Min verste opplevelse med Paj-en.

[Rabalder]

Det var høsten 98 det skjedde.

Det var ett godt år. Jeg var relativt nygift og hadde nettopp fått en sønn. ”Gutten”(jeg), hadde blitt mann, og hadde i tillegg fått 100 diselhester, som var glade og villige i både skog og kratt, under høyrefoten. Jeg bodde i Sandnes på den tiden.

Jeg kom som vanlig overlegent brasende av gårde, i min relativt ny ervervede sorte og korte Paj88.
Kjørte som vanlig 80 i 60 sonen. Visste at det var en magisk grense rundt 20+ som kunne føre til at jeg mistet lappen, så jeg prøvde stort sett å holde meg under den. (Anbefales ikke! Fikk kr 8000.- i fartsbøter i løpet av 2 år, i samme periode.)

Det var tidlig om morningen, etter at de første solstrålene hadde begynt å tørke bort isen fra asfalten. Livet var herlig, det var 0 føre og ”tørr” asfalt og Lenny Krawiz satte toppen på kransekaken. ”I’m gonna fly awaaayy…” Burde ha lagt merke til varsels skiltet med fare for glatt vei! Men hadde kjørt samme strekningen hundre ganger før, og følte meg hjemme som i min egen bukselomme.
”fly awaaayyyy…..” Når jeg er alene i bilen, så har jeg det slik som andre har det i dusjen. Synger gjerne for full hals..

”…OI SANN! Her var det glatt gitt!” -Hekken på Pajen ville ut til høyre og frem!…
Ratte til høyre, for å rette opp!
”Ratte, ratte, ratte…!!!”

”…OI, OI, OI !!!” -Nå ville hekken til venstre og frem!…
Ratte til høyre!
”Ratt, ratt, ratt, rattatatat…”

”…OI, OI, OOOOOiiii….” Nå ville hekken til høyre igjen.
Bare at denne gangen var det sentrifugalkreftene som hadde overtatt bilen. Jeg hadde ikke sjangs!...

Det siste jeg så av veien jeg kjørte på, var ett lite glimt av veibanen gjennom frontruta, i det den forsvant fra meg mens jeg braste baklengs av veien i ca 70 kmt. Når jeg forlot veien, så var det med rompa først, på to hjul og med bilen mer og mer liggende på venstre siden. Det var ett perspektiv av veibanen som jeg håper å aldri få oppleve igjen.

”DUUNNK!!”
Èn dump og massiv dunk, i det jeg ladet hele ryggen av førersetet med g-krefter, fra nederst i korsryggen og helt opp i hår roten, mens jeg ventet på at englene skulle dale ned i skjul, og at livet skulle passere i revy.
Men nei da, bilen la seg i stabilt sideleie på venstre siden, mens jeg forventet å møte Elvis når som helst.

”STILLE!…”
”Så det er slik jorden ser ut gjennom ruten på fører siden!?”
....

Kjente etter om jeg hadde vondt noen plass før jeg forsiktig vågde å bevege på noen av lemmene.

Neste tanke; ”Var det noen som så meg?”
Det siste jeg hadde sett i bakspeilet i løpet av kjøreturen var ett par sølvgrå stasjonsvogner fulle i folk, men de hadde jeg jo kjørt fra..

Løsnet sikkerhetsbeltet, det må man jo ha på når man kjører for fort. Fant ut at kroppen hadde det fint, og planla å komme meg opp og ut av passasjer døren på høyre siden som nå var der oppe.
Lukket opp passasjerdøren som om det var takluken på en stridsvogn.

I gledesrusen over å være mer i live enn noen gang før, så følte jeg meg faktisk ganske kul. Hadde muligens noe med endorfin nivået i blodet å gjøre!?

