18.12.2004, 00:00
En liten digresjon angående vårt kjære Biltilsyn og deres uniformerte.
Min tidligere såvidt nevnte 71' Firebird, et annet sted på forumet her i forbindelse med diff-sperrer, ble godkjent på nokså uvanlig vis.
Det var som sagt en 1971 Pontiac Firebird der stort sett bare karosseriet var så noenlunde originalt.
Bilen var bygget om med bremser og øvrige tilpassede deler fra drivverk fra nyere Trans Am, Corvette ++++ For mye å nevne alt.
Videre var det satt inn en rimelig frisk Chevrolet 454 som ble borret til 468 cid, og der stort sett alt innvendig ble byttet ut med "ting som holder". Den ble bremset til litt over 600HK, men jeg satt inn en litt slappere kam etter dette, da jeg ville bruke den litt på gata også, så effekten datt vel ned mot 500+ ærlige HK. Vanskelig nok å kjøre allikevel.
Gearkassa satt i fra forrige eier som hadde en, for min del, grei innstilling: "Kun det beste er godt nok".
Det var en 3-trinns TH350 med skuddsikker innmat.
Bak satt en skuddsikker 12-bolta aksel med spesialbestilte stikkaksler og en Detroit Locker.
Akselen var bygget og satt opp av en eller annen Dragracer i Sverige. Forrige eier hadde bestilt akselen, og jeg satt den på plass.
Vel, nok om bilen som sådan.
Som dere skjønner var dette en "ulv i fåreklær", som gjorde det brukbart på stripa, og var morsom (men slitsom) å kjøre på veien.
Bilde ses her :![[Bilde: 1971Firebird_skraaside2.jpg]](http://www.regionpartner.com/maxxcars/Bilder/1971Firebird_skraaside2.jpg)
Jeg ville gjerne slippe å kjøre med prøveskilt hver gang jeg kjørte på gata, og bestemte meg derfor å prøve en tur til BT. Dette var i slutten av 90-åra, og endel BT var fremdeles i stand til å bruke hue, og ikke grave seg helt ned i EØS-direktiver og annen styggedom hver gang noe skulle godkjennes.
Jeg skal utelate å nevne hvilket biltilsyn det var, av hensyn til kontrolløren der, men jeg kan røpe så mye som at det var ikke i Tønsberg..
Bilen hadde skilter fra tiden før ombyggingen, men jeg lånte et par prøveskilt for syns skyld når jeg kjørte til BT.
Bilen var meget lav (tilbakeflyttet og senket motor og gear m.m.), og ved første hallport kom jeg ikke over terskelen inn...
Jeg så panna på kontrolløren sank et lite hakk...
Neste port gikk heller ikke, men etter å ha funnet fram noen finerplater, kom jeg meg da inn. 1 poeng til meg, og hoderyst og himlende øyer fra kontrolløren.
Panser opp, og alt ble røsket og dratt i av mannen i uniform, mens jeg stod å svettet ved siden av.
Da jeg var interessert i å få bilen godkjent akkurat slik den fremstår på bildet over, svarte jeg ærlig og rett frem på uniformens mange (!) spørsmål. Jeg visste at karen inni uniformen var en godt skolert kar, men med evne til å bruke skjønn.
Alt av utvendige ting som lys osv osv så greit ut, og det samme inni.
Så skulle vi opp på bukken, og uniformen ville gjøre dette selv.
Etter å ha bleknet litt da han startet motoren med litt for tung fot på gassen, med etterfølgene motorbrøl som vekket de av hans kollegaer som lå og sov på sine kontorpulter, trillet han forsiktig mot 4-søylern.
Framhjula gikk greit oppå bukken, så sa det "klank", og falsen opp på innsiden av skinnene på løftebukken butta i bakre feste til sub-framen på Firebird'en.
Uniformen spurte om det gikk greit, og jeg sa at dette neppe ville gå, men at han gjerne måtte prøve. Skinnefalsen på bukken buttet i polyurethan-foringene på subframen, så det var ingen fare med bilen.
