Offroad.no - Reisebrev & Reportasjer

Lavterskeltur i nabolaget - Synnfjellet rundt

Wed, 29 Jul 2015 19:41:05 +0000

Eventyrlysten er vesentlig større enn muligheten til å gjennomføre. Dermed må lista legges lavt for å få det til. Nabon og jeg pakka opp bilene med unger(alibi), ipadder, boller og saft og la i veg. Målet var å kjøre så mye grusveger som mulig mellom Mjøsbrua, rundt Synnfjellet og tilbake. Vi er dessverre ikke kjent med så mange veger det er lov å ferdes på - hvor lavserie og sperrer trengs. Så dette -reisebrevet- er ikke av det ekstreme slaget. Håpet er mer at kanskje andre også deler sine lavterskelturer som er det som dessverre er det eneste som lar seg gjennomføre for småbarnsfedre med for mange prosjekter på gang.

Bilene som kjøres er for øvrig en Disco 3 med 20 tommere(!) Og en 85 280GE med 31 bfgAT.

Fra Mjøsbrua kjørte vi opp Øverbygda som ganske kjapt gir oss grus. Etter en strafferunde finner vi Fløtenvegen langs Vismunda (elva). Herfra tok vi en traktorveg opp igjen bare for å få sjekket bakkeklaring og lavserie. Morro. Uten denne vegen kunne nok en personbil med litt bakkeklaring gjennomført samme turen. Men det blir jo ikke det samme, hehe. Oppe på rv250 kjørte vi videre noen km på asfalt til Skartlia og gjennom til Dokkfløydammen. Der ble det lunsj på demningen med artig utsikt. Videre kjørte vi opp til Synnfjell, Lenningen og Bakkebygda. Her er vi ganske høyt og utsikten er mye bedre. Til slutt ned gjennom Snertingdal og Redalen. Det ble totalt 19 mil med de fleste på grus. Svært lite surving fra unga som virket totalt sett fornøyd med turen. Det var hvertfall vi voksne.

Neste tur er allerede under planlegging. Nå har vi testet ut litt og huskelista over ting til neste tur litt lengre. En blir jo noen erfaringer rikere brått på en slik tur. (feks å glemme dopapir er dumt...)

EDIT 060815: Denne posten krølla seg halvveis, men fant veien til nettet likevel. Har endret litt og flere bilder kommer under.

20150729_115928.jpg (Størrelse: 69.22 KB / Nedlastinger: 5)

20150729_123925.jpg (Størrelse: 130.45 KB / Nedlastinger: 5)

Ladoga Trophy 2012 - del 2

Thu, 14 Jun 2012 23:13:42 +0000

Jeg velger å dele opp reisebrevet i flere deler for å unngå å måtte starte på nytt pga et tastetrykk e.l.
Vil gjerne gå gjennom det før det eventuelt legges ut.
Venter på tilbakemelding før jeg fortsetter.

Ladoga Trophy 2012

Thu, 14 Jun 2012 22:46:46 +0000

I vinter begynte jeg å planlegge å delta i Ladoga Trophy, verdens største offroad samling som finner sted hvert år i St. Petersburg, Russland. Her er det plass for alle kategorier offroadere. De som er på sightseeing og de som er dødsens alvorlige omkring terrengkjøring.
Bilen jeg valgte å kjøre var en 1983 MB 230GE kort utgave:

Bilen er ikke spesielt utrustet men har fått 33" M/T dekk, ombord ARB kompressor og snorkel. Klassen jeg valgte å melde meg på i kalles Grand Tourism og er ikke mer krevende enn du selv velger. Jeg har en russisk kamerat som bor i StP og meningen var at han skulle være med på de 8 dagene løpet varer, men pga skifte av jobb og tidspress måtte han trekke seg. Kona ble med som navigatør og fotograf uten entuiasme men likevel sporty instilling.
Selv er jeg 62 år og bor i Alta.
Vi tok med taktelt for å slippe å sove på bakken og satte dermed begrensninger på hvilke utfordringer vi kunne være med på.
Turen nedover forløp uten hendelser og grensepasseringen gikk smertefritt da vi har vært i Russland tidligere. Jeg hadde lastet ned siste utgave av Garmins kartbase over Russland og den hadde fått med den nye ringveien rundt StP slik at vi kom smertefritt utenom sentrumstrafikken og ut til Peterhof og Alex. Alex hadde jeg truffet to år tidligere da jeg deltok på et snøscooter-løp "Karelia Open" 400 km nord for StP.
Alex og bror Dimitri bisto under registreringen som for utlendinger og langveisfarende skjedde fredag ettermiddag. Vi fikk en liste med poster vi skulle innom før vi kunne vise bilen for teknisk kontroll og få klarsignal. Litt styr men Alex ordnet opp i det som kunne resultert i bøter. Som deksel over batteripolene og vanntett førstehjelpsskrin...

Det viktigste var å få alle sponsormerkene på riktig plass for å unngå bøter... Dimitri klistrer og Alex instruerer.
Endel heftige doninger blant de langveisfarende:

Disse stilte i klasse TR2 som krever vinsj og veltebøyle

Det gjorde disse også

Den oransje er finsk og stiller i Adventure (max 33" dekk og må ha vinsj) De hadde to elektriske lensepumper!!!

Denne tror jeg var fra Estland og stilte i Discovery som er en virkelig turistklasse (sightseeing i tropp)
Alle TR-klasser krever veltebøyle (bur) og vinsj mens Adventure kun krever vinsj, men mange her har veltebøyle og full pakke likevel.

Vår klasse Grand Tourism var den største med 50 deltakere. Vi kan velge mellom tre vanskelighetsgrader på løypene: Grønn, Gul og Rød hvor Rød kun anbefales for de med vinsj. Snorkel er en fordel enkelte steder på Rød løype.

Reisebrev fra ArcticTrophy 2008 (Hi-Res)

Sat, 27 Sep 2008 23:35:55 +0000

Hei alle!

kom hjem i går - en Defender, Morten og jeg... vi kjørte nonstop fra Murmansk by og hjem med bare en lang pause i Kandhalaksha og noen powernaps på her og der... 20.00 Fra Murmansk på Torsdag - hjemme lørdag 16.30

GPS'en viser totalt 460 mil :-)

OK - dette er hva som skjedde med THE FAT NINJA og de vi traff i løpet av ti fantastiske dager.

