Linda & Steinar på kulturell reise:

[hj4]

Det svært kjente offroadparet Linda og Steinar Håland deler ikke bare felles interesse for kjøring i bergknatter og knauser. Nei, det er mere en bi-interesse.
Sist helg la de ut på det som må regnes for en pilgrimsreise, nemlig på langtur til nordens kulturhovedstad Løkken i Danmark. Målet var å se urfremføringen av stykket "Daz throompf thog ybher Dhanthmarken".
Dette er ett nyskrevet stykke om Tyskernes beleiring av Danmark under andre verdens krig, skrevet som en samtids tolkning.

Spenningen var til å ta og føle på. Reisen kjentes endeløs da de la i vei fra Bergen allerede torsdag, men etter langt om lenge nådde de fergekaien i Kristiandsand. Att stemningen var til å ta å føle på, ser vi godt på dette bildet av Steinar. Her er det ikke tvil om att det kribler i magen, dette blir årets tur.

[hj4]

Vel ombord på fergen fredag morgen, viste det seg att de ikke var alene som skulle til Løkken. Som om ikke det var nok kunne de glede seg stort over att de ikke var de eneste offroaderne som delte interesse for samtids sene kunst. Fergen var full av likesinnede, og de ble ikke mindre fulle som reisen gikk sin gang.
Vel i land i Hirtshals klarte de forventningsfulle bergenserne å kjøre feil. Ja det er ikke like enkelt alltid å orientere seg i det store utland, i hvertfall ikke når tankene er 100% konsentrert om det storslagne som venter dem dagen etter på stranden i Løkken.
Heldigvis innehar de telefon nummer til den kjente globetrotteren offroadguru Solli som får ledet dem tilbake på den smale sti.
Vel freme i Løkken oppdager de til sin store glede att byens herberger er fulle, men der det er hjerterom er det husrom.
De får dele rom med guruen, og ikke minst offroadlegenden Dsverre som også har brakt sin hustru med på turen.
Når de har fått pakket ut, oppdager de til sin store glede att det står mat på bordet. Bordet bugner av brød, pålegg, pølser og eggerøre. Praten går lett, spesielt for Linda. Innimellom slipper også andre til med korte fraser....
Fortsetter.

[hj4]

Lørdag.

Steinar og Linda vekker de 3 andre på rommet i 5 tiden på morgenen. Steinar skal ut på sin faste morgentrim, og lurer på om flere vil være med.
Nei, isteden lager de frokost. Gode og mette kaster alle seg i bilene. Her gjelder det å komme seg ned på stranden i en fart om en skal sikre seg en god plass.
Her kryr det av forventningsfulle mennesker, og overaskelsen er stor for Steinar og Linda når andre bergensere oppdages i folkehavet- ja selv en kvinhering stikker hodet frem.
Hordene med folk prøves etter beste evne å organiseres på stranden av danske Finn Nørlem. Han har en stri tørn, det er ikke hver helg en slik urfremføring går av stabelen i Danmark, ei heller i Løkken.
Fortsetter.

[Fru Hilux 37]

For dem som ikke kjenner den Store, vakre, berømte forfatter og Offroadguru....

  dk_033.jpg (Størrelse: 62.08 KB / Nedlastinger: 29)
Vi gleder oss til fortsettelsen av dette særdeles flotte kulturelle innslaget! Vi er nok like spent som resten av verdens/Bergens befolkning.

[hj4]

Mens de trippet rundt på stranden lot de seg synlig imponere av fremøtet. Ikke minst av alle som i mangel av fergebilett valgt å ankomme sjøveien. Med bil.


På stranden var det i tillegg en stor tilhenger dekket av blå presenning. Her samlet alle seg mens de ventet. 2 av de fremøtte koste seg med en kopp kaffi, mens resten tok seg en øl.
Samtalene gikk gemytlig om det store som skulle foregå om ikke så lenge på stranden.


Så startet det storartede stykket, og folk sto som fjetret. Dessverre var det fotoforbud under fremvisningen, men ett lite bilde ble dog tatt av hovedrolle innehaveren i sin tolkning av tyskeren Ghustaf Ghneizhel. Ghustaf var av Generals rang og styrte Nord Jylland med jernhand under krigen.
De falne bunkere dannet en flott bakgrunn, spesielt når Ghustaf gikk inn blandt deler av publikum og nærmest lot publikum bli en del av stykket.

[hj4]

Når stykket etter 4 timer dessverre tok slutt, valgte alle å dra på hotellrommene for å fordøye opplevelsen.
På kvelden skulle tross alt alle møtes på kulturhuset Pakkhuset for premiære fest og middag.

Etter middagen spilte det kjente norske samtids musikk orkesteret The Rabbagas't, og de spilte kjente tyske mellomkrigs slagere til langt ut på natten.
Ikke minst satte Steinar og Linda stor pris på deres tyske versjon av Tor Endresen's storslager "Radio Luxenburg" fremført med egen tuba solo og selveste Lasse og Jarle jodlende i bakgrunnen. Slikt vekker tankene hjem mot de 7 fjell, buekorps og regntøy for ekte bergensere.

Ved ett rolig bord i ett sjenert hjørne, benket etterhvert vestlendingene seg. De som kjenner det norske folkeferd, vet jo godt att spesielt bergensere aldri har likt å stikke nesen frem i forsamlinger. De liker seg for seg selv.
Samtalen gikk selvsagt om stykket, men de kom etterhvert inn på hvorfor Lasse, Jarle, Nutte, Åge og Bernt hadde tatt turen om Oslo for å komme til Løkken.
Lasse og Bernt snakket i munnen på hverandre der de prøvde etter beste evne å forklare.
"Dere ser det, Jarle påsto att det sto en statue av ham i Oslo! Dette måtte vi bare finne ut om stemte. Og; tror du ikke det stemte?"
Lasse så på de andre som med ett overasket blikk satt måpende og ventet på resten av den historien.
"Jovist, statuen fant vi. I Wigelandsparken. Har dere sett bilde av Monolitten? Jarle er han i fosterstilling nest nederst til høyre!"
Linda og Steinar måpte mens de andre nikket samstemte.
Åge så litt brydd ut.
"Ja faen Åge, du må fortelle dem att det finnes en statue av deg også." sa Jarle glisende.
"Nei det er ikke så mye å snakke om" Åge så brydd ut.
"Jo kom igjen Åge, den statuen er enda mere berømt enn den av Jarle" Bernt presset Åge.
"OK. Joda, det finnes en statue av meg også. men den står ikke i Norge. Det er "Manekens Pis""
Alle lo. Det var slikt som satte alle i god stemning, en stor forsamling vestlendinger i kulturell samtale i Løkken.
"Ja ja" sa Lasse, "Ingen har laget statue av meg, MEN"
Alle ventet spent.
"Jeg var i London på skoletur i min ungdom. På ett offentlig toalett ble jeg stående ved siden av en fyr som på engelskmennenes høflige vis presenterte seg som arkitekt. Jeg la merke til att han stadig lot blikket falle mot snurrebassen min der vi sto skulder ved skulder ved urinalen. Jeg ble redd han egentlig prøvde å sjekke meg opp så jeg sa jeg het Ben. Så nå vet dere hvem som har gitt navn til det berømte tårnet "BIG BEN""

[Bernt S]