Hipset meg opp og tok en kjapp rekoknosering av terrenget, oppdaget at bilen hadde brast inn i en jordhaug. Følte meg fristet til å takke Gud og bonden som hadde plassert den der.
..Og de sølvgråe stasjonsvognene jeg en gang så i bakspeilet, var ikke fulle i folk lenger.
Det var vist to biler.
De sto nå fint parkert langs veikanten ett stykke lenger borte, og alle tilskuerne hadde kommet ut av bilene og stod på rekke og rad, på trygg avstand.
..Og når det gjaldt veidekket jeg hadde forlatt, så var det noen store graner som skygget for ett parti med 50 meter asfalt, og der var det is!

Når jeg stod der, oppå høyresiden av bilen, så merket jeg at den ikke stod helt stødig!
"Aha!"
Gal og fortsatt under påvirkning av en kraftig endorfinrus, så plasserte jeg begge beina i dørkamen, og tok tak med begge hendene i takgrinden, og begynte å rugge på bilen.
”En, to og tre!!”
Veide nesten 130 kg på den tiden, så med 2-3 kraftige, gyngende bevegelser, så klarte jeg det!
Bilen veltet tilbake på hjulene, og jeg tok noen kraftige steg utover jordet, for å være kjappest mulig på sikker avstand.

Nå var motet på topp!
Nesten uten betenkningstid, så gikk jeg rundt bilen for å sette meg inn, oppdaget på vei inn på førersiden at bilen var blitt ca 10 cm kortere på deler av venstresiden bak, og at dekket på venstre bakhjulet var vrengt halvveis av.
”Godt at jeg har 4-hjulstrekk!” -tenkte jeg.
Satte meg inn i bilen. Satte den i 4X4 Lavgir. Startet dyret, og kjørte i en fin bue ut på jordet.
Underveis fant jeg meg ett passende sted å våge meg opp på asfalten igjen.
Parkerte så i en lomme, noen få meter fra tilskuerene, som nå så ut som om de trengte hjelp til å holde øynene på plass.

En av tilskuerene motet seg opp, og kom bort og spurte på klingende Dansk om jeg trengte hjelp.

”Trenger hjelp?, høh!, er du dum!” –tenkte jeg i mitt stille hode, og svarte overbevisende: ”Åneida!, det går fint” -samtidig som jeg drog frem mobilen for å ringe til naboene mine for å be om hjelp!

Danskene hadde da sannsynligvis fått sitt behov for ekstreme ferieopplevelser, og møte med gale nordmenn dekket, og dro uten å nøle.

-----------------------------

Hva som skjedde videre kan jeg fortelle en annen gang, dersom noen melder sin interesse for det.

…eh, ja… Jeg er i live, og bilen har vert på veien mer enn en gang i ettertid, så bare slapp av.

-----------------------------

Tok initiativet til å fortelle dette da jeg sikkert ikke er den eneste som har opplevd noe ekstremt på tur i Paje.
Håper dette kan oppmuntre andre til å fortelle sine verste opplevelser i dette forumet.
Vil meget gjerne høre andre sine historier!


Dersom dette var tørt eller skrevet på en uforståelig måte, så gi meg også gjerne tilbakemelding om dette.

Vi snakkes
JAG

------------------------------------------------
"Kufanger? Okai!? Skaffer meg en når jakta begynner."

Greit nok å bo i Bergen, men føler meg litt "bergrenset" noen ganger.

[Kjell Tring]