REISEN OPP
det startet med at alle kjørte hver sine veier til CCCP - men innen midt Sverige (ca ved Luleå) hadde vel alle samlet seg - noen startet jo senere enn andre og kjørte mer intenst for å ta oss igjen - og dermed kjørte forbi oss en natt :-)

Vi var innom Rovanjemi i Nord Finland for å legge om dekk - Knut hadde fått sine fraktet opp, og TOYOTAKIDS hadde sine hengende bak :-)

Tollen i Russland er jo et kapittel for seg selv, om ikke et helt forum for seg selv... vi fylte ut skjemaer i hue og %$&#, som viste seg å være feil - for det var faktisk ikke motorstørrelsen som skulle stå på "cyl vol:" DET var rammenummer som skulle stå der...

alle må skrive to skjemaer på nytt, man da vi hadde knekkt koden kom vi oss gjennom og inn på grusveiene - som vi da syntes var veldig dårlig forfatning...

Håkon og Thomas har en egen blogg http://teamknitwits.blogg.no/

DAG1
Vi ankom Kandha i god tid, i følge med alle de andre. Fikk registrert oss og satt på dekaler før Morten og jeg endte på baren på hotellet. De fleste andre dro enten på hotellet den natta eller ble med noen for å lage en camp. (vi tok det problemet senere - sove altså)

DAG2
Teamet våknet under en sklie på lekeplassen til hotellet - det var forsåvidt den beste natten vi hadde hatt på veien - tørt og fint.

Vi kom oss etterhvert til den store plassen hvor alle skulle møte opp.
Skuffende nok var det ikke damer på panseret dette året :-(

Her var det å hilse på andre og se på andre doninger - handle litt og får waypoints'ene over på GPS'en.

Så dro vi avsted ut fra sentrum - alle kryssende veier var politisperret og alle innbyggerne hoier og vinker (og jeg lover dere at det er sjelden du ser en russer hilse)

Vi kjørte nok 4 mil innover en grusvei i kolonne - og da vi endelig stanset var det for DER var start.

Dette skulle være en nærmest transport etappe å regne og hadde en tidsbegrensning på 5 timer. Ninja'n fulgte i god norsk ånd sporet (vi ville jo ikke knekke noen trær) halvveis av løypa - før vi fant ut at vi ikke gidder mer myr - vi prøver oss litt ut til høyre for å kjøre rundt.

Vi lager ny løype og ender opp på en høyde. Vi legger nok ned 3000 trær, men de knekker ikke, de bare legger seg ned og spretter opp - og det viser seg at de som velger på følge sporet vårt sliter med å finne det igjen til tider.

På vei ned fra fjellet tar vi ingen sjanser fordi vi er ALENE, det begynner å bli bratt og vi sikrer oss her og der for ikke å velte. Rett etter en kjip snu operasjon i bratt helling hører vi noen roper bak oss - som viser seg å være nordmenn - aldri har vel humøret blitt bedre av en Defender.
Vi kommer oss ned, og med to spottere går det raskere å finne vei til mål 3 timer over tiden.

Vi var ca en time rundt i en merkelig setting med fulle russere, bål, vodka og brødskive med rart fett på.

DAG3
"Starten er nå" våkner jeg av at Morten roper - det er minus grader og teltet er stivfrossent. Vi hurtigpakker, og får tildelt starttid mens vi pakker.
Jonas fra ACHTUNG kommer forbi og lurer på om vi er klare for den strevsomme turen og den i går bare var latterlig lett - de hadde brukt en time og fem minutter. :-(

Alt er på plass så kommer Gaute (Isuki) forbi og lurer på strøm... han står på andre siden av en elv uten strøm på bilen... Det ender med at jeg napper ut et Maxxima som han får låne - og vi stter igang (klokka er 06.15 eller noe) 100 meter borti løypa kaller jeg opp TOYOTAKIDS og de sier hold dere til høyre... vi har for lengst holdt til venstre.

Plask ut i myra og jeg begynner å tenke på om dette er lurt... ett batteri og det er den største og mest utfordrende løypa - Defender gutta visste vi skulle snu for de poffet turboen sin på vei oppover. ISUKI skulle returnere for han hadde ikke strøm og hadde fått til noe galt i bakakselen pga. vann i olja...

ALT DETTE FINNES DET IKKE BILDER AV - jeg hadde beslutningsvegring, lite søvn, kaldt som fy, ikke noe kaffe enda...

Vi også finner ut at det er lurt å skippe denne - og heller ta igjen på neste etappe.

Vi kjører førstedags etappen tilbake på to timer, inklusiv velt (ISUKI) og kaffepauser titt og ofte...

Tilbake til start kjører vi omtrent samtidig med det Ukrainske laget på ca 5 biler.

Vi pakker om bilen ved starten og tar med to fotografer de fire milene inn til Kandha. Spiste litt på en lokal restaurant med fotografene, samlet troppene igjen - Defendergutta, ISUKI + følgebilen hans og Ninjaen

Vi stikker til Kirovsk som er sluttpunktet på todøgns turen og der man skal ha hvile/mekke dagen.

Vi ankommer Kirovsk etter noe vi ble fortalt av fotografen at var 7 mil - som viste seg å være 14... det viste seg også senere at hun ikke var spesiellt flink til å regne avstander.

Sjekket oss inn på hotell og avtalte med fotografene at vi skulle møte dem dagen etter for å kjøre dem til finishline så de kunne ta bilder av biler som kom i mål - det var bare en times kjøring på vei for vanlig bil... :roll:

slagplan og birras på rom 17. med Team Knitwits (Defender gutta)

DAG4
Våknet - tok en tur i byen der - og etter 30 minutter kjedet vi oss...

Endelig kom fotografene og vi skulle bare svippe dem opp til finish før vi tenkte å ta en fjelltur på noen veier som vi så fra hotellet.

Fikk endelig booket en natt til der og rom til UNITED som kom ved 18 tiden i kveld.

Det viste seg at det tok fire timer én vei og at det var ganske dårlige veier, selv i forhold til traktor veier i Norge. Vadet ved flere anledninger til godt oppå dekkene. Denne turen endte opp ved den broen dere har sett på flere bilder fra AT.

En kaffe der med Ukrainerne, som allerede var der med følgebilene sine, vi ble bedt på middag der, men vi måtte flaut takke nei for vi hadde booket middag på hotellet - HOTELLET LIKSOM!!

Rakk middagen med 10 minutter - midt i middagen kom ACHTUNG AUTO og vi var vel ca 14 personer til bords. Vi spiste og drakk som 14 mannfolk på tur - og da vi skulle gjøre opp etter å ha drukket opp utstillings ølen hennes kom regninga på 3500,- rubler - det er 770,- Norske kroner :-)

Nachspiel da baren var tom, på rom 17...

