08.10.2010, 23:09
240'n er muligens bra, men 220'n fra tidlig på 70-tallet var tydeligvis FRYKTELIG dårlig.
Restaurerte en gammel 220 (tror det var en -70 eller -71 modell).
Den var på sin andre motor, etter ca. 450.000 km.
Demonterte begge motorene, og overhalte den som var minst slitt. Men selv i den beste av de 2, var slitekanten så stor, at det var skikkelig vanskelig å få stempelringene over den. Måtte ha stor fart på stemplene, for å få de forbi slitekanten.
Denne bilen var også gått som taxi, og det er jo veldig gunstig for motoren, ettersom den stort sett alltid er varm.
Så den motoren var ikke mye imponerende.
Mulig litt av problemet er at 220'n blir så lat, at den må presses maks, for å gå tilfredsstillende.
Tror det er dette som gjør at Toyotas gamle 2,2 (L-motor) er så godt som utslitt etter 2-300.000 km, mens dens etterfølger på 2,4 l. (2L-motor) ofte runder 1.000.000 km. uten problem.
Restaurerte en gammel 220 (tror det var en -70 eller -71 modell).
Den var på sin andre motor, etter ca. 450.000 km.
Demonterte begge motorene, og overhalte den som var minst slitt. Men selv i den beste av de 2, var slitekanten så stor, at det var skikkelig vanskelig å få stempelringene over den. Måtte ha stor fart på stemplene, for å få de forbi slitekanten.
Denne bilen var også gått som taxi, og det er jo veldig gunstig for motoren, ettersom den stort sett alltid er varm.
Så den motoren var ikke mye imponerende.
Mulig litt av problemet er at 220'n blir så lat, at den må presses maks, for å gå tilfredsstillende.
Tror det er dette som gjør at Toyotas gamle 2,2 (L-motor) er så godt som utslitt etter 2-300.000 km, mens dens etterfølger på 2,4 l. (2L-motor) ofte runder 1.000.000 km. uten problem.