Itt`no spess, kun skrive kløe.. Part II

[Jeepir]

Vår solen speilet seg på den sorte firehjulstrekkeren som stod parkert på den øde busslommen.. Brede dekk og felger, pluss mye gromt utstyr som kunne helt klart underbygge teorien at dette var en bil som virkelig ble brukt.. Reklame som ARB og Old Man Emu, Warn og mye mer.. En kunne tro at dette var en løpsbil, inntil en stilte seg på tå ( for de litt kort-vokste som meg ) for og se inn i førerplassen, som også innbø til spekulasjoner, kunne sikkert ha kommentert merket, men bedriver ikke bilreklame vett`u..

Føreren satt i mobil, sikkert derfor han stod parkert, med en strålende utsikt til en dyp dal, fjell og hav som kunne ta pusten fra enhver naturelskede individ, bilen kunne en nesten ikke høre, kunne nesten tyde på en grom V8, da den eneste summingen en kunne høre var AC anlegget.. Men motoren gikk, fordi tenningen stod på og motorturtelleren lå i et behagelig nivå for ørens fred..

Føreren var en veldresset mann, atletisk bygget, med tattooveringer en kunne skimte oppover skuldre hals, og et bredt gullkjede hang rundt halsen med et annheng som viste et sverd, muligens en bajonett med to vinger og skriften: Who Dare`s, Win`s.. Føreren gikk forsiktig ut, fisket ut en pakke sigaretter fra brystlommen og tente den med en Zippo lighter før han gikk bak, og åpnet bagasjedøren.. En skipssekk og en Natobag, pluss en flightcase var plassert der.. To klikk og flightcase`n åpnet seg.. Et vannvittig fotoutsyr kom til syne.. Kamera hus, og linser, filter var omhyggelig plassert for og spare plass.. Føreren gikk til rekkverket på den øde busslommen og så utover.. En bygd lå langt der nede, omkranset med høyefjell og en dyp dal, en krøttersti uten like var veien dit.. En drøm for en hardt slitende vognfører på vei til Skårer med fullt fiskelass midt vinters, men nå var det faktisk høst, og fjellheimen stod i sin praktfulle glans..

Føreren gjorde seg ferdig og satte seg bak rattet, lukket døren, plasserte sin briller og satte bilen i drive:

Mitt navn er Tom J, eller bare J som mine nærmeste kaller meg, mitt yrke innebærer mye reising til reisemål de færreste kunne tenke seg, derfor pleier jeg og ta min bil og reise for og avreagere, ikke minst lade mine batterier i kropp og sjel.. Jeg skulle besøke min aller beste venn og kollega nå, han hadde altså funnet sitt paradis på kysten, personlig fikk jeg en smule klaus, av alle disse fjellene, men noen faller altså for dype fjell og daler, ikke minst en sur vind og snør det, gjør det vel det i alle rettninger.. Veien nedover var smal og bratt, du kunne godt se spor i asfalten etter harde tak med kjettinger og bergninger, her er det nok lenge siden tregvesenet hadde hvert med sine maskiner for og utbedre veistandarden vil jeg tro, tenkte jeg stille i mitt sinn..

Beundret stillheten og naturen, skrudde av AC anlegget og åpnet vinduet på gløtt så jeg kunne kjenne sjølukten fra havet.. En sovende og stille grend åpnet seg, ei bygd som kjempet med nebb og klør for og overleve.. Kom til en bensinstasjon, med pumper jeg så vidt husket fra barndommen, litt usikker om de var elekstriske eller en måtte bruke håndkraft her.. En skikkelig 60 tall`s bensinstasjon åpenbarte seg i all sin prakt.. Pumpene hadde nok bare hatt godt av litt maling, en notis hang med tape: me he itt`je kort terminal.. Bruk den på S-laget, eineste i bygda her.. Jeg måtte bare gå inn, skvatt litt når bjellen på døren ringte, og en krokrygget mann kom tilsyne bak disken, nesten Flåklypa jo.. Det luktet helt klart bensinstasjon ja, og jeg ble stående og bare la intrykkene fenge alle mine sanser.. Dette stedet måtte være et eldorado for samlere skulle en tro.. Innehaveren stod og målte meg tydelig fra topp til tå, før stillheten ble brutt av at han sa: Langveisfarende ja.. *?* Synes det så godt sa jeg og festet brillene i skjorte halsen.. Jau d e bærre turistar og langveisfarende som himmlar med augo som om de he solgt smør og itt`je fått betaling når dom kjøm hit.. Alvoret ble avbrutt med et smil, kom over hit, bak disken så ska me ringe ho mor og spørre om a hev nogo att`ått kaffi`n, du drekk kaffi..? Tusen takk for d sa jeg.. Ikke lenge etter ble det kaffe og noe att`ått, og bensinmannen fortalte villig vekk om bygdas historie.. Han hadde dokumentert det som hadde skjedd, akkurat som faren, som da etter sigende hadde startet bensinstasjonen.. Før vett`u, hadde me det aller meste, jobb til dei som ville, og dei som ikke ville, hadde det godt de me.. Me hadde fiskemottak og S-lag, og me kunne skaffe alt hva kundene ville ha, brått slutter alt sammen, og me kjempar for og holde nesen over vannet så me itt`je druknar..