DAG5
Dette var hviledagen - "windowshopping" er rimelig spesiellt i Russland :-) - hadde jo ikke noe å fikse annet enn å rette opp parallellstaget - som tok 5 minutter med en jekke-stropp... så vi tenkte at vi dro i forveien for så å lage en camp ved neste dags startpunkt. Det ville være fint å få litt camping følelse igjen og å finne roen der ute og ha litt god tid liksom... dette var jo bare en time eller to unna...

GPS'en kan ikke navigere i Russland, så den sier bare som på sjøen - "rett dit er det 5 mil."

så vi tok (for min GPS hadde markerte veier) den veien som så kortest ut. det var 10 mil - som viste seg å være DEN løypa - vi brukte 8 timer på ti mil, og hadde vann over hovedlysene... flere ganger...

Det er ganske strevsomt å kjøre så langt med så masse valg - som man ikke er vant til på norske E18...

Vi kom endelig frem til en vei vi allikevel skulle krysse i morgen så vi campet der, og THE FAT NINJAS laget bål og holdt oppe stemningen mens de fleste andre spiste og etterhvert la seg... vi tok jo ansvar for UNITED og ISUKI som lå 3 timer etter... vi måtte jo ha en bål da de kom -så vi felte noen "busker" for anledningen - såpass unna da, at de ikke falt på telt og biler :-)

De kom, vi spiste, alle la seg og jeg våknet sittende i soveposen i bilen... start om 30 minutter... Dette var en såkalt sjarmøretappe, og dette startet med elve-kryssing - ganske dypt om man valgte feil.

Der knakk jeg styrestaget og ISUKI som allerede hadde ulyd i bakakselen raste kron/pinjong.

over elven... der stod vi - på andre siden

[img]http://farm4.static.flickr.com/3174/2858402073_b80b804dc0_b.jpg[img]

Vinsjet ISUKI først, og da han skulle snu på andre siden så knakk CV leddet hans foran på høyre side. Over elven på etthjulstrekk! Endelig fikk jeg bruk for 60 meters tauet på vinsjen - og med ISUKI's styrestag kom jeg meg over og inn til Pravda for å få sveiset mitt og prøve å skaffe en simring til CV leddet til Gaute.

hehe - jeg tror det var 3-4 karer som var innom det styrestaget før det var ferdig...

Gaute og jeg var klare til avreise til ett eller annet sted - helst en stor by på den lange veien rundt med hotell. Jeg iallefall følte det var litt sent å skulle begynne å finne en camp-plass 02 på natta.

Det var sykt mørkt og vi mistet Gaute, planen ble til at siden vi kjørte fortest, skulle vi skaffe hotell i Monchegorsk... Så kjørte vi feil og kom oss halvveis til Murmansk før vi skjønner det, snur å kjører til Monchegorsk der ISUKI og følgebilen cruiser rundt og ser etter hotell. Der finner vi ut at simringen på bakakselen min er ødelagt og den lekker mye olje - og i og med det ikke var noen hotellrom i Monchegorsk så setter vi like gjerne snuten mot Murmansk.

Vi kommer til Murmansk 7 om morgenen 1. pri er hotell, 2. pri er simring og klokken 9 har vi verksted som skal se på bilen. Vi reiser dit så de kan se på den og begynne arbeidet med å skaffe simring og evt. lager om det var ødelagt. Masser av takk til Mobil1 i Murmansk - der var det også en som kunne engelsk.

Mens de ringer alle mulige kontakter stikker Morten og jeg på et kjøpesenter like ved (noe som retter opp det heller kjipe inntrykket jeg hadde av butikker fra Kirovsk)

Når vi kommer tilbake ved 12 tiden er original simring ankommet og på 209 minutter er den og all olje på bilen byttet: 2440,- rubler

Vi drar på hotellet og sover fra 14.00 til 20.00 og bestemmer oss for å reise sørover igjen for å møte de andre som vi hadde avtalt å reise hjemover med.

Ved 01 tiden ankommer vi i en skikkelig stengt Kandha - langt ifra slik vi husket den, men vi finner en disko som vi tar en øl på før vi legger oss i bilen.

Klokka 10 møter vi Denfedergutta på vår kjære Statoil i Kandha før vi setter kursen hjemover...

På grensa innenfor et par tollposter ligger det en kafe hvor den korte G-wagen står på utsiden (den hadde vi hørt hadde brukt tre dager på 2. etappe) - det viser seg at de har laget en clutch i villmarka, for så etterpå å ha skjært motor - blitt dratt til Kirovsk og fått laget en taueanordning og kommet seg til kafeen for 100€. Ninjaen tauer denne inn til Salla i Finland Der setter vi igjen bilen og en av karene blir med til Rovanjemi hvor de har følgebilen sin.

Den russiske tollen på vei UT kan beskrives med ett ord - "hyggelig!"

fra Rovanjemi kjører vi direkte til Oslo på skift/søvn

Se alle bildene fra turen her
www.flickr.com/photos/bebedotno

Har også laget noen videoer som du kan se i HiRes (nede til venstre for videoen) Dessverre er makstiden 10 minutter på tuben...
http://www.youtube.com/view_play_list?p=...E130F03CB9

Suzuki 4x4 Klubb Norge årstreff 2008

Tue, 16 Sep 2008 17:56:25 +0000

www.suzuki4x4.no

Da var vårt årlige Suzuki-treff vell overstått og jeg må først og fremst på veine av klubben begynne med å takke våre kjære sponsorer.

Nord-Odal Offroaders for lånet av deres kjempeflotte kjørefelt.

......................

.....og...
E
ASY
P
LOT
A/S

...for sponsing av premier.

..........................
....OG...

....for lånet av partyteltet....

...........................

....og til sist takke Sognabben Camping for et hyggelig opphold der.....

Ca. kl.14:00 på fredagen var campen klappet og klar til å ta i mot Suzuki-folket på Sognabben Camping.

I mens jeg ventet på at de første skulle annkomme ble det tid til litt stemnings-inntak på campingen...
...som faktisk er en veldig flott plass som jeg gjerne annbefaler på det varmeste.

"Storsjøen"

Ganske snart begynte de første bilene å annkomme plassen, og folk kom i gang med å etablere seg i telt og hytter.

Arnfinn og jeg dro så etter hvert opp i kjørefeltet på Granerud og laget i stand fem seksjoner for en enkel liten trophy-konkurranse.

