Tenkte med denne tråden å starte en liten "historie klubb" der vi kan legge ut om historier (Som er sanne vel og merke) om bilene vi kjører... (Altdå chevy og GMC for de som ikke skjønner forumet...)
Alt fra hvor fantastisk bilen tok seg frem (eller skled bakover i forsøket...) til hvor lite bensin/diesel/batteri den bruker (eller ikke forbruker...)
Vi har nok alvorlige tråder her inne om alskens problemer og dritt, så jeg tenkte det kunne passe med en tråd der vi forteller om våre bilers fortreffeligheter til forandring, og hvorfor vi faktisk elsker våre biler som vi åpenbart gjør....
Her er min historie:
I vinter skulle jeg og svogeren min hente et brukt kjøkken hos noen mennesker som, åpenbart, hadde solgt kjøkkenet sitt og siden han ikke hadde bil som kunne trekke den leide kjempe hengeren (den største hengeren som Shell leier ut, 2,60 centimeter høy og gud vet hvor lang og bred...) så spurte han om jeg ville trekke den hengeren med chevy burb'en min, noe jeg sa ja til...
Så vi lastet masse kjøkken inn i hengeren (og fdet var en del, langt mer enn vi hadde trodd....) og satte snuta hjemover, det vil si, 'svogerover', da det var hans hjem vi skulle til. Dette gikk, såklart, helt fint og vogna hang etter bilen som om den gikk på skinner. Nesten fremme kom vi til den siste bratte kneika opp til huset til min søster og min ombord værende svoger og det var her problemene begynte.... Imidlertid, uten å vite noe om disse fremtidige problemene, koblet jeg inn firehjuls trekken på 'burben' og ga bånn gass ilitt før bunn av bakken og lenge så det ut til at vi ville komme opp uten problemer, men så.... glapp taket på alle hjulene!!
Nå var rådyrene gode som de bruker å si og jeg hugg inn bremsen... Men hva hjelper det egentlig når en har borti to tonn med henger hektet på bilen og påløps brems, noe som i praksis vil si at hengeren ikke bremser i det hele tatt (den bremser jo KUN når draget blir skjøvet MOT hengeren og her er det jo motsatt).... Bil og henger skjøt fart nedover bakken vi nettopp hadde kjørt opp (svoger hylte som en stukken gris mens han rev frenetisk i bilbeltet han nettopp hadde tatt av seg....) mens jeg prøvde å kontra styre så godt jeg kunne, men farten ble for stor og hengeren sakset.... Og bil og henger stoppet... Puh!!!... (Det verste var at det ikke var en skramme på hverken hengeren eller bilen.... Snakk om gullhår i ræva!!!)
Kjettinger er fine greier, så vi la på kjettinger på bak hjulene og prøvde igjen. Denne gangen kom vi faktisk lenger opp i bakken, men så begynte det å reise bakover igjen... Nå hadde jeg brems på bakhjulene ihvertfall og klarte med voldsomme bevegelser på rattet å holde hengeren på rett *kjøl* til vi var nesten nede av bakken, for da skled forhjulene og hengeren forsvant ut i brøyte kanten så snøen fløy himmelhøyt og vi satt skikkelig fast i snøen, (som sikkert var 1,5 meter dyp) nede i grøfta....
Nå var rådyra enda godere, for vi stengte nå hele veien, men min svoger viste råd, for han kjente en nabo som hadde traktor.... Og etter tre minutter kom en firehjuls dreven og grønn Fendt kjørende nedover bakken og jeg tenkte at YESS, nå skal det bli andre boller, som bakeren sa når han dreit i ovnen... Med vissheten om snarlig reddning i ryggraden betraktet vi traktoren som rygget inntil fronten på bilen min og jeg knøt fast kjettingen til bilen og hadde ikke før kommet meg til førerdøren da traktoren forsøkte et prøvende nøkk i kjettingen.... Traktoren hadde ikke kjetting på noen av hjulene den heller la jeg merke til da, og før jeg hadde tenkt tanken ut skled plutselig, til min store skrekk, traktoren på alle fire hjulene og kom som et skudd bakover, altså rett mot bilen min!!! Med vidåpne øyne så jeg traktoren, som sikkert veier sine to tonn med front laste apparat og bakmontert snøfreser, komme mot bilen min i full fart totalt ute av kontroll og lukket nesten øynene når traktoren med et brak støtte inn inn i fronten på burb'en min så det rykket i hele bilen og jeg tenkte, "Jaja, det var den fronten, jammen godt at bilen er 20 år og ikke verdt en dritt.... Jeg åpner bildøren, slo av tenningen og gikk for å se skaden etter den løpske Fendt traktoren og fant.... Ingenting! Ikke så mye som en bitte liten bulk var synlig i krommen der traktor snøfreseren sto plantet i støtfangeren, det vil si i plasten som støtfangeren har foran seg på denne årsmodellen (1991), det vil altså si at bilen min stoppet to tonn traktor helt ute på venstre side av støtfangeren uten at en kan se st eneste merke etter det!!! Ikke så mye som en bitte liten ripe engang....Hva er dette for en tanks egentlig? Det som jeg antok ville lage hakkemat av enhver bil jeg visste om hadde ikke laget så mye som en enslig ripe i krommen engang på denne amerikanske bilen... Unnskyld, tanksen... For det er jo det disse bilene må være, ikke sant? Hadde det vært en 1991 modell land cruiser eller en Izusu troper eller midt-i-bushen pajero ville bilen høyst sannsynlig ikke vært kjørbar etter et sånt sammenstøt og her var chevy'en like fin.....