Jeg kunne merke at jeg hadde sansen for fortellingen, og brått kjente jeg muligens hvorfor Ole og samboeren hadde flyttet hit.. Vi gikk ut og han forklarte at dette var faktisk paradiset på jord.. Vi gikk bak stasjone der stod det mange gamle biler på rot, jau dette var den aller første automobilen som kom til bygda.. Er det greit at jeg går og henter fotografi apperatet, og viste frem mitt NPFK kort.. Han nikket og jeg fikk en serie av en godt voksen kar som struttet av energi og visdom.. Unnskyld, men finnes det noen overnattingsmuligheter her da, jeg skal på besøk men ønsker liksom ikke og trenge meg på.. Jau - jau, men det spør`s.. Og brått kom det et smil.. Spørs på hva, sa jeg.. Om du skal være her lenge fordi, en mulighet er hos a Synnøve, eller`s må du høre på gamle heimen.. Han slo seg på låret, og snekkerbuksa trengte tydeligvis en vask..

Jeg takket for kaffen og satte meg inn i bilen, sjekket klokken og skrudde på AC anlegget før jeg fulgte veien videre, til jeg havnet på havnen.. Satte bilen i park før jeg gikk ut.. Solen stekte selv om det helt klart var høst.. Fiskebruket jeg ble stående og beundre var laget under godt håndtverk.. Men du kunne med letthet se at bygningen hadde fått sin kvote med hardt vær, utstyret som trosser mm. var tydelig brukt uansett vær og vind.. To store harpuner stod og speilet seg i solen, som to Gardister som voktet Kongen stod de på hver side av inngangsdøren som nå var under lås og slå.. Spaserte ut på bryggen, det knaket i treverket og egentlig var det et vakkert bygg, greide liksom ikke helt og plassere hvilken byggestil det var, men en kunne godt tenke seg hvordan det var her under glansdagene i følge bensinstasjons innehaveren..
En kunne godt kjenne lukten av sjø og tang, etter et par runder rundt dette fasinerende bygget gikk jeg til bilen, fant frem fotoapparatet og gikk tilbake til bryggen.. Tok noen serier før jeg fant frem pc`n.. Koblet minnebrikken inn, men ingen bilder av fiskebruket kom til syne..

Kun mangel på info på minnebrikke stod det på skjermen..

Dette var jo merkelig tenkte jeg, satte nye batterier i kamerahuset og gikk ned til bryggen igjen, nå var det pluttselig mer innbydende og fotografere dette flotte byggverket, solen hadde flyttet litt på seg, men det samme skjedde igjen, ingen fiskemottak på LCD skjermen.. Ble stående og tenke før jeg tok frem mitt back-up kamera, et analog kamerahus som aldri hadde klikket.. Fant frem en Kodak 200 sort hvitt før jeg gikk ned igjen til bryggen.. Tok noen serier, ikke bare av fiskebruket, men en del detaljer også..

Satte meg bak rattet, sendet en MSN mail til en på byrået, for og undersøke om han hadde hørt noe om dette stedet, ikke lenge etter ringte mobilen, samtalen var hakkende og utydelig, vel er vel kanskje ikke alle steder Telenor hadde gjort jobben sin, pling sa det på PC`n og byrået sende melding, de ville gjerne høre hva fiskemottaket hadde slags navn, Mikkelsen & Sønn stod det på et skilt, veldig vrient og tyde det, men det gikk så vidt.. Vi kommer tilbake til deg var svaret....!


















Fortsettelse følger: Stay tuned..

[Jeepir]

Satte tenningsnøkkelen inn og kastet et blikk over skuldra, underlig sted dette fiskebruket, underlig at det ikke går ann og feste dette bygget til minnebrikken, sigaretten fant veien ned i askebegeret og satte brillene på nesen og kjørte etter veibeskrivelsen til mannen på bensinstasjonen.. Ble fasinert av denne atmosfæren, så rolig og behagelig kjørte inn i et hyggelig boligfeltet, fant adressen og parkerte forann et koselig hus med en velholdt hage.. Epletrærne hang tungt over gjerdet, åpnet porten og gikk opp den lille stien, måtte stoppe opp en stund, og beundre han eller henne med de grønne fingre..

