26.12.2010, 22:15
Wikipedia founder Jimmy Wales
Read now Delta i Wikimedia Norges artikkelkonkurranse 2010: Nordiske biografier
Biodiesel
Fra Wikipedia, den frie encyklopediGå til: navigasjon, søk
Objektivitet: Denne artikkelens objektivitet er omstridt. Endringer som mangler referanser og/eller avviker fra en objektiv fremstilling, kan bli fjernet.
Biodiesel er en betegnelse for et en drivstoffkvalitet som i praksis i dag består hovedsakelig av konvensjonell, petroleumsbasert diesel med innblanding av en liten andel olje som har vegetabilsk eller animalsk kilde. Ren biodiesel (kjent som B100) består av metylester-fettsyrer fra glyserol-isomerer fra C14 og opp til C24. I Norge produseres biodiesel fremstilt av lakseolje, fiskeavfall, frityrolje og raps. Det er imidlertid kun tilsetninger basert på rapsolje, eller hovedsakelig rapsolje, som tilfredsstiller den europeiske CEN-standarden EN 14214.
Innhold [skjul]
1 Dagens biodiesel
2 Egenskaper
3 Miljøgevinst
4 Produksjonsmetode
5 Kontroversielt
6 Neste generasjons biodiesel
7 Forbruk
8 Se også
9 Kilder
Dagens biodiesel [rediger]
Biodiesel som selges som drivstoff for biler i dag er blandingsprodukter med diesel basert på mineralolje som hovedbestanddel. I de fleste land brukes et system med en såkalt "B-faktor" for å angi hvor stor andel biodiesel som er tilsatt. Produktbetegnelsen har en B, etterfulgt av et tall som angir innblandingsprosenten. B5 består av 95% mineraloljebasert diesel og 5% biodiesel. Blanding opp til B20 (80% diesel/20% biodiesel) kan generelt brukes i vanlige dieselmotorer i dag. Ren biodiesel (B100) krever spesielle motorkonstruksjoner og tilpasninger for å unngå problemer med slitasje og ytelser.
Norge har omsetningspåbud for biodrivstoff. Påbudet er på 5% fra 2010. Dette er et mer ambisiøst påbud enn det Statens forurensningstilsyn (SFT) anbefalte regjeringen å gå for.[1]
I dag markedsføres både B5 og B100 i Norge, og B5 finnes på pumper over hele landet. Alle dieselbiler kan kjøre på B5.
Egenskaper [rediger]
Fra 2009 ble det påbudt at oljeselskapene blander inn to til fem prosent biodiesel i sin diesel. Biodieselen produseres nesten kun av raps dvs - "B2" (2% biodiesel, 98% fossilt diesel eller petroleumsdiesel) - "B5" (5% biodiesel, 95% fossil diesel). 100% biodiesel betegnes B100. Flertallet av dieselmotorerprodusenter godtar ikke ren biodiesel på tanken, da ren biodiesel ikke oppfyller EN590-dieselkravene. Et mindre problem er at drivstoffslanger av gummi bør erstattes med plast, ettersom biodiesel løser opp gummi. Biodiesel har bedre smørende egenskaper enn alkaner, som i fossil dieselolje.
For å benytte biodiesel B100 på en bil, kreves det at motoren er spesielt tilpasset og godkjent for denne kvaliteten. B100 har bedre renseegenskaper enn tradisjonell diesel. Derfor bør motorer som kjøres på B100 etter en kort tid rense/bytte dieselfilteret. Biodiesel B100 har dårligere kuldeegenskaper enn vanlig diesel. Ved bruk av biodiesel B100 i perioder med kuldegrader, bør bilen stå i garasje når den ikke er i bruk.[2]
Biodiesel er ikke farlig for naturen, og kan søles i vann og natur uten å skade. Det brytes raskt ned til sukkerforbindelser.
Read now Delta i Wikimedia Norges artikkelkonkurranse 2010: Nordiske biografier
Biodiesel
Fra Wikipedia, den frie encyklopediGå til: navigasjon, søk
Objektivitet: Denne artikkelens objektivitet er omstridt. Endringer som mangler referanser og/eller avviker fra en objektiv fremstilling, kan bli fjernet.
Biodiesel er en betegnelse for et en drivstoffkvalitet som i praksis i dag består hovedsakelig av konvensjonell, petroleumsbasert diesel med innblanding av en liten andel olje som har vegetabilsk eller animalsk kilde. Ren biodiesel (kjent som B100) består av metylester-fettsyrer fra glyserol-isomerer fra C14 og opp til C24. I Norge produseres biodiesel fremstilt av lakseolje, fiskeavfall, frityrolje og raps. Det er imidlertid kun tilsetninger basert på rapsolje, eller hovedsakelig rapsolje, som tilfredsstiller den europeiske CEN-standarden EN 14214.
Innhold [skjul]
1 Dagens biodiesel
2 Egenskaper
3 Miljøgevinst
4 Produksjonsmetode
5 Kontroversielt
6 Neste generasjons biodiesel
7 Forbruk
8 Se også
9 Kilder
Dagens biodiesel [rediger]
Biodiesel som selges som drivstoff for biler i dag er blandingsprodukter med diesel basert på mineralolje som hovedbestanddel. I de fleste land brukes et system med en såkalt "B-faktor" for å angi hvor stor andel biodiesel som er tilsatt. Produktbetegnelsen har en B, etterfulgt av et tall som angir innblandingsprosenten. B5 består av 95% mineraloljebasert diesel og 5% biodiesel. Blanding opp til B20 (80% diesel/20% biodiesel) kan generelt brukes i vanlige dieselmotorer i dag. Ren biodiesel (B100) krever spesielle motorkonstruksjoner og tilpasninger for å unngå problemer med slitasje og ytelser.
Norge har omsetningspåbud for biodrivstoff. Påbudet er på 5% fra 2010. Dette er et mer ambisiøst påbud enn det Statens forurensningstilsyn (SFT) anbefalte regjeringen å gå for.[1]
I dag markedsføres både B5 og B100 i Norge, og B5 finnes på pumper over hele landet. Alle dieselbiler kan kjøre på B5.
Egenskaper [rediger]
Fra 2009 ble det påbudt at oljeselskapene blander inn to til fem prosent biodiesel i sin diesel. Biodieselen produseres nesten kun av raps dvs - "B2" (2% biodiesel, 98% fossilt diesel eller petroleumsdiesel) - "B5" (5% biodiesel, 95% fossil diesel). 100% biodiesel betegnes B100. Flertallet av dieselmotorerprodusenter godtar ikke ren biodiesel på tanken, da ren biodiesel ikke oppfyller EN590-dieselkravene. Et mindre problem er at drivstoffslanger av gummi bør erstattes med plast, ettersom biodiesel løser opp gummi. Biodiesel har bedre smørende egenskaper enn alkaner, som i fossil dieselolje.
For å benytte biodiesel B100 på en bil, kreves det at motoren er spesielt tilpasset og godkjent for denne kvaliteten. B100 har bedre renseegenskaper enn tradisjonell diesel. Derfor bør motorer som kjøres på B100 etter en kort tid rense/bytte dieselfilteret. Biodiesel B100 har dårligere kuldeegenskaper enn vanlig diesel. Ved bruk av biodiesel B100 i perioder med kuldegrader, bør bilen stå i garasje når den ikke er i bruk.[2]
Biodiesel er ikke farlig for naturen, og kan søles i vann og natur uten å skade. Det brytes raskt ned til sukkerforbindelser.