Den va gullfine ,
Kjenner forøvrig litt av følelsen , skulle på jobb om morgenen med min korte 85 Pajero , tidlig etterjulsvinter med det føre en vestlandsvinter bringer , to dager med snø og påfølgende tøvær.
Altså rimelig glatt . Svingte ut på veien bak en honda CRV med en godt voksen mann bak rattet som jeg kjente meget vel .
Mens jeg satt og gleda meg til morgenes høydepunkt med "Willy røret" , gikk det så smått om senn opp for meg at herren foran meg kjørte rimelig snart, nesten i overkant av hva jeg likte.
Problemet viste seg ved nærmere ettersyn at enten var det grønne lyset på høyre side av instrumentpanelet på ferie , eller så hadde jeg rett å slett glemt å koble inn firehjulsdriven .
Etter noen år i Pajero hadde jeg utvikla en teknikk med å bråbremse slik at alle hjula står still noen tidels sekund på glatta, får så å vippe spaken litt til høyre .
Dette ble løsen også i dag , så tenkt så gjort , me da hjula grep igjen var katastrofen et faktum : enten har veivesent glemt å vatre av veien , eller så slo diffsperra inn, for rundt gikk det og baklengs fortsatte det.
Ned en åtte-ti meter skråning med steppen først, og er det noen gang jeg føler å ikke ha kontroll, er det når jeg ikke ser hva som møter meg.
Mens jeg venta på å gå på taket kom bråstoppen. I hva ? jo en diger kabeltrommel !
Med "velteinstrumentet" på fullt utslag drar jeg frem nokiaen for å ringe etter traktor og hjelp, det er da det er om å gjøre å se ut til å ha full kontroll når forbipasserende spør om jeg trenger hjelp .
Hjelp svarer jeg , tromla er jo altfor stor , får den aldri inn i bilen så jeg prøver å ringe sjefen får å høre hva han mener jeg skal gjøre !
Så de som ligger bak en sølvgrå kort Pajero i Haugesunds området med et sparkla bakhjørne vet nå at det ikke bare er spøk.....

[Rabalder]

<blockquote id="quote"><font size="1" id="quote"><b id="quote">Kopi av melding:</b id="quote"></font id="quote"><table border="0" id="quote"><tr id="quote"><td class="quote" id="quote"><font size="1" id="quote"> Rabalder: Du skriver jo som en ... Alle som har litt dårligere historier får jo prestasjonsangst... Må manne meg opp, slik at jeg tør å fortelle om Hi-Lux med 180 grader forover med 90grader skru....</td id="quote"></tr id="quote"></table id="quote"></blockquote id="quote"><font size="2" id="quote"></font id="quote">Tusen takk
Hadde mye prestasjons angst når jeg skrev.
Hadde stort sett bare Ng på alle stiler gjennom hele ungdomskolen, så jeg var redd at jeg hadde vrengt skjela mi for å få Ng her i forumet også.

Takker mye for alle koplemangene som har kommet! Jeg kommer nok til å skrive mer senere.

Og <b>"panikk"</b> ikke vær redd! Jeg vil høre din historie! og det vil alle andre også, det kan jeg garrantere! ...ikke sant vel!?

------------------------------------------------
"Kufanger? Okai!? Skaffer meg en når jakta begynner."

Greit nok å bo i Bergen, men føler meg litt "bergrenset" noen ganger.

[panikk]

Rabalder: Du skriver jo som en ... Alle som har litt dårligere historier får jo prestasjonsangst... Må manne meg opp, slik at jeg tør å fortelle om Hi-Lux med 180 grader forover med 90grader skru....

Trenger et sted å skifte motor på van...

[panikk]

Nei... det er nok bare han som har vært så uheldig.......

Trenger et sted å skifte motor på van...

[CXT]

er det ingen andre som har noen sånne historier da

Jeg er ikke gal,det har stemmen i hode mitt sagt..

[EvoMan]

hehe veldig bra.. bare å fortsette det


MhcG2c
QuadX Racing Team

[bareare]

Mett i bushn !


Min Suzuki SJ 413 JX

[krewiik]

hehe,få høre resten da

hakje nå enda nei,kommer vel

[dalix]

Få ut fingeren å skriv d fortest mulig, sikkert flere enn jeg som vil høre fortsettelsen..
Så d...
å sant som det er sagt... skal mer enn 1 velt til for å stoppe en skikkelig bil...
bare min var så tung att det måtte mer enn mennesklig vekt til for å få det til!



