04.12.2005, 00:00
Må blande meg litt her også.
Har en OM 617 med STT turbo og intercooler, den interdcooleren jeg har har delenummer 413-45-0011.0 i følge dokumentasjonen fra STT, men den er så liten at jeg ikke helt har troen på hverken høy effekt eller dramatisk EGT forskjell.
(EGT = Exhaust Gas Temperature) dog er det altså i vesentlig grad for å redusere termisk belastning som Iver er inne på.
I følge dokumentasjonen fra STT har bilen min 126HK.
En større intercooler vil jo naturligvis redusere innblåsningsluftens temperatur og dermed den termistke belastningen, men øker man dieselmengden vil jo eksos temperaturen likevel stige.
På bensinbiler vil som det nevnes fler ganger mer bensin kjøle effektivt, og de aller fleste moderne turbobensinmotorer vil når den oppdager tenningsbank retardere tenningen og evt øke bensinmengden. Spiking kan oftest forhindres ved å montere nye dyser.
En dieselbil har motsatt problem, økt dieselmengde kan føre til økt varme, spiking er ikke noe problem på diesel, men sotavleiringer kan også her danne hotspots, som kan føre til brentestempler og andre temerpatur ødeleggelser.
Ulempen er at sot lettere oppstår i en dieselmotor enn i en bensinmotor, og dermed er farene for hotspots mye større. På en bil med Turbo vil som oftest ikke dette være noe problem, da dieselen til en hver tid får nok luft.
Problemet er på biler uten dieselmengde justering som feks på ombygde biler som feks min STT bil, der er det ikke kontinuerlig justering av dieselmengden via en ALDA ventil og kjøring på lavere turtall vil føre til økt sotmengde, STT har naturligvis økt dieselmengden for å få mer effekt.
Den økte dieselmengden vil kunne føre til langtids sot på stempler, som igjen kan føre til hotspots.
Nå vil vel de fleste G modeller gå såvidt hardt at det sjeldent er noe problem, men altså kan være det.
Helt basic kan man si at økt dieselmengde vil føre til økt effekt på en dieselbil, og mengden tilført diesel bestemmer effekten.
Forutsatt at motoren får luft å forbrenne.
Problemet er at formye diesel smelter motoren.
Dermed må man kjøle ned, og nettop derfor har Intercooler mer effekt på diesel enn på bensin, og derfor vil en oppleve at selv en turbodiesel har jevnere forbruk enn en sugebensin.
Mye diesel som mulig uten at EGT smelter noe, og jo mer du kjøler jo mer diesel kan du mate med...
617a ble fra Mercedes utviklet til å gi 250hk (? 280 ?) i C111 og det sier jo noe om hva som er mulig med en diesel.
Altså mer diesel = mer effekt.
Mer luft for å kjøle dieselen tillater mer diesel...
Mer varme og mer moment (stempeltrykk) vil føre til økt siltasje.
Ingen av delene er å anbefalle på 350....
Simen J. Malerbakken
1991 Mercedes-Benz 400 SE
1987 Mercedes-Benz 300 GD stt
http://www.stjerneservice.no
Har en OM 617 med STT turbo og intercooler, den interdcooleren jeg har har delenummer 413-45-0011.0 i følge dokumentasjonen fra STT, men den er så liten at jeg ikke helt har troen på hverken høy effekt eller dramatisk EGT forskjell.
(EGT = Exhaust Gas Temperature) dog er det altså i vesentlig grad for å redusere termisk belastning som Iver er inne på.
I følge dokumentasjonen fra STT har bilen min 126HK.
En større intercooler vil jo naturligvis redusere innblåsningsluftens temperatur og dermed den termistke belastningen, men øker man dieselmengden vil jo eksos temperaturen likevel stige.
På bensinbiler vil som det nevnes fler ganger mer bensin kjøle effektivt, og de aller fleste moderne turbobensinmotorer vil når den oppdager tenningsbank retardere tenningen og evt øke bensinmengden. Spiking kan oftest forhindres ved å montere nye dyser.
En dieselbil har motsatt problem, økt dieselmengde kan føre til økt varme, spiking er ikke noe problem på diesel, men sotavleiringer kan også her danne hotspots, som kan føre til brentestempler og andre temerpatur ødeleggelser.
Ulempen er at sot lettere oppstår i en dieselmotor enn i en bensinmotor, og dermed er farene for hotspots mye større. På en bil med Turbo vil som oftest ikke dette være noe problem, da dieselen til en hver tid får nok luft.
Problemet er på biler uten dieselmengde justering som feks på ombygde biler som feks min STT bil, der er det ikke kontinuerlig justering av dieselmengden via en ALDA ventil og kjøring på lavere turtall vil føre til økt sotmengde, STT har naturligvis økt dieselmengden for å få mer effekt.
Den økte dieselmengden vil kunne føre til langtids sot på stempler, som igjen kan føre til hotspots.
Nå vil vel de fleste G modeller gå såvidt hardt at det sjeldent er noe problem, men altså kan være det.
Helt basic kan man si at økt dieselmengde vil føre til økt effekt på en dieselbil, og mengden tilført diesel bestemmer effekten.
Forutsatt at motoren får luft å forbrenne.
Problemet er at formye diesel smelter motoren.
Dermed må man kjøle ned, og nettop derfor har Intercooler mer effekt på diesel enn på bensin, og derfor vil en oppleve at selv en turbodiesel har jevnere forbruk enn en sugebensin.
Mye diesel som mulig uten at EGT smelter noe, og jo mer du kjøler jo mer diesel kan du mate med...
617a ble fra Mercedes utviklet til å gi 250hk (? 280 ?) i C111 og det sier jo noe om hva som er mulig med en diesel.
Altså mer diesel = mer effekt.
Mer luft for å kjøle dieselen tillater mer diesel...
Mer varme og mer moment (stempeltrykk) vil føre til økt siltasje.
Ingen av delene er å anbefalle på 350....
Simen J. Malerbakken
1991 Mercedes-Benz 400 SE
1987 Mercedes-Benz 300 GD stt
http://www.stjerneservice.no