Uniformen ville ha bilen på bukken han, og kjøre frem til det buttet igjen, og trodde visst at det hjalp å gi gass.
Han måtte ha kjørt en sliten Peugeot med diesel, eller noe, opp på bukken tidligere på dagen, for uniformen ga jaggu gass ja.
Et kort minutt senere var deler av hallen fullstendig tåkelagt av sur dekkrøyk, og plutselig dukket det opp flere uniformer i tåka!
"Ingen fare" lød det gjennom host og hark inne fra bilen, og jeg og en ille berørt uniform var nok en gang alene.
"Tror ikke den går på bukken, jeg gitt" sa uniformen. Jeg nikket enig.
Frem med garasjejekk type stor.
"Den der er nok for høy sa jeg"...
Jeg hadde rett.
Etter mye leting ble en liten puslete saksejekk funnet frem, og uniformen sveivet ivrig.
Det ble tungt for saksejekken, da høyre bakhjul fulgte med opp da høyre fremside ble jekket opp.
"Bilen er relativt stiv" repliserte uniformen tørt.
Han fikk jekket den opp såpass opp at han fikk en støttebukk inn under stabstaget fremme. Da hadde saksejekken allerede begynt å bli litt skakk.
Etter et kort overblikk og litt lett røsking i det som stort sett var nye deler, var uniformen jaggu fornøyd!
Jeg tror rett og slett ikke han turte ligge under der lengre.
Støttebukken ble fjernet, saksejekken ble sveivet motsatt vei igjen, og bøyde seg, og knakk, da hjulet var 5 cm fra gulvet.
"Ja,ja. Da fikk vi testen den jekken" var uniformens reaksjon idet han dro den maltrakterte jekken frem, og kastet den i nærmeste søplestativ.
Han var, på tross av liten "synfaring" under bilen, fornøyd med det han hadde rukket å se.
Videre var det bremsetest, og der var rullene så nedsenket at det gikk akkurat på "det berømte håret".
Alt vel så langt.
Han hadde underveis fått forklart hva slags motor det var, og ca. effekt.
Hjula husker jeg ikke eksakt dimensjonen på, men det var 8" felger framme og 10" bak, og selvfølgelig med ulik dekkdimensjon.
Han spurte meg hvor lenge et slikt hjulsett holdt, men tåkeleggingen friskt i minne.
"Tja, et par uker kanskje" svarte jeg ærlig.
"Motoren da?" spurte uniformen, "Hvor lenge holder den?"
"Hakke peiling" svarte jeg, "forhåpentligvis lenge, men det vet jeg jo ikke, i og med den er hardt trimmet".
"Er den ikke slitsom å kjøre da?" spurte uniformen.
"Jo" svarte jeg," det blir ikke bruksbilen akkurat".
"Hmmmm" mumlet uniformen.
Han måtte inn på kontoret å sjekke noe.
Et, for meg, svett kvarter gikk, og så kom uniformen tuslende med et nytt vognkort i hånda.
Jeg trodde nesten ikke mine egne øyne, men mannen godkjente bilen!!!
Men i vognkortets rubrikk for felg og dekk stod det ingenting (!), og feltene med motoropplysninger var blanke (!!).
Nederst i anmerkningsfeltet stod det "Godkjent med stor motor og variende dekk/hjul-kombinasjon på nåværende eier. Ved behov ta kontakt med .......... på ........... Trafikkstasjon".
Slå den!!
Angrer som en hund på at jeg ikke tok kopi av det vognkortet når bilen ble solgt for noen år siden....
Men, men. Det viser ihvertfall en ting; Spill med åpne kort, så er det utolig hva som går an!!
Mvh
Roy I.
OffRoaderWannabe... Trives best på "alle fire"!
Min tidligere såvidt nevnte 71' Firebird, et annet sted på forumet her i forbindelse med diff-sperrer, ble godkjent på nokså uvanlig vis.
Det var som sagt en 1971 Pontiac Firebird der stort sett bare karosseriet var så noenlunde originalt.