Så-hh, der er du.. Unnskyld, jeg snudde meg etter stemmen og en krokbøyd dame i sin beste alder kom i mot meg.. Hun fortalte at Nils på bensinstasjonen fortalte at du kanskje kom innom.. Han er en hyggelig mann, den raringen.. Hun rettet på solhatten og fulgte meg inn.. Er lenge siden det kom besøk hit sa hun, men du er velkommen som en i famillien kjære langveisfarende.. Er kanskje ikke det aller mest spennende plassen, men det er hyggelige folk her, vi tar vare på hverandre så godt vi kan.. Du kan ta rommet i annen etasje, du har utsikt over havet, bryggen og alt det der.. Hmm, hva er det med det derre fiskebruket egentlig, jeg stoppet der og tok noen bilder sa jeg.. Vel sa husvertinnen, det ble drevet av Mikkelsen det, men du må skjønne det finnes mange andre flotte steder og beskue.. Mulig det sa jeg, men hvilket vakkert bygg da, hvilken byggestil mon`tro.. Mikkelsen var en bereist mann, også sønnen må jeg få lov til og si, men jeg gjenntar, Det finnes mange andre steder langt hyggeligere enn fiskerimottaket kjære du..

Jeg fikk nøkkelen i hånden og skulle til og gå, da den galante damen sa, jeg lager litt kaffe og en liten en, dersom du ikke skal kjøre bil da, ville hvert skrekkelig om du møtte lensmannen her.. En rettskaffen mann, men gjør du noe galt kan det fort gå skrekkelig galt desværre.. Beveget meg opp trappen og beundret maleriene på veggene, måtte innrømme at dette stedet hadde usedvanelig klokketro på og samle på kunst, spesiellt innen det maritime.. Kanskje ikke så rart når en liten bygd blir skapt rundt et fiskemottak.. Jeg undres på om hva de fisket aller mest her.. Pussig de harpunen tenkte jeg, i det jeg vred nøkkelen om..
Rommet var lyst og fint, solen tittet frisk igjennom vinduet.. Satte skipssekken på gulvet og kneppet opp skjorten, før jeg fant frem fremkaller-utstyret.. Blendet badet og fant frem korktrekkeren.. Fant frem utstyret og slukket lyset, hmm nesten som en er på jobb jo.. Trangt og jævlig på badet, i det en skal fremkalle film.. Satte meg på sengen og begynte fremkallingen, først fremkaller, så skylle, fix og skylle, hmmm har jeg med meg hårføneren mon`tro..

Stillheten ble brutt av banking på døren.. Den hyggelige damen stod med et brett med kaffe og et lite glass med noe som tydeligvis var godt.. Jeg tenkte du kanskje hadde lyst på kaffe, i og med du sikkert hadde kjørt langt i dag.. Jeg takket og ble stående og undres en smule, lurer på hvor gammel hun er, er ikke særlig høfflig og spørre, men hun er så kvikk og rørlig.. Imponerende..

I følge klokken var filmen ferdig, og spent var jeg så absolutt.. Brukte hårføneren og strekte filmen mot solen.. Mange bilder var bare blitt belyst, men ingen tegninger, der jeg hadde fotografert detaljer, kom detaljene tydelig frem, men oversiktsbildet av fiskemottaket, ikke en stripe, ehh vent litt.. Et slørete bilde helt siste eksponering, der var det anntydning til noe.. Jeg skannet det på PC`n, men ble avbrutt av mobilen som ringte.. Ole så oppglødd sa du må komme nå, vi venter på Deg.. Du er vel ikke så sliten, har du blitt gammel..? Nei-da, si et klokkeslett, skal bare dusje litt..

Ferdig dusjet, og jeg gikk ned, spurte vertinnen om hun kjente adressen til Ole med samboer.. Åhhh, strålte hun, det hyggelige paret som flyttet hit fra Oslo ja, de er hyggelige og skikkelige folk det.. Det er egentlig ikke så langt unna fiskebruket, om du har det i ryggen, ser du nesten rett opp på huset deres.. Det er ikke langt, jeg tror foressten det kan bli torden i natt, så vær litt forsiktig.. Jeg forsvant ut porten og kjente at luften ble noe klammere, men det var godt og strekke på beina.. Ruslet til jeg fant adressen til Ole og Susi..
Et strlende flott hus med en slående likhet med fiskebruket kom til syne, vel noe modifisert, men du kunne godt kjenne igjen byggestilen.. Ringte på og Susi åpnet døren, strålende som alltid.. Akkurat passe kort skjørt, to fordeler som struttet og nesten ba, løft på oss, løft på oss.. Hun ga meg en klem og sa, dette var en absolutt hyggelig overraskelse du, og hun snudde på sine høyhælte sko og en kunne tydelig se at det var ikke mye som hindret syn for Guder om a måtte bøye seg ned litt vel mye.. Ole står på kjøkkenet, han lager middag..