Dagen etter dette var jeg på vei ned til sivilisasjonen etter et endt oppdrag for jobben der jeg kjørende på en skogsbil vei følte at høyre forhjul plutselig "detter " ned og begynner å "dra" forhjulet mot høyre... Jeg har firehjuls trekken inne og gir full gass med fullt ratt utslag til venstre i håp om å "redde" meg ut av dette, men vannet som har "grepet" tak i forhjulet mitt slipper ikke taket og det ender meg at jeg og bilen raser inn i brøytekanten nederst i svingen med et gedigent SPLASH i omtrent 60 kilometer i timen. Vann fontenen sto rett til værs flere ti tallsmeter foran panseret og bråstoppen var så hard at jeg ble kastet temmelig hardt fremover i sete beltet og siden bilen stå så skrått slo jeg så og si automatisk av tenningen fordi jeg anså det som usannsynlig at jeg ville komme opp på egen hånd... Og det hadde jeg rett i! For snuta på bilen var begravd i så mye klam og våt snø at snø lå helt opp til frontruten på den høyre siden av panseret på bilen! Det høyre forhjulet var drevet skikkelig langt ned i grøfta, begravet i vann og vasstrukken søle og hele bilen var tippet til høyre med 30 grader (I følge inklinometeret på dash bordet). Så der sto jeg. Jeg ringte til gutta som kjørte firmaets firehjule drevne lastebil og når jeg hadde fått de til å komme begynte jeg å grave foran bilen. Bilen sto begravet i våt og tung snø opp til pansret og etter å ha gravd i samfulle ti minutter i en blanding av vann og snø kom endelig lastebilen og fikk dratt meg opp... Igjen forventet jeg å se med store skader på fronten (Tenkte at "Vel, der kom skadene jeg ikke fikk i går og lignende ting) og igjen opplevde jeg å bli "skuffet", for heller ikke nå var det så mye som en skramme å se... Helt utrolig, for jeg hadde MINST 60 km/t da jeg traff snøen og fontenen foran bilen bruke sikkert 5 sekunder, minst!, på å lande igjen etter at bilen hadde stoppet og jeg var helt SIKKER på at fronten i det minste måtte være skjøvet inn, men nei...
Det var da det gikk opp for meg at jeg kjører rundt i en amerikansk tanks, for hvem annen bil hadde klart det samme? Jeg vet faktisk ikke om en eneste bil som ville klart å få en to tonns Fendt traktor skliende inn i støtfangeren uten at en kan se NOE som helst fra kollisjonen annet enn en liten ripe i plasten der snøfreseren traff eller treffe tung og kram snø full av vann i 60 km/t uten at det syntes i det hele tatt.... Hvem trenger bullbars og vinsh støtfangere med disse bilene? For noen bortkastede penger....
Det eneste JEG frykter langs langsveien er andre burb'er, av forståelige årsaker.... For hvis jeg møter en annen burnb og den ikke gir seg så er jeg meget redd for at det er meg som må gi meg.....
Men fy pokker for en tanks de har laget i disse bilene!!!! Jeg hadde ikke trodd det var mulig om jeg ikke hadde sett dette med egne øyne, så jeg er meget imponert hva disse "burbene" tåler.... Lite med japse blekk der i gården ja...
Dette var min lille historie, nå vil jeg gjerne høre din.... Har du en god historie "liggende" fra virkeligheten (såklart) så kom med den.... Jeg er mer enn villig til å tro hva som helst etter dette .... he he.