Bilen var bygget om med bremser og øvrige tilpassede deler fra drivverk fra nyere Trans Am, Corvette ++++ For mye å nevne alt.
Videre var det satt inn en rimelig frisk Chevrolet 454 som ble borret til 468 cid, og der stort sett alt innvendig ble byttet ut med "ting som holder". Den ble bremset til litt over 600HK, men jeg satt inn en litt slappere kam etter dette, da jeg ville bruke den litt på gata også, så effekten datt vel ned mot 500+ ærlige HK. Vanskelig nok å kjøre allikevel.
Gearkassa satt i fra forrige eier som hadde en, for min del, grei innstilling: "Kun det beste er godt nok".
Det var en 3-trinns TH350 med skuddsikker innmat.
Bak satt en skuddsikker 12-bolta aksel med spesialbestilte stikkaksler og en Detroit Locker.
Akselen var bygget og satt opp av en eller annen Dragracer i Sverige. Forrige eier hadde bestilt akselen, og jeg satt den på plass.
Vel, nok om bilen som sådan.
Som dere skjønner var dette en "ulv i fåreklær", som gjorde det brukbart på stripa, og var morsom (men slitsom) å kjøre på veien.
Bilde ses her :
Jeg ville gjerne slippe å kjøre med prøveskilt hver gang jeg kjørte på gata, og bestemte meg derfor å prøve en tur til BT. Dette var i slutten av 90-åra, og endel BT var fremdeles i stand til å bruke hue, og ikke grave seg helt ned i EØS-direktiver og annen styggedom hver gang noe skulle godkjennes.
Jeg skal utelate å nevne hvilket biltilsyn det var, av hensyn til kontrolløren der, men jeg kan røpe så mye som at det var ikke i Tønsberg..
Bilen hadde skilter fra tiden før ombyggingen, men jeg lånte et par prøveskilt for syns skyld når jeg kjørte til BT.
Bilen var meget lav (tilbakeflyttet og senket motor og gear m.m.), og ved første hallport kom jeg ikke over terskelen inn...
Jeg så panna på kontrolløren sank et lite hakk...
Neste port gikk heller ikke, men etter å ha funnet fram noen finerplater, kom jeg meg da inn. 1 poeng til meg, og hoderyst og himlende øyer fra kontrolløren.
Panser opp, og alt ble røsket og dratt i av mannen i uniform, mens jeg stod å svettet ved siden av.
Da jeg var interessert i å få bilen godkjent akkurat slik den fremstår på bildet over, svarte jeg ærlig og rett frem på uniformens mange (!) spørsmål. Jeg visste at karen inni uniformen var en godt skolert kar, men med evne til å bruke skjønn.
Alt av utvendige ting som lys osv osv så greit ut, og det samme inni.
Så skulle vi opp på bukken, og uniformen ville gjøre dette selv.
Etter å ha bleknet litt da han startet motoren med litt for tung fot på gassen, med etterfølgene motorbrøl som vekket de av hans kollegaer som lå og sov på sine kontorpulter, trillet han forsiktig mot 4-søylern.
Framhjula gikk greit oppå bukken, så sa det "klank", og falsen opp på innsiden av skinnene på løftebukken butta i bakre feste til sub-framen på Firebird'en.
Uniformen spurte om det gikk greit, og jeg sa at dette neppe ville gå, men at han gjerne måtte prøve. Skinnefalsen på bukken buttet i polyurethan-foringene på subframen, så det var ingen fare med bilen.
Uniformen ville ha bilen på bukken han, og kjøre frem til det buttet igjen, og trodde visst at det hjalp å gi gass.
Han måtte ha kjørt en sliten Peugeot med diesel, eller noe, opp på bukken tidligere på dagen, for uniformen ga jaggu gass ja.
Et kort minutt senere var deler av hallen fullstendig tåkelagt av sur dekkrøyk, og plutselig dukket det opp flere uniformer i tåka!
"Ingen fare" lød det gjennom host og hark inne fra bilen, og jeg og en ille berørt uniform var nok en gang alene.
