, som skulle på ny tur søndag. Jeg lånte da bilen til kona.
Jeg hadde da kjørt 81mil, og hadde vært ca 15 timer på vegen.
Jeg sov gangske godt den natta, og søndagen ble brukt til å finne feilen. Hva den var ?
Når jeg skiftet fra 16" til 15" felger, viste bøyen på bremserøret seg å være litt for stor i diameter, ift innpresset på felgen.
Dermed subba røret mot felgen såvidt det var.
Det var forresten eplefest på jobben hver dag hele den påfølgende uka. Tilogmed 2 eplekaker ble til av importpartiet...
Initium
Man behøver ikke være snekker for å se om en vegg er i lodd.....
Lost in Iceland.....
Lost in Iceland.....