04.08.2010, 18:28
<!--quoteo(post=1587190:date=4 Aug 2010, 12:53:name=Vandalielsen)-->QUOTE(Vandalielsen @ 4 Aug 2010, 12:53) <{POST_SNAPBACK}><!--quotec-->Kollisjonssikkerheten i en G er høyst variabel. Hovedårsaken til det ligger i konseptet, nemlig at det er et kjøretøy konstruert først og fremst for off-road. Det er ikke mange kompromisser i denne bilen.
Den aller fremste faktor er den stive rammen, som i tillegg kan ha stor høyde fra bakken på enkelte G'er. Og den er kjemisk fri for deformasjonssoner. Her kunne man teoretisk sett hatt slike, etter Bela Barenyi sine prinsipper, men da hadde G-eiere rent ned verksteder for å reparere etter å ha vært i skogen en tur.
Dette betyr at din sikkerhet er avhengig av hva du treffer og hvordan. Hvis man sammenligner en kollisjon mellom feks. en E-klasse og en Chrysler Voyager, så vil begge biler deformeres etter bestemte regler (så fremt de er rustfrie og uskadet fra før) slik at kreftene absorberes av begge bilene. Resultatet kan bli 50-50, 60-40, 70-30, osv. Altså deler biler absorbsjon. Tar man en G mot en Voyager derimot, blir forholdet kanskje 95-5, eller 90-10, eller noe sånt i din favør. Det vil si at du "låner" deformasjoner og absorbsjon av Voyageren, som da blir vesentlig mer skadet enn hvis den hadde truffet en like tung bil som deformerte.
Jeg kan forsikre enhver G-eier om at det siste man ønsker, er å fronte inn i en solid murvegg eller fjell. Ca. 50 km/t er grensen man ikke bør overstige om man ønsker å leve godt etterpå. I en sånn smell ser man tydeligst forskjellen mellom en G og en Voyager. Når man nærmer seg fjellveggen med full brems i ca. 70 km/t har man allerede en viss retardasjon. I det fronten til Voyageren treffer veggen vil retardasjon øke relativt brått, men det er fremdeles en retardasjon. Først når alle soner er brukt opp, møter man veggen. Klarer man å redusere fra 70 til 50 før det stopper, så er mye gjort. Med en G, er det mye enklere. Treffer man veggen i 70, så stopper det i 70. Den blir forbausende lite skadet i forhold til en Voyager, men mengden med ketsjup inni vil være mye større.
Det er to ting som er veldig viktig i en G. Det ene er alltid belte. Bilbelte er det aller viktigste i en G. Og at alle har det på. Det andre er å ha tenkt ut en strategi for armene. Rett før du kolliderer eller når du skjønner at det blir rulling i skogen, så må alle i bilen holde hendene godt festet. Du holder i rattet, mens passasjeren foran holder i håndtaket over hanskerommet. Jeg vil her hevde at å rulle med 5 i bilen er ganske unødvendig. Alle som sitter på med meg på heftige greier blir alltid kurset i armbruk, det er tragisk å se en arm klemt mellom svaberg og B-stolpen.
Det positive med G, er at den av en eller annen grunn er underrepresentert på ulykkesstatistikkene. En grunn kan være at bilen nyter en økt respekt fra medtrafikanter i forhold til mer vanlige biler. Noen mener kanskje at G'er flest går så dårlig at de ikke engang klarer å lage en skikkelig ulykke.
Personlig tror jeg at G-eiere flest, har et mer reflektert forhold til bilen sin en bilister flest. Det er ikke bilen man tilfeldigvis slompet til å kjøpe seg. Man må ofre noe, skal man ha en ordentlig G. Jeg kjøpte min billig, og var helt vill med den i starten. I dag blir GrønnGrynt kjørt som om den var av glass. Taper glatt en duell med den simpleste Micra. Værsågod, de først frue.<!--QuoteEnd--><!--QuoteEEnd-->
Langversjonen av mitt innlegg. Takk for at du tok bryet med å gå såpass i detalj!
Den aller fremste faktor er den stive rammen, som i tillegg kan ha stor høyde fra bakken på enkelte G'er. Og den er kjemisk fri for deformasjonssoner. Her kunne man teoretisk sett hatt slike, etter Bela Barenyi sine prinsipper, men da hadde G-eiere rent ned verksteder for å reparere etter å ha vært i skogen en tur.
Dette betyr at din sikkerhet er avhengig av hva du treffer og hvordan. Hvis man sammenligner en kollisjon mellom feks. en E-klasse og en Chrysler Voyager, så vil begge biler deformeres etter bestemte regler (så fremt de er rustfrie og uskadet fra før) slik at kreftene absorberes av begge bilene. Resultatet kan bli 50-50, 60-40, 70-30, osv. Altså deler biler absorbsjon. Tar man en G mot en Voyager derimot, blir forholdet kanskje 95-5, eller 90-10, eller noe sånt i din favør. Det vil si at du "låner" deformasjoner og absorbsjon av Voyageren, som da blir vesentlig mer skadet enn hvis den hadde truffet en like tung bil som deformerte.
Jeg kan forsikre enhver G-eier om at det siste man ønsker, er å fronte inn i en solid murvegg eller fjell. Ca. 50 km/t er grensen man ikke bør overstige om man ønsker å leve godt etterpå. I en sånn smell ser man tydeligst forskjellen mellom en G og en Voyager. Når man nærmer seg fjellveggen med full brems i ca. 70 km/t har man allerede en viss retardasjon. I det fronten til Voyageren treffer veggen vil retardasjon øke relativt brått, men det er fremdeles en retardasjon. Først når alle soner er brukt opp, møter man veggen. Klarer man å redusere fra 70 til 50 før det stopper, så er mye gjort. Med en G, er det mye enklere. Treffer man veggen i 70, så stopper det i 70. Den blir forbausende lite skadet i forhold til en Voyager, men mengden med ketsjup inni vil være mye større.
Det er to ting som er veldig viktig i en G. Det ene er alltid belte. Bilbelte er det aller viktigste i en G. Og at alle har det på. Det andre er å ha tenkt ut en strategi for armene. Rett før du kolliderer eller når du skjønner at det blir rulling i skogen, så må alle i bilen holde hendene godt festet. Du holder i rattet, mens passasjeren foran holder i håndtaket over hanskerommet. Jeg vil her hevde at å rulle med 5 i bilen er ganske unødvendig. Alle som sitter på med meg på heftige greier blir alltid kurset i armbruk, det er tragisk å se en arm klemt mellom svaberg og B-stolpen.
Det positive med G, er at den av en eller annen grunn er underrepresentert på ulykkesstatistikkene. En grunn kan være at bilen nyter en økt respekt fra medtrafikanter i forhold til mer vanlige biler. Noen mener kanskje at G'er flest går så dårlig at de ikke engang klarer å lage en skikkelig ulykke.
Personlig tror jeg at G-eiere flest, har et mer reflektert forhold til bilen sin en bilister flest. Det er ikke bilen man tilfeldigvis slompet til å kjøpe seg. Man må ofre noe, skal man ha en ordentlig G. Jeg kjøpte min billig, og var helt vill med den i starten. I dag blir GrønnGrynt kjørt som om den var av glass. Taper glatt en duell med den simpleste Micra. Værsågod, de først frue.<!--QuoteEnd--><!--QuoteEEnd-->
Langversjonen av mitt innlegg. Takk for at du tok bryet med å gå såpass i detalj!
Øyvind
<i>-man kan ikke lese seg til praktisk erfaring</i>
<i>-man kan ikke lese seg til praktisk erfaring</i>