Vel tilbake på campen hadde de fleste biler og folk kommet på plass mens vi var borte, og de fleste var allerede funnet seg til rette og var i god "Suzuki-treff-modus"...

Lørdag morgen gjorde folk seg klare til å reise oppover til kjørefeltet, og det ble felles kjøring i kollonne de 10-12km opp til Granerud.

Vel fremme på Granerud ble masse luft tappet ut av hjulene og et lite førermøte ble avholdt før kjøringen braket løs.

Vi ble i alt 16 oppmøtte biler som boltret seg rundt i skog og myr og stemningen var helt på topp fra første øyeblikk...

Sven Arne og Michelle i sin LJ80 laget skikkelig show hele dagen.
Utrolig hvor godt denne bilen tar seg frem...
Sven Arne ble forøvrig nummer seks i Eurotrail 2008 med denne bilen.

Sven Arne Knudsen (Sven Arne) var kjapp med å sprette gjennom seksjon 2 som vi hadde laget gjennom et saftig myrhøl.

Bernt Solheim (BerntS) og Øystein Sira (ShuDuck) i aksjon i seksjon 1...

Bernt Solli (Safran 435) var en av de få som klarte å komme seg gjennom myrhullet i seksjon 2 uten særlig problemer.

....mens den andre "safran-bilen" til Martin Sørheim (Blackout 416) ikke ikke kom gjennom uten hjelp med vinsj...

Meg selv i aksjon i seksjon 1.

Reisebrev fra Filippinene DEL 2.

Tue, 11 Mar 2008 13:38:52 +0000

Min rundtur på

...Filippinene...

Da begynner jeg så smått med "Del 2" av reisebrevet mitt.

Som sagt, så har jeg vært tre turer på filippinene, og har masse bilder fra alle tre turene.
Men jeg konsentrerer meg først om vår siste tur nå.

Kanskje begynne med å si litt om landet.
Ut i fra tall jeg har funnet på nett,
så lå folketallet på ca 89.5millioner mennesker pr.juli 2006
I år 2000 lå det på ca.76.5 millioner mennesker,
så her snakker vi om hurtig befolkningsøkning.
Filippinene regnes som det 12'te mest befolkede land i verden.
i 2007 var det estimert at 8% av landets befolkning bor og jobber i utlandet.
Filippinene er verdens mest utenlands-arbeidende folk.

Gjennomsnitlig maks levealder ligger på 77,21år totoalt
70,32år for menn og 75,24år for kvinner.

Filippinene består av i alt 7107 øyer og er på ca.300.000km².
(Norge er på 323.802km²)
Filippinene og Norge er tydligvis veldig likt i areal-størrelse,
så da kan man selv tenke seg hvor overbefolket Filippinene er.
Det er kun ca.40% av Filippinenes areal som er befolket.
Resten består av øyer som ikke har tilgang til ferskvann,
og/eller at landskapet er for karrig til å kunne være bebodd.

Landets hovedspråk heter Tagalog, og det læres ved alle skoler i hele landet,
men de har mer enn 180 forskjellige språk og dialekter.
Det er grovt sett delt inn i tolv forskjellige regions-språk.
Disse tolv språkene er helt forskjellige og uforståelig i forhold til hverandre,
men det sies at under disse tolv er det er over hundre forskjellige lokale(stamme-)språk
som også er helt ulike hverandre.

Landet er presidentstyrt.
Nåværende president er kvinnelig ( Gloria Macapagal-Arroyo.)
90% av landets befolkning er kristne, hvor 81% tilhører den Romersk katolske kirke.
Ca. 5% av befolkningen er muslimsk, og de fleste av disse oppholder seg i
øygruppen "Mindanao".som jeg har markert med gult på kartet over her.

Til slutt kan jeg legge til at det registreres ca.20 jordskjelv daglig i Filippinene,
hvor de aller fleste er små harmløse skjelv.
Jeg selv opplevde et skjelv der nede som var såpass hardt at gulvet i bygningen
vi var i gynget og ristet mange centimeter frem og tilbake.
Enkelte varer falt ut av butikkhyllene der vi var,
og plakater som hang i taket svaiet og slang kraftig. /noexpression.gif" loading="lazy" alt="[Bilde: noexpression.gif]" class="mycode_img" />
Veldig skummel opplevelse for en fra et land hvor vi knapt vet hva et jordskjelv er.

Om morgenen søndag 16/12-08 landet vi på flyplassen i Manila.
(Vi = min kone, min datter og sønn og jeg.)
Vi hadde allerede før vi reiste hjemmefra gjort avtale med leiebil med sjåfør,
som sto klar på flyplassen da vi ankom.
Derfra ble vi så kjørt til Contemporary Hotel i Manila city.

Når vi var kommet vel på plass der og gitt kroppen en velltrengende dusj etter en 18-19timers reise,
kjørte vi over til Asias største Shopping-senter.
(SM Mall Of Asia)
386.224m² gulvflate. (trehundreogåttisekstusentohundreogtjuefire kvadratmeter)
Med ca.650 forskjellige butikker, 160 spisesteder og
egen innendørs full sice skøytebane hvor man kan leie og gå på skøyter.
Hele senterets eiendom er på 19.5 hektar som også inkluderer et mega utendørs tivoli.

Etter noen timers shopping og en liten tur innom en pizza-restaurant,
var vi sånn passe slitne og fornøyd og dro tilbake til hotellet.

Når vi reiser nedover til Filippinene pleier vi å reise nesten uten noen bagasje til oss selv.
Vi bare har med det helt nødvendigste og så handler vi heller klær og slikt med en gang vi kommer ned.
Derfor har vi m.a.o masse ledig plass i bagasjen som vi i steden fyller opp med pent brukte klær,
sko og ting som vi gir til min kones nærmeste familie og venner....som ikke har det så bra.

For at vi skulle slippe å drasse på alt dette kom min kones bror og møtte oss i Manila,
og overtok all den bagasjen vi ikke trengte å ha med oss på rundturen vår.
Så dro han hjem igjen til Laoag med all ekstar bagasjen.
Det var for han en busstur på 8-9 timer hver vei......

Tidlig neste morgen var det opp og gjøre seg klar til turen videre rundt på Filippinene.
Den samme bilen stilte opp utenfor hotellet klokken ni på morgenen,
og vi startet på den 3-4 timers bilturen nedover fra Manila til Batangas.
(Reisen er tegnet inn med blå strek på kartet over.)

