31.01.2009, 21:19
Tidligere kunne man få endret maksimal aksellast på ulike måter. I den senere tid har man på BT vært ultrastrenge og har nektet alle forsøk på å få endret aksellastgrensen.
Svaret BT har gitt er at nå er det kun produsenten av kjøretøyet som kan endre aksellastgrensen. Etter å ha sittet og lest i lovverket i dag så mener jeg at jeg finner en formulering her som ser ut til å være bakgrunn for en feiltolking av loven.
Det ble importert en del amerikanske biler hvor man fikk bekreftet at den importerte var tilsvarende en bil produsert ved en annen fabrikk, og siden den tilsvarende bilen hadde høyere maks aksellaster brukte man de grensene som grunnlag for å øke aksellasten på den importerte bilen.
Dette førte til at man tok inn ett nytt ledd under § 10 i kjøretøyorskriften.
Så ser det ut til at dette har blitt feiltolket til at det kun er produsenten som kan endre den oppgitte maksimale aksellasten ved alle situasjoner, slik at TÜV-dokumenter ikke har blitt godkjent.
Dette er helt klart en feiltolking av lovteksten slik jeg ser det.
Dette vil jeg ta opp med jurist i Vegdirektoratet rett over helgen for å få en vurdering av denne teksten.
Noen som har inspill på min tolkning av lovteksten i denne omgang? Noe jeg har oversett?
Her har man kun forholdt seg til det jeg har uthevet og ikke hele teksten:
Utdrag fra § 10 i http://www.lovdata.no/for/sf/sd/td-19941...8-010.html
<i>"<b>Erklæring fra andre enn fabrikanten </b>om at en bil eller tilhenger til bil på de punkter som har betydning for vektangivelsen er lik en annen som det foreligger vektgaranti for, <b>godtas ikke som vektgaranti</b>"</i>
Det er jo helt uforklarlig at et TÜV-dokument ikke skal aksepteres som grunnlag for å endre maksimal aksellast så det MÅ vi jo bare få gjort noe med.
Svaret BT har gitt er at nå er det kun produsenten av kjøretøyet som kan endre aksellastgrensen. Etter å ha sittet og lest i lovverket i dag så mener jeg at jeg finner en formulering her som ser ut til å være bakgrunn for en feiltolking av loven.
Det ble importert en del amerikanske biler hvor man fikk bekreftet at den importerte var tilsvarende en bil produsert ved en annen fabrikk, og siden den tilsvarende bilen hadde høyere maks aksellaster brukte man de grensene som grunnlag for å øke aksellasten på den importerte bilen.
Dette førte til at man tok inn ett nytt ledd under § 10 i kjøretøyorskriften.
Så ser det ut til at dette har blitt feiltolket til at det kun er produsenten som kan endre den oppgitte maksimale aksellasten ved alle situasjoner, slik at TÜV-dokumenter ikke har blitt godkjent.
Dette er helt klart en feiltolking av lovteksten slik jeg ser det.
Dette vil jeg ta opp med jurist i Vegdirektoratet rett over helgen for å få en vurdering av denne teksten.
Noen som har inspill på min tolkning av lovteksten i denne omgang? Noe jeg har oversett?
Her har man kun forholdt seg til det jeg har uthevet og ikke hele teksten:
Utdrag fra § 10 i http://www.lovdata.no/for/sf/sd/td-19941...8-010.html
<i>"<b>Erklæring fra andre enn fabrikanten </b>om at en bil eller tilhenger til bil på de punkter som har betydning for vektangivelsen er lik en annen som det foreligger vektgaranti for, <b>godtas ikke som vektgaranti</b>"</i>
Det er jo helt uforklarlig at et TÜV-dokument ikke skal aksepteres som grunnlag for å endre maksimal aksellast så det MÅ vi jo bare få gjort noe med.