Så har du en så kom med den. Bare pass på at den er bitte litt sannhet... He he... (Har hørt om biler som kunne fly på offroad treff, så jeg er vant til at det ikke akkurat er sannhet som kommer for dagen i slike "historier"... Så ikke prøv det er du snill, prøv heller med sannheten....) [img]style_emoticons/<#EMO_DIR#>/wink.gif[/img]
He he
Alt fra hvor fantastisk bilen tok seg frem (eller skled bakover i forsøket...) til hvor lite bensin/diesel/batteri den bruker (eller ikke forbruker...)
Vi har nok alvorlige tråder her inne om alskens problemer og dritt, så jeg tenkte det kunne passe med en tråd der vi forteller om våre bilers fortreffeligheter til forandring, og hvorfor vi faktisk elsker våre biler som vi åpenbart gjør....
Her er min historie:
I vinter skulle jeg og svogeren min hente et brukt kjøkken hos noen mennesker som, åpenbart, hadde solgt kjøkkenet sitt og siden han ikke hadde bil som kunne trekke den leide kjempe hengeren (den største hengeren som Shell leier ut, 2,60 centimeter høy og gud vet hvor lang og bred...) så spurte han om jeg ville trekke den hengeren med chevy burb'en min, noe jeg sa ja til...
Så vi lastet masse kjøkken inn i hengeren (og fdet var en del, langt mer enn vi hadde trodd....) og satte snuta hjemover, det vil si, 'svogerover', da det var hans hjem vi skulle til. Dette gikk, såklart, helt fint og vogna hang etter bilen som om den gikk på skinner. Nesten fremme kom vi til den siste bratte kneika opp til huset til min søster og min ombord værende svoger og det var her problemene begynte.... Imidlertid, uten å vite noe om disse fremtidige problemene, koblet jeg inn firehjuls trekken på 'burben' og ga bånn gass ilitt før bunn av bakken og lenge så det ut til at vi ville komme opp uten problemer, men så.... glapp taket på alle hjulene!!
Nå var rådyrene gode som de bruker å si og jeg hugg inn bremsen... Men hva hjelper det egentlig når en har borti to tonn med henger hektet på bilen og påløps brems, noe som i praksis vil si at hengeren ikke bremser i det hele tatt (den bremser jo KUN når draget blir skjøvet MOT hengeren og her er det jo motsatt).... Bil og henger skjøt fart nedover bakken vi nettopp hadde kjørt opp (svoger hylte som en stukken gris mens han rev frenetisk i bilbeltet han nettopp hadde tatt av seg....) mens jeg prøvde å kontra styre så godt jeg kunne, men farten ble for stor og hengeren sakset.... Og bil og henger stoppet... Puh!!!... (Det verste var at det ikke var en skramme på hverken hengeren eller bilen.... Snakk om gullhår i ræva!!!)
Kjettinger er fine greier, så vi la på kjettinger på bak hjulene og prøvde igjen. Denne gangen kom vi faktisk lenger opp i bakken, men så begynte det å reise bakover igjen... Nå hadde jeg brems på bakhjulene ihvertfall og klarte med voldsomme bevegelser på rattet å holde hengeren på rett *kjøl* til vi var nesten nede av bakken, for da skled forhjulene og hengeren forsvant ut i brøyte kanten så snøen fløy himmelhøyt og vi satt skikkelig fast i snøen, (som sikkert var 1,5 meter dyp) nede i grøfta....
Nå var rådyra enda godere, for vi stengte nå hele veien, men min svoger viste råd, for han kjente en nabo som hadde traktor.... Og etter tre minutter kom en firehjuls dreven og grønn Fendt kjørende nedover bakken og jeg tenkte at YESS, nå skal det bli andre boller, som bakeren sa når han dreit i ovnen... Med vissheten om snarlig reddning i ryggraden betraktet vi traktoren som rygget inntil fronten på bilen min og jeg knøt fast kjettingen til bilen og hadde ikke før kommet meg til førerdøren da traktoren forsøkte et prøvende nøkk i kjettingen.... Traktoren hadde ikke kjetting på noen av hjulene den heller la jeg merke til da, og før jeg hadde tenkt tanken ut skled plutselig, til min store skrekk, traktoren på alle fire hjulene og kom som et skudd bakover, altså rett mot bilen min!!! Med vidåpne øyne så jeg traktoren, som sikkert veier sine to tonn med front laste apparat og bakmontert snøfreser, komme mot bilen min i full fart totalt ute av kontroll og lukket nesten øynene når traktoren med et brak støtte inn inn i fronten på burb'en min så det rykket i hele bilen og jeg tenkte, "Jaja, det var den fronten, jammen godt at bilen er 20 år og ikke verdt en dritt.... Jeg åpner bildøren, slo av tenningen og gikk for å se skaden etter den løpske Fendt traktoren og fant.... Ingenting! Ikke så mye som en bitte liten bulk var synlig i krommen der traktor snøfreseren sto plantet i støtfangeren, det vil si i plasten som støtfangeren har foran seg på denne årsmodellen (1991), det vil altså si at bilen min stoppet to tonn traktor helt ute på venstre side av støtfangeren uten at en kan se st eneste merke etter det!!! Ikke så mye som en bitte liten ripe engang....Hva er dette for en tanks egentlig? Det som jeg antok ville lage hakkemat av enhver bil jeg visste om hadde ikke laget så mye som en enslig ripe i krommen engang på denne amerikanske bilen... Unnskyld, tanksen... For det er jo det disse bilene må være, ikke sant? Hadde det vært en 1991 modell land cruiser eller en Izusu troper eller midt-i-bushen pajero ville bilen høyst sannsynlig ikke vært kjørbar etter et sånt sammenstøt og her var chevy'en like fin.....