Det meste av veien nedover til Batangas city var motorvei av svært ymse kvalitet,
men de var nå i full gang med oppgraderinger så om et år eller to skal det nok bli flott vei nedover der.

Hotellet vi skulle til (Eagle Point Diving Resort) ligger i utkanten av Batangas city,
og vi måtte kjøre gjennom byen og ut på andre siden.
Om noen skulle synes at det er dårlig skiltet her i Norge,
så vet de ikke hva de snakker om...hehe
Meget rotete og til dels INGEN skilting var det vi opplevet,
og vi måtte stadig stoppe og spørre om veien.
Hver gang vi spurte var svaret nesten det samme...
"Just drive about 10 kilometers in that direction..." Tror vi fikk det svaret fire ganger...hehe

Da vi hadde passert Batangas City ble det masse småveier utover i et ganske ulent og trangt landskap.
Vi begynte etter hver å tro at vi hadde kjørt feil, men da vi fikk stoppet og spurt noen,
så viste det seg at i var på rett vei.
På slutten var veien så smal at det ikke gikk å møtes to biler,
og den gikk skikkelig bratt oppover og snirklet seg frem og tilbake rundt fjellknauser og små dalsprekker.
Bilen vår klarte ikke å komme seg oppover på annet enn første og delvis andre gir...

Når vi så hadde nådd toppen fikk vi en nydelig utsikt utover et jungel-landskap
som var omringet av sjø på tre sider.
Veien gikk så litt nedover igjen til vi endte opp på en parkeringsplass.
Der sto det noen karer og ventet på oss med en liten Jeepny-buss.
De sa at veien vvidere ned til hotellet var så bratt og kronglete
at de ikke tillot noen andre å kjøre ned enn de som var kjent med veien.

Da vi så var på vei ned det siste stykket skjønte vi fort hvorfor.
Den veien var bare helt sinnsykt bratt og slynget seg nedover fjellsiden som en stor pytonslange.
Veien var delvis hakket inn i fjellgrunnen og delvis støpt opp i betong,
og var støpt i skikkelige dosseringer i svingene.

Vel fremme ble vi møtt i resepsjonen med oppfriskende soft drinks med is
og vi fikk utdelt hytte-rommene våre.
Noen gutter tok hånd om bagasjen og vi fulgte spent med.
Hotellet består i mange forskjellige typer hytter og leilighets-bygg...
og strekte seg bortover i den bratte fjellsiden helt nede ved sjøkanten.
Man kunne leie alt fra noe de kaller "bahaikobo" som er helt enkel
bambus-hytter med kokosblader som tak, til leiligheter i en større terrasse-blokk...

Deler av hotellanlegget sett fra sjøsiden..
Vi leide to leiligheter i de fem ganske like husene som ligger på rad nede ved stranden.

Trappeblokka med leiligheter....

Bygningen med restauranten, resepsjonen og masasjestudio...

Restauranten på kvelden.

Om man satt ute på balkongen som skimtes fremst til høyre i bildet over,
kunne man få servering ute i solnedgangen
som kunne se ut slik vi ser på de to neste bildene.

Bare gjett hva denne øya heter...... Jepp!!!! Sombrero Island... selvfølgelig...
(Dette bildet har forøvrig blitt kåret til månedens bilde på www.asiaforum.no)

Basenget her er fylt opp med sjøvann og inneholder masse fisk, sjøstjerner og litt stein og koraller.
I dette basenget utføres de første treningstimene når de har dykkerkurs.

Poolside by night... Deilig å slappe av her etter lange dager med masse akriviteter.

Dag to: Vi leide en båt med mannskap som tok oss med ut til en øy hvor vi var hele den dagen.
På veien ut til den øya passerte vi Sombrero Island

På veien utover passerte vi også en fisker som her sitter og kikker ned i gjennom et hull i båten
mens han drar i fiskesenet sitt utenfor båtripa...

Her nærmer vi oss stedet hvor vi skulle være hele dagen....HELT alene uten andre turister.
Vi hadde med oss mat for dagen og vi hadde med oss noen lokale gutter og jenter
som bare var med for å varte opp oss.
Ordnet for oss med kalde drikker osv. mens vi lå i solen ute på stranda,
eller i skyggen under trærne.
Rett utenfor stranden ligger et herlig korallrev med fisker og planter
i alle de farger og fasonger man kan tenke seg.
Bare å sette på litt snorkelutstyr og ligge på magen i vannet og nyte utsikten under vann.
Når det vat mat-tid hadde "hjelperne" våre ordnet i stand mat og greier
...og det var bare sette seg til bords under taket og nyte den gode maten.
Etter maten slang vi oss ned i hengekøyer og sov en halv times tid.
Etterpå spilte vi litt sand volley.
Kan ikke legge ut alle bildene jeg har av alt dette for da vil det bli for mye bilder her.

Før vi reiste tilbake til hotellet tok vi en spassertur opp på en høyde
og fikk en flott utsikt over den frodige øya.
Her er plassen vi oppholdt oss, sett fra høyden.

Neste dag ble det dykking som sto høyest på ønskelista.
Min kone og jeg har Padi dykkerlisens og har dykket en del tidligere,
men min sønn og datter har aldri prøvd før.
Vi fikk de inn på et lite intensivkurs, og gjorde litt prøvedykking i saltvanns-basenget,
slik at instruktørene så at ungene fikset dette tilfredstillende.
Så gikk vi over i sjøen sammen med to instruktører,
og var under vann i 43 minutter og gikk ned på 12 meters dyp..

http://video.google.com/videoplay?docid=...7897293683

Om du vil se filmen i mye bedre bildekvalitet enn fra Google, så KLIKK PÅ BILDET UNDER her.
Det går en del tregere derfra da den fila er på 158MB....men verdt å vente på.

Da har jeg tatt for meg et snitt av det vi opplevde på Eagle Point...

Turen gikk så videre derfra og opp til Pangasinan og "Hundred Islands".
Det ble nesten en hel dags reise, hvor vi kjørte veien tilbake til Manila (merket på kartet med blå linje)
i en flott Hiace HiClass som vi leide med sjåfør.
Så videre fra Manila til Pangasinan (Merket på kartet med grønn linje)
ca. 6timer i stor turbuss med aircon, TV og alt...

Reisebrev fra Filippinene!

Thu, 07 Feb 2008 19:30:47 +0000

Mitt reisebrev fra...