"Tror ikke den går på bukken, jeg gitt" sa uniformen. Jeg nikket enig.
Frem med garasjejekk type stor.
"Den der er nok for høy sa jeg"...
Jeg hadde rett.
Etter mye leting ble en liten puslete saksejekk funnet frem, og uniformen sveivet ivrig.
Det ble tungt for saksejekken, da høyre bakhjul fulgte med opp da høyre fremside ble jekket opp.
"Bilen er relativt stiv" repliserte uniformen tørt.
Han fikk jekket den opp såpass opp at han fikk en støttebukk inn under stabstaget fremme. Da hadde saksejekken allerede begynt å bli litt skakk.
Etter et kort overblikk og litt lett røsking i det som stort sett var nye deler, var uniformen jaggu fornøyd!
Jeg tror rett og slett ikke han turte ligge under der lengre.
Støttebukken ble fjernet, saksejekken ble sveivet motsatt vei igjen, og bøyde seg, og knakk, da hjulet var 5 cm fra gulvet.
"Ja,ja. Da fikk vi testen den jekken" var uniformens reaksjon idet han dro den maltrakterte jekken frem, og kastet den i nærmeste søplestativ.
Han var, på tross av liten "synfaring" under bilen, fornøyd med det han hadde rukket å se.
Videre var det bremsetest, og der var rullene så nedsenket at det gikk akkurat på "det berømte håret".
Alt vel så langt.
Han hadde underveis fått forklart hva slags motor det var, og ca. effekt.
Hjula husker jeg ikke eksakt dimensjonen på, men det var 8" felger framme og 10" bak, og selvfølgelig med ulik dekkdimensjon.
Han spurte meg hvor lenge et slikt hjulsett holdt, men tåkeleggingen friskt i minne.
"Tja, et par uker kanskje" svarte jeg ærlig.
"Motoren da?" spurte uniformen, "Hvor lenge holder den?"
"Hakke peiling" svarte jeg, "forhåpentligvis lenge, men det vet jeg jo ikke, i og med den er hardt trimmet".
"Er den ikke slitsom å kjøre da?" spurte uniformen.
"Jo" svarte jeg," det blir ikke bruksbilen akkurat".
"Hmmmm" mumlet uniformen.
Han måtte inn på kontoret å sjekke noe.
Et, for meg, svett kvarter gikk, og så kom uniformen tuslende med et nytt vognkort i hånda.
Jeg trodde nesten ikke mine egne øyne, men mannen godkjente bilen!!!
Men i vognkortets rubrikk for felg og dekk stod det ingenting (!), og feltene med motoropplysninger var blanke (!!).
Nederst i anmerkningsfeltet stod det "Godkjent med stor motor og variende dekk/hjul-kombinasjon på nåværende eier. Ved behov ta kontakt med .......... på ........... Trafikkstasjon".
Slå den!!
Angrer som en hund på at jeg ikke tok kopi av det vognkortet når bilen ble solgt for noen år siden....
Men, men. Det viser ihvertfall en ting; Spill med åpne kort, så er det utolig hva som går an!!
Mvh
Roy I.
OffRoaderWannabe... Trives best på "alle fire"!
![[Bilde: cool.gif]](http://www.offroad.no/forum/style_emoticons/<#EMO_DIR#>/cool.gif)
Fikk opp smilet på en ellers litt tung Lørdagsmorgen ![[Bilde: biggrin.gif]](http://www.offroad.no/forum/style_emoticons/<#EMO_DIR#>/biggrin.gif)
![[Bilde: wink.gif]](http://www.offroad.no/forum/style_emoticons/<#EMO_DIR#>/wink.gif)
![[Bilde: GaugeMagazine_ITBIndy2_313%20small.jpg]](http://www.offroad.no/snitz/uploaded/wazzza/GaugeMagazine_ITBIndy2_313%20small.jpg)
![[Bilde: sleep.gif]](http://www.offroad.no/forum/style_emoticons/<#EMO_DIR#>/sleep.gif)
