Seriøse og useriøse bilselgere

[tHaWuLf]

Når det gjelder skriftlige kontra muntlige avtaler er det ikke et spørsmål om juss, men spørsmål om beviskrav i forhold til når en muntlig avtale anses bevist (hvor håndfast indikasjonene på en avtale må være). Avtaleloven ligger til grunn for avtaleretten/kjøpsretten enten den er muntlig eller skriftlig, og når det gjelder dommer, kan de gi indikasjoner på hvor langt i en avtaleinngåelsesprosess man må gå før man har en bindende avtale. Det er et stort spekter fra uformelle sonderinger til en avtale, for deretter hva avtalen skal inneholde (ut i fra begge parters oppfatninger). Ellers er det nok av dommer som viser noe om når man har med en muntlig avtale å gjøre, og hvorvidt begge parter trodde de hadde inngått en en bindende avtale eller om det er forhandlingsutspill. Avtaleretten er stor, men særskilte regler for muntlige avtaler er det lite av å slå i bordet med.

 

Man trenger ikke advokatbistand for å reise stevning i forliksrådet, men en advokat kan være et fint instrument å slå i bordet med overfor en selger (advokatlogo på et brevark er et sterkere virkemiddel enn man skulle tro). Du søker vel å få erstattet den positive kontraktsinteresse (i ytterste fall, men det er vel lite trolig blir utfallet om bilen alt er solgt), og bli noenlunde stilt som om avtalen gikk i oppfyllelse. Alternativt få dekket utgifter. Men i forhold til bilen er den nok tapt (om den er solgt), for rettsvernet ikke er sikret selv om du skriver kontrakt på bilen og den blir omregistrert til en annen. Det beste og billigste for deg (om du har energi til det) vil nok være å gå i dialog med fyren, konfrontere han med eventuelle bevis for inngått avtale og true med forliksrådet.

 

Men ellers er det lurt å velge sine kamper med omhu, og tenke nytte/kostnad.