Filippinene

Som nok flere av dere vet, så har jeg en kone fra Filippinene.
Nærmere bestemt fra en liten landsby som heter Bacarra utenfor en større by med navnet Laoag City,
som igjen er "hovedstaden" i provinsen Ilocos Norte.
Denne provinsen ligger nesten så langt nord på Filippinene som man kan komme.
Eneste provinsen som ligger lenger nord, er Kagayan.

Dette er min tredje tur til Filippinene til nå, og kommer garantert ikke til å bli min siste.
Vi reiste nedover den 15.desember 2007 ...fire personer... (Mine to barn på 16 og 18, min kone... og jeg.)
...og var borte i fire uker frem til den 12.februar 2008.

(Litt "forrhistorie"!)

Allerede ved min første tur nedover for tre år siden prøvde jeg å spore opp offroad-miljøer der nede,
og jeg klarte faktisk helt tilfeldig å komme over en gruppe som kaller seg "Pinakbet Group".

Det er nok mer en forening enn en klubb, og de holder på med ganske mange forskjellige ting.
Jeg kan nevne grupperingene slik:

(Bilder er lånt fra Pinakbet Group's eget lukkede forum)

-4x4 offroading-
Som arrangeres som kortere dagsturer i nærheten av der de kommer fra,
eller som lange safari-turer som kan vare over en helg eller mer.

Noen av de arrangerer og deltar også i offroad trail.

-Mountain Biking-
Hvor de også arrangerer korte og lange turer som kan vare
over mange dager med telt og masse oppakking på syklene.

-Fot-turer-
De reiser ofte kortere og lengre distanser med bil til steder hvor de så går videre til fots.
Da som regel i områder hvor de ikke kommer frem med bil eller sykkel.

-Soft Gun Wars-
De er en svær gjeng som ofte går sammen og lager skikkelig krig med replika soft gun-våpen av alle mulig slag.
Alt fra maskinpistoler og sniper-rifler, til mindre pistoler ol.
Slik jeg har forstått så har de cup'er gående med andre lignende grupper fra andre kanter av landet.

(Film fra slike kamper)

Som sagt...
For tre år siden traff jeg ved en tilfeldighet på noen gutter fra denne gruppa i det jeg og brodern til kona
var ved et lite verksted for å reparere bilen vår som vi har der nede.
Mens vi sto og ventet kom det to 4x4-biler inn på plassen og selvfølgelig måtte jeg bort å ta noen bilder.

Bilder av de to bilene som kom:

Og noen bilder av andre greier de holdt på med på dette verkstedet:

Og så kom jeg litt i prat med dem mens jeg sto der og tok bilder....

De fortalte da litt om gruppa og jeg spurte om det var noen offroad-arrangement på gang i omerådet,
og det skulle det være.
Men selvfølgelig noen dager etter at jeg skulle forlate Filippinene.

Jeg forbannet meg da på at jeg skulle oppsøke disse folkene neste gang jeg skulle nedover året etter,
men da under den andre turen vår ned ble det stort bryllup og vi hadde med oss 16 stykker fra min familie her hjemme.

Det medførte da at det ble for tett program under den turen til at jeg skulle klare å få tid til noen offroad experiences,
og hele greia ble så utsatt til nå denne siste turen.

Nå har jeg da endelig fått reist nedover for tredje gang,
og var bestemt på at jeg skulle gjøre alt jeg kunne for å få til en offroad-opplevelse av en eller annen art.
Under denne turen reiste vi veldig mye rundt i Filippinene og det ble veldig mye å oppleve rundt om.

(Jeg kan gi et lite resyme fra rundturen vår i slutten av dette reisebrevet.)

Offroad-"prosjektet" mitt drøyde og drøyde,
men da vi til slutt endte opp hjemme der kona kommer fra fikk jeg endelig tid til å starte "jakten" skikkelig.
Fant også ut at skulle jeg klare det måtte jeg bare legge bort det å være sjenert.
Kunne ikke være redd for å stoppe noen å spørre.
Derfor var jeg hele tiden på utkikk etter 4x4-biler,
som på noen måte kunne gi noen signal om at eieren hadde en eller annen form for offroad-interesse.
Gikk stadig bort til folk med potensielle biler og spurte om de holdt på med noen form for offroading,
eller om de kjente noe til slikt i området.
Spurte også om de kjente til denne Pinakbet Group, og flere hadde hørt om den, men kjente ikke noen av medlemmene.

Så en dag da vi var på et lite kjøpesenter i Laoag city,
møtte jeg på (Clem Luis)...eieren av senteret i det jeg var på vei ut derfra og fikk se han på vei ut av hans bil..
Han har jeg også truffet før under mine tidligere turer til Filippinene,
og kom i snakk med han den gangen fordi han er eier av en skikkelig fin Toyota LC som jeg stadig så utenfor butikksenteret.

Her er et bilde som Clem tok av meg for tre år siden...sammen hans bil .

Den gangen hadde jeg ikke hørt om Pinakbet Group enda så da hadde jeg ikke fått spurt han om det,
og derfor fant jeg ut at jeg kunne jo spørre han NÅ...

"Ohhh Yes. I know them. I'm am member of the Pinakbet Group,
and my youngest brother Mike is the President of the group!" ...sa han.

Vi ble stående og snakke litt og så fikk jeg telefonnummeret til broder'n Mike,
og jeg ringte han litt senere på dagen.
Dette var på en fredag og vi ble enige om at jeg skulle komme å møte han på hans kontor på mandagen.
Mandagen kom, og jeg steppet opp på hans kontor i andre etasje over klesbutikken som han eier.
Der ble jeg møtt av en ganske så svær kar til filippiner å være, som var kjempehyggelig og gjestmild.
Brandy-flaska kom på bordet tvært.
Det ble noen glass mens vi satt og diskuterte alt fra filippinsk økonomi og buissness til Norge,
norsk natur og vi endte opp med å se på Suki-prosjektet mitt og masse forskjellig fra Norsk offroad.
Og han ble helt målløs da jeg viste han nordisk formula offroad.
Det slo han nesten av stolen....hehe

Til slutt ble vi enige om at vi skulle prøve å få til å dra ut på en offroad-tur på onsdagen,
og han skulle kontakte gutta i gjengen og få de med ut å kjøre.
Jeg møtte opp igjen ved hans butikk igjen på onsdagen, og utenfor butikken sto det to biler.
Ja, og gjett hvilken to biler... Selvfølgelig.... De to bilene som jeg fikk se utenfor det verkstedet
for tre år siden. Mike's røde Wrangler og kameratens beige Willys Jeep.
Vi dro av sted til et stort område utenfor Laoag city som heter La Paz.
Dette er noen sand-dyner som ligger ute mot havet.
På veien ut forteller Mike at det vil komme to biler til også.
To svarte Willys Jeep til som var bygget for Korea-krigen.
Den beige Willys'n er forøvrig bygget for den japanske hæren.
Har enda ikke klart å få noen skikkelig forklaring på sammenhengen i historiene om de bilene.