Rana Offroad Team

Save a Horse, Ride a Cowboy

[Rabalder]

<blockquote id="quote"><font size="1" id="quote"><b id="quote">Kopi av melding:</b id="quote"></font id="quote"><table border="0" id="quote"><tr id="quote"><td class="quote" id="quote"><font size="1" id="quote">
kom det mye skade på bilen annet en at dekket blei vrengt av.</td id="quote"></tr id="quote"></table id="quote"></blockquote id="quote"><font size="2" id="quote"></font id="quote">
Følg med i neste episode ..når den evt kommer en gang da.

------------------------------------------------
"Kufanger? Okai!? Skaffer meg en når jakta begynner."

Greit nok å bo i Bergen, men føler meg litt "bergrenset" noen ganger.

[CXT]

hadde likt å se de ansiktutrykket på de danskene hehe.
kom det mye skade på bilen annet en at dekket blei vrengt av.

dette var jo så bra skrevet at hadde vi hatt sånne historier i norsken på skolen kunne jeg faktisk komme til og like norsktimene

Jeg er ikke gal,det har stemmen i hode mitt sagt..

[Inge]

Hehe,ja detta skulle det vært bilder av...enda bedre,videofilm,hehehe...
Skikkelig bra skrivi ja...skulle jo vært forfatter du


Ittno er umulig,det umulige tar bare mer tid!

[Trond3]

Jævli bra historie, ser det for meg

Kom igjen med flere!

------------------------------Trond3
-Pajero -88

[walker76]

Litt av ein historie.. Sko hatt bilder av detta he he
Bra skrevet...

GO HIGHER!!!

[Rabalder]

Okai. Hva som skjedde videre..<blockquote id="quote"><font size="1" id="quote"><b id="quote">Kopi av melding:</b id="quote"></font id="quote"><table border="0" id="quote"><tr id="quote"><td class="quote" id="quote"><font size="1" id="quote">”Trenger hjelp?, høh!, er du dum!” –tenkte jeg i mitt stille hode, og svarte overbevisende: ”Åneida!, det går fint” -samtidig som jeg drog frem mobilen for å ringe til naboene mine for å be om hjelp!</td id="quote"></tr id="quote"></table id="quote"></blockquote id="quote"><font size="2" id="quote"></font id="quote"><font color="maroon">
..og hjelp fikk jeg umiddelbart. Husverten var rask med å komme til unnsetning.
Jeg var husvetens inngifte sivgerbror, og var vel mest kjent for å være deres ”gale, kreative leietaker og sviger-svoger”.
Jeg var liksom det mentale-krydderet i livet på gårdens daglige trivialiteter. Så tankene som gikk gjennom hodet på sviger-svoger, var sikkert noe sånt som: ”Hva har han funnet på nå da?!”

Jeg burde egentlig ikke hatt behov for hjelp, men da jeg hadde fikset litt på bilen noen dager i forveien så hadde jeg lempa ut original jekken, og hadde glemt å sette den inn igjen.
Så å få løfta opp bilen for å sette på reservhjulet, det var lissom det som hindret meg fra å komme meg hjem på en normal måte.
Jeg ba siger-svoger, om å ta med jekk.

He, he.. Sviger-svoger.
Han er ett fantastisk menneske med en lun bonde-humor. Han stiller alltid opp for andre uten å forvente noe tilbake.
Men denne gangen var nok motivasjonen for å komme så raskt, litt basert på det faktum at han kjente bonden som jeg hadde ”pløyet” hos. Så han var nok litt spent på hva jeg hadde gjort med en av hans kolegaers eiendom. ..Og det er jo sånne hendelser som krydrer samtalen når kaffe og kake kommer på bordet rundt på gårdene.
Nå gjaldt det nok litt å være første mann på åstedet.