Hallaa gamle ørn sa en blid kar bakom gryteretten, straks klar.. Kan du overta litt sa Ole til Susi.. Fikk en tur rundt i huset, og jo-da det var usedvanelig flott innredet med arbeidsværelse og vinterhage.. Stuen var lys og flott og de som bodde her hadde ingen mangler.. Og at de trivdes var helt sikkert.. Etter middagen ble vi sittende i det de kalte det Engelske rommet.. Mørket senket seg og vi fikk noe sterkere ting i glassene.. Vi begynte og mimmre om våre ferder i krigens tjeneste.. Vel med fotoapparat i stedet for våpen.. Ole var kjent som den fryktløse, men flere forsider enn meg, men vi kjempet sjelden om oppdragene.. Vi pleide som regel og diskutere og kunne vi jobbe sammen gjorde vi det, uansett.. Men dere må jo ha betalt en formue for dette huset sa jeg.. De så på hverandre og sa, vi fikk et rimelig godt kjøp, var liksom ikke så mange som ville ha dette huset.. Ole reiste seg og sa, kom skal jeg vise deg den siste serien jeg tok nede i Afganistan.. Hvor mye sa jeg, se på disse bildene, er nesten så ofrene kommer og hjemsøker deg jo, sa Ole.. Hallooo, hvor mye.. *?*

Driver og planlegger noen bilder jeg skal sende til konkurranse også.. Vi satte oss ned, nei vi går opp i annen etasje sa Susi, det er flott utsikt dersom det blir lyn og torden.. Det elektriske lyset ble dempet og gardinene ble trukket til side, så vi hadde en vannvittig utsikt over fjorden og fjellene.. Nede kunne en skimte siluetten av fiskebruket som speilet seg i havet.. Susi tente på stearinlysene og brått ble det nesten litt spooky liksom.. Vi mimret mer over ferder i tjenesten og Susi fulgte nøye med, Ole møtte henne i Bosnia.. Susi jobbet på Blue Factory og Ole ble lettere skadd da han dekket inntoget i Srebrenica.. Personlig var jeg i Sarajevo.. Og jeg glemmer aldri første møte med turtelduene i Trogir..

Men kan dere ikke fortelle hvorfor, og hvordan dere greide og få dette huset, dette nyderlige huset, hvilken pris.. Susi tok ordet og smilte.. Huset er bygget og tegnet av samme mann som tegnet fiskebruket, og det var Mikkelsen selv som bodde her.. Jaa-a, sa jeg men hvorfor så billig.. Du vet eldre folk er litt overtroiske, sier dere at huset er hjemsøkt..? Nåå-ja, er vel kanskje ikke helt det riktige ordet sa Susi.. Stillheten ble avbrutt av et blinkende lynnedslag og Thor med hammeren dundret over hustaket.. Forstår jeg dere riktig om jeg tror at det går igjen noen her....? Hadde opplevd det aller meste, men spøkelser, betenkelig..

Du kan vel kanskje tolke det den ene eller andre veien, men at vi har besøk, ja det er riktig, til samme klokkeslett rundt om kring annenhver dag tjaaa-a... Dere driver ap med meg sa jeg.. Susi kikket på klokken og sa, vel det er vel egentlig ikke så lenge for nå.. Helt stille nå.. Vinden smalt i i ytterdøren og du kunne høre at en ytterfrakk ble tatt av.. Det knirket i trappetrinnene i det en skikkelse var på vei opp.. Stemningen var til og føle på, jeg kjente at blodpumpen økte takten og trivselen var ikke akkurat høydare nei.. Jeg kikket på samboerparet som stille satt og så på hverandre.. Jeg kunne se skyggen bevege seg oppover og jeg holdt på og miste glasset da skikkelsen stod der.. En krokrygget senesterk mann i sydvest, dryppende våt grunnet høststormen.. Et annsikt preget av vær og vind..

Susi reiste seg, og måpende ble jeg sittende som naglet til stolen..

















Mikkelsen, Du Mikkelsen du bor ikke her lengre, du må gå tilbake til gammle hjemmet, De savner deg der, du må legge deg og få medisineringen din....!!!!