Vi kom oss ut i sand-dynene og det ble masse moro rundt i sandmassene.
Jeg fikk filmet litt "on board"-film under veis,
men det støvet så mye at jeg var redd for kameraet.
Her har jeg klippet sammen en del av filmen..
http://video.google.com/videoplay?docid=...4971281579

Nå er det slik på Filippinene at ca.kl.17:30 så sier det nesten "PANG" og så har solen gått ned.
Dette ligger veldig nært equator og solen går nesten rett opp og rett ned igjen på andre siden,
så solnedgangen er gjort unna på 5-10minutter.

Som dere ser på filmen så tok det en del tid for de to svarte Jeep'ene å komme seg opp på platået,
og jeg hadde planer om å fått til mere "utvendig" film og bilder av kjøring.
Før jeg viste ordet av det så var det blitt for mørkt for dette.
Derfor ble det ikke flere bilder en disse nedenfor her, av bilene der vi sto på platået.

Derfor ble vi i steden stående på platået som de kalte for "Da veranda" og drikke San Miguel Beer
og nøt den flotte utsikten og den herlige røde solnedgangen.

Da det så var blitt helt mørkt satt vi oss i bilene og kjørte tilbake til Laoag city og tok inn på en pub
og der ble vi sittende å pjalle øl til laaangt utpå kvelden.
Desverre var dette onsdagen i den siste uka vi var der nede,
og vi reiste hjemmover igjen fra Laoag city til Manila på tordag formiddag.
Det ble derfor ikke muligheter og tid til flere slike opplevelser denne turen.

Karen med den brune hatten her er forresten Mike og han ved hans side er eieren av den beige Willys'n.

Jeg har klart å glemme navnene på de andre gutta og har sendt en mail til Mike for å få en liste over de
og oversikt over bilens historie og "specs", men Mike har ikke hatt tid til å svare enda.
Mike er en veldig travel mann som reiser mye i jobben, og han har sammen med Pinakbet Group
allerede siden midten av januar og til nå allerede gjennomført
TO safari-turer som har gått over flere dager hver.

Dette var vel den delen av mine Filippinene-turer til nå, som jeg kan kalle "min offorad-experience".

Jeg har også en del andre bilder fra de tre turene som jeg knipset...for det meste fra bilvinduet i fart,
men også en del som jeg tok på steder vi har vært.

Jeg kan vel begynne med noen bilder som er mest 4x4-relatert da...

Jeg kan først fortsette litt av min historie om Mr. Clem Luis...
Eieren av kjøpesenteret, som forøvrig heter "5 sisters Superstore" i Laoag city.
Eller, han er ikke direkte eier...enda. Det er hans gamle mor som er en av de fem søstrene som eier senteret.
Hans mor er for gammel til å drive sin andel selv, så Clem tar seg av henns del av driften.
Derfor sto som sagt også hans biler stadig utenfor en av hovedinngangene til senteret.

Det sto også stadig andre biler der også, som tydligvis var der i forbindelse med Clem.

Noen dager etter at jeg traff Clem den aller første gangen for tre år siden,
møtte jeg han igjen utenfor butikken i det jeg sto og tok noen bilder av en flott Land Rover...

Han fortalte da at denne Land Rover'n er hans brors bil...
Nå i år har jeg funnet ut at det da er lillebroeren Mike
som er eieren og at dette er bil nummer to av i alt fem biler.

Clem og jeg ble igjen stående og snakke litt og jeg viste han en del av bildene jeg hadde på kameraet mitt...

Jeg bladde i bildene mens han så på...
Dette ble faktisk en ganske morsom fotofremvisning fordi etter hvert som han så bildene,
så hadde han en kommentar til hver av de... som jeg her skriver under hvert enkelt bilde nedover....

"Heeeyy... Der er jo min forige bil jo..." sa han og ramset opp detaljer om bilen..

"Yeaa... Thats my brothers car too..." Nok en gang... Mikes bil...alltså hans bil nummer tre som jeg har fotograffert tilfeldig.

"Thats my friends car..." sa han om denne LC'en...
Han poengterte at vi kan skimte merket til Pinakbet Group ved speilet på førerdøra der.

Da jeg viste han dette bildet sa jeg at...
"Da man kjører så dyr bil kan man parkere hvor hvordan man bare vil....."
"Yeahhh... Thats the majors (ordførerns) car..." sa han og lo godt...

Jeg hadde tatt disse bildene av en grom Hilux som jeg så sto fast utenfor en
bensinstasjon litt i utkanten av Laoag sentrum.
Clem fortalte at eieren var en filippiner som er bosatt på Hawaii,
og han har den stående her i Filippinene og bruker den når han var hjemme på besøk.

"Thats the priest's car...and he is also a good member of the Pinakbet Group..."
...sa Clem om denne morsomme Willys'en...

Jeg fant forøvrig igjen denne bilen når jeg var der nede i år og fikk tatt noen flere bilder av den.
Jeg så ikke noe til presten, så jeg fikk ikke tak i noen historie om denne bilen.

Dette var stort sett de bildene som Clem fikk se og som han hadde noen kjennskap og kommentarer til,
men jeg kan putte på flere morsomme rariteter her...

Dette er en liten sak som vi aldri har sett her hjemme.
Det er en Daihatsu Feroza, som vistnok også er ganske populær som liten offroader der nede.

Toyota Hilux med panoramavindu er vel heller ikke mange i Norge som kan skryte av å eie...
(Vel...var kanskje ikke så vakkert at det var noe å skryte av heller. hehe...)

Dette er en...ehhh... HUMMER....nei.... Suzuki...nei HUMMER...eller en International...
...eller er det en Carina???...en Toyota Carina??? Står i allefall Carina på rattet...
...............ELLER....................

Vel...jeg er i hvertfall helt sikker på at det ikke er en HUMMER...eller...nesten i allefall..

Men dette er vel en HUMMER...eller....???
Nei fader, dette er da vel heller ikke en HUMMER!!!!!???
Ja, Ja... om man ikke har råd til en HUMMER...så lager man seg en....
I allefall noe som ligner på en...