Dagen etter dette var jeg på vei ned til sivilisasjonen etter et endt oppdrag for jobben der jeg kjørende på en skogsbil vei følte at høyre forhjul plutselig "detter " ned og begynner å "dra" forhjulet mot høyre... Jeg har firehjuls trekken inne og gir full gass med fullt ratt utslag til venstre i håp om å "redde" meg ut av dette, men vannet som har "grepet" tak i forhjulet mitt slipper ikke taket og det ender meg at jeg og bilen raser inn i brøytekanten nederst i svingen med et gedigent SPLASH i omtrent 60 kilometer i timen. Vann fontenen sto rett til værs flere ti tallsmeter foran panseret og bråstoppen var så hard at jeg ble kastet temmelig hardt fremover i sete beltet og siden bilen stå så skrått slo jeg så og si automatisk av tenningen fordi jeg anså det som usannsynlig at jeg ville komme opp på egen hånd... Og det hadde jeg rett i! For snuta på bilen var begravd i så mye klam og våt snø at snø lå helt opp til frontruten på den høyre siden av panseret på bilen! Det høyre forhjulet var drevet skikkelig langt ned i grøfta, begravet i vann og vasstrukken søle og hele bilen var tippet til høyre med 30 grader (I følge inklinometeret på dash bordet). Så der sto jeg. Jeg ringte til gutta som kjørte firmaets firehjule drevne lastebil og når jeg hadde fått de til å komme begynte jeg å grave foran bilen. Bilen sto begravet i våt og tung snø opp til pansret og etter å ha gravd i samfulle ti minutter i en blanding av vann og snø kom endelig lastebilen og fikk dratt meg opp... Igjen forventet jeg å se med store skader på fronten (Tenkte at "Vel, der kom skadene jeg ikke fikk i går og lignende ting) og igjen opplevde jeg å bli "skuffet", for heller ikke nå var det så mye som en skramme å se... Helt utrolig, for jeg hadde MINST 60 km/t da jeg traff snøen og fontenen foran bilen bruke sikkert 5 sekunder, minst!, på å lande igjen etter at bilen hadde stoppet og jeg var helt SIKKER på at fronten i det minste måtte være skjøvet inn, men nei...
Det var da det gikk opp for meg at jeg kjører rundt i en amerikansk tanks, for hvem annen bil hadde klart det samme? Jeg vet faktisk ikke om en eneste bil som ville klart å få en to tonns Fendt traktor skliende inn i støtfangeren uten at en kan se NOE som helst fra kollisjonen annet enn en liten ripe i plasten der snøfreseren traff eller treffe tung og kram snø full av vann i 60 km/t uten at det syntes i det hele tatt.... Hvem trenger bullbars og vinsh støtfangere med disse bilene? For noen bortkastede penger....
Det eneste JEG frykter langs langsveien er andre burb'er, av forståelige årsaker.... For hvis jeg møter en annen burnb og den ikke gir seg så er jeg meget redd for at det er meg som må gi meg.....
Men fy pokker for en tanks de har laget i disse bilene!!!! Jeg hadde ikke trodd det var mulig om jeg ikke hadde sett dette med egne øyne, så jeg er meget imponert hva disse "burbene" tåler.... Lite med japse blekk der i gården ja...
Dette var min lille historie, nå vil jeg gjerne høre din.... Har du en god historie "liggende" fra virkeligheten (såklart) så kom med den.... Jeg er mer enn villig til å tro hva som helst etter dette .... he he.
Så har du en så kom med den. Bare pass på at den er bitte litt sannhet... He he... (Har hørt om biler som kunne fly på offroad treff, så jeg er vant til at det ikke akkurat er sannhet som kommer for dagen i slike "historier"... Så ikke prøv det er du snill, prøv heller med sannheten....) [img]style_emoticons/<#EMO_DIR#>/wink.gif[/img]
He he