Sviger-svoger, kom i sitt bedaglige tempo, med ett rolig smil, som vanlig. ..Og i etterpåklokaskapens-ånd så spurte han selvfølgelig, med ett lurt-”bedreviter”-smil:
" ..Såg du 'kje skilte' me' fare for glatt veibane?"
Husker ikke helt hva jeg svarte, men svarte noe sånn som at jeg selvsagt hadde sett dette, ..en gang for lenge siden, men liksom ikke hadde brydd meg da det ikke hadde vert glatt der før.
”Ja, ja. Nå vett du koffor d skilte é der”. -eller noe sånt, svarte han.

Vi tok en liten titt utover jordet som jeg hadde pølyet. Der var det noen dype spor, som gikk sånn ca 100 meter i en fin bue over marka.
Tror sviger-svoger, sa noe sånt som: ”Ja no ska Ingmar få noge å lura på!?”

Ivrig som en 15-åring på sommerleir, begynte jeg skifte jul.
Måtte jo komme meg hjem så fort som mulig for å få oversikt over skadene.
Reservehjulet var 215/65/15, og med lite luft. Dekkene på bilen ellers var 235/75/15. ..Så den ble liksom litt skjev.
Kjørte avgåre, med bilen litt sånn på høykant. Men det gikk jo fint.

Når jeg kom hjem så var det middag.
Fortalte da kona at jeg hadde kjørt utfor og krasja bilen...
Venta i litt sånn ekkel spenning på responsen..
Hun spurte bare om det går an å kjøre med den..?
Og svaret var selvsagt: ”Ja, men jeg må nok fikse litt på den!”
”Åja” –Eller noe sånt, svarte hun vel, og så gikk vel samtalen over middagsbordet snart over på andre temaer.

Det forundrer meg egentlig litt sånn i ettertid at hun noen ganer har en sånn egen evne til å ikke la seg påvirke. Tror ikke hun var ute og så på bilen engang. ..og da var det bare noen måneder siden jeg hadde krasja vår forrige bil, med en lastebil. ..hm!?
Ja, ja. Alt var vel som normalt!?

Etter middagen, god og mett, så drar jeg frem hageslangen for å spyle av jorden, og se hva som egentlig hadde skjedd med bilen.
”Oi, oi, oi..” -for n-te gangen den dagen.
Jorden som dekte hele venstre siden av bilen, hadde kamuflert sannheten en ”smule”.

Stolpen på venstresiden, fra støtfangeren og helt opp til takrenna, var slådd inn, nesten 10 cm på det verste. ..Og der som lykten var før, var det nå ett stort hull.
Jordhaugen som jeg hadde brast inn i, var full av røde knuste takplater. Langt inni hullet, lå restene av lykten, sammen med jord og sikkert nok vareprøver til å begynne som taksteinselger. …Og det var ikke lett å få ut!
..men med litt ”endoskopi” og noen lange gjenstnder, så klarte jeg å få det meste ut.

Hadde allerede sånn underbevist begynt å planlegge hvordan jeg skulle få reparert bilen.
Men sånn i første runde så tok jeg å dro ut ledningene til lykten og koblet dem til en baklykt som jeg hadde plukket av en gammel tilhenger.
Denne lykten hadde alt, inkludert blinklys og bremselys.
Teipet denne fast inni hullet med blank pakketeip.
Nå ble bilen forskriftsmessig på ett øyeblikk!
</font id="maroon">

Dette ble litt langt, så når jeg får litt mer tid på meg så skal jeg fortelle om reperasjonen. Brukte blandt annet noen "Indianer triks" for å bøte på skadene.

------------------------------------------------
"Kufanger? Okai!? Skaffer meg en når jakta begynner."

Greit nok å bo i Bergen, men føler meg litt "bergrenset" noen ganger.

[silverbullit]

hehe....bobbla oxo tydeligvis


GUNG-HO

[SuperSS]

Hva er story'n til den bobla

[Nitteberg]

http://nitteberg.com

[Amund]

Kul historie! Er spent på fortsettelsen...