OK!!! Nok om HUMMER....
Men hva er dette med denne hærre JEEP-tingen???
JEEP kan være så mangt...
Vel... Det er vel ikke ALLTID at det som glittrer er gull der heller...
What is it all about this Jeep-thing...????

På Filippinene kaller de disse bilene for "OwnerJeeps" eller bare "Owners".
Disse produseres over alt på Filippinene og jeg tror de fleste rusler rundt
med en eller annen slags Toyota-motor.
Dette er billige biler og kan vel mest regnes som "folkevogna" der nede.
Man ser de OVER ALT og bare fantasien begrenser utseendet og anntallet lys og menden crom.

Utrolig hvor lett det er å lage en bil...
Bare putt på en Jeep-front og så kan det bakover bare bli hva det vil...
Eller det bare blir det som det er mest praktisk at det ender opp som...

Siden vi er inne på ordet JEEP....
Noe annet man finner milioner av på Filippinene er alle lokalbussene der.
JEEPNEYS!!!
Disse bussene har alltid en fast rute fra et sted til et annet.
Det finnes ikke noe som heter ruteplan.
Når de har kommet gjennom ruta si, så snur den og går tilbake.
Eller så går de rundt i en rund rute og begynner bare på neste rundet og neste igjen...
Hva klokka er spiller ingen rolle. Det går alltid en Jeepney. Bare å stille seg ut i veien og vente litt,
så kommer det snart en.
Disse er også alle bygget på Filippinene og det finnes ikke grenser for hvordan fantasien kan
få lov å slå seg løs der...

Vet ikke helt hvordan jeg skal sortere eller kategorisere bildene mine videre,
men når jeg ser gjennom mappa med bil-bildene så havner jeg stadig på en måte tilbake på Clem...

Utenfor 5 Sisters Superstore hadde Clem sine faste reserverte parkeringsplasser.
Kona til Clem (som praktiserer som hudlege og har sitt kontor i dette senteret)
har også sin faste parkeringsplass utenfor.
Hun har en liten Nissan som jeg har glemt navnet på.
Den selges KUN i Taiwan og på Filippinene.

(Røret som står utenfor bilen er bare et rekkverk som de sperrer parkeringen hennes med når bilen ikke står der.)

Siden vi da har kommet inn på Nissan kan jeg fortsette med denne Patrol'n.
Jeg likte veldig godt denne Crom-fronten. Kan ikke huske å ha sett disse i Norge.

Og Patrol av den gamle typen med firkantede frontlykter er det vel ikke ofte å se i Norge med lavt tak?

Og videre så faller jeg tilbake på Mr.Clem....
Fremfor hans kones bil hadde Clem DENNE bilen stadig stående parkert.
Det er en 2007mod. Toyota Fortuner 3.0liters TDi-motor og 4x4.
Fåes også som 4x2 2.5 Diesel og 4x2 2.7 bensin.
Disse bilene blir produsert i Tailand og selges kun i sør-øst asia...

Her har vi en maken med litt mer ekstrautstyr... Skikkelig tøffe biler synes jeg.

En annen tøff Toyota var denne typen her...
En litt mindre variant av den modellen Jan Terje holder på med.
Jeg kjenner ikke så godt modellbetegnelsene her.
Den nederste er forresten en millitærbil og det filippinske forsvaret bruker mange av disse.

Kan fortsette litt med Toyota og disse LC'ene har også ganske mange bruksmuligheter.
Her som pengebil...

Og siden jeg da er inne på pengebiler kan jeg legge ved denne her...
Anonyme saker...

Her har vi noen typiske eksempler på lastebiler på Filippinene...
Gamle amerikanske trucks ser man over alt der.

Denne bilen er HÅNDLASTET med kunstgjødsel.
Det er svært skjelden å se biler som er lastet med paller eller annen form for gaffeltruck-lasting.
Nesten ALL lasting av disse bilene skjer for hånd.
Og når bilen er ferdig lastet, så setter laste-mannskapet seg på toppen av lasset og blir med på ruta og hjelper med avlessingen der det skal av.

Mitsubishi Fuso, Hino og Nissan er også blant de mest vanligste lastebilene.
Her er en Coca Cola-bil...som forøvrig er av de få bilene man ser som er lastet med paller og truck.

En annen sak som det kryr av på Filippinene er de berømte Tricycles
Trehjuls motorsykkler og motorsykkler med sidevogn.
De aller fleste går som drosjer, men de brukes også til all slags transport.
Hadde jeg hatt kamera klart for hånden alltid, så skulle jeg ha gitt dere mange morsomme bilder her.
Noen eksempler...som jeg IKKE fikk tatt bilder av.

125ccm Honda med sidevogn. På sidevogna hadde de lastet et bambuslass som var ca. 6-7meter langt, 1-1.5meter breit og 1.5meter høyt... Lett å ta en kjapp sving med...hehe

150ccm Honda med sidevogn laget som en kurv. Oppi kurven hadde de fire voksne griser.

125ccm Kawazaki med sidevogn med minst 500kg nyhøstet mais, og to voksne karer på sykelen.

Jeg har selv vært med hvor vi har vært 8 voksne mennesker stablet i/på en slik som disse på bildet under.

Dette er bare NOEN FÅ eksempler på hva man ofte ser etter veiene der nede....

Plankene her er rundt 7meter lange. Jeg husker ikke navnet på det trevirket,
men jeg vet det er svintungt..
Leit nok å ta en kjapp sving med dette...

Fant en filmsnutt som viser et veldig vanlig eksempel...
http://www.youtube.com/watch?v=IDY3XEW5rbs

Har man ikke råd til motorsykkel, så bruker man tråsykkel..

Men har man tråsykkel med sidevogn og ønsker seg en motorsykkel, men ikke har råd til det... så lager man en...hehe
Disse her fikk jeg se i en bydel i Manila. I akkurat denne bydelen var det mange av de, og jeg la ikke merke til nettopp denne typen noen annet sted.

Nå har jeg plukket frem det meste av det jeg hadde å by på av rariteter.
Har selvfølgelig noe mer, men det er ikke så spektakulært som det jeg har plukket frem her.
Dette reisebrevet begynner nå å bli veldig langt, men jeg håper ikke det har blitt langtekkelig.

Da må jeg takke for tålmodigheten til de som har lest og kikket seg hele veien hit ned,
og håper at dette har vært interessant nok.

Hvis nå det er interesse for mere,
så kan jeg fortsette med å lage en fortelling om selve rundturen rundt på Filippinene.
I såfall er det en god del fine bilder fra steder vi har vært.