988 replies to this topic

[Rossi]

Gøy at bilen din er oppe og går igjen Maelling

Bytte olje på automaten er dirty business ja. Har selv plukket ut og delt "ventilhuset" på min kasse en gang og tro meg, det er enda verre

Fint at bilen girer bra nå. Ikke kjør rundt for lenge med sluring mellom girene, det sliter en del på girkassen. Har du stag som styrer giringen? Prøv i så fall å justere litt på det. Husker ikke om du skal forlenge eller forkorte det for å gire hardere/mykere, men det er jo bare å prøve litt forsiktig. Bare pass på at du vet hvordan det står fra begynnelsen sån at du kan finne tilbake dit hvis ting ikke blir bedre. Skal ganske små endringer til på det staget så ikke juster 2 cm i slengen....

[maelling]

Jeg kan prøve å fikle med staget, men den justerer vel bare giringstidspunkt og ikke hvor hardt/mykt den skal gire? Dersom den justerer hvor hardt den skal gire, kan det være noe å hente der : ) Bilen girer litt mykt i forhold til g-wagen, så mulig jeg kan prøve å justere på vacuum'en eller staget. Ellers er jeg veldig påpasselig med å ikke slure. Prøver for all del å unngå det : ) Men skal se hvordan TDT'en blir etter neste olje og filterskift.

Takker for tips

[maelling]

Jeg har kun et problem på bilen nå, og det er at det ene nærlyset ikke går på. Det som fungerer er begge langlys foran, begge parklys, men altså kun det ene nærlyset. Jeg vet at lykten og lampene er i ordenNår jeg skrur av kombibryteren, altså denne:



skjer det åpenbare: Ingen av nærlysene virker, men parklysene virker når jeg vrir på vribryteren Er det noen som har koblingsskjema som viser hvor de ulike nummerene på kontakten til bryteren går hen? Hvis jeg vet dette, kan jeg leke meg med ledninger og se om jeg kan få fyrt opp det andre nærlyset. Dersom jeg ikke får til det, så vet jeg at feilen ikke er denne kombibryteren. Jeg vet at langlysene mine styres av små releer som klikker inn foran, men tror at nærlysene kommer rett fra denne kombibryteren. Jeg har sett på vribryteren, men tror ikke det er noe feil ved den, siden det andre nærlyset også slutter å lyse når jeg drar ut kombibryteren.

Plan B: Har hørt at kombibryteren på 123 er lik. Kanskje jeg kan låne den fra 123'en og montere den i g-wagen og se om det da virker : )

Edited by maelling, 23 May 2010 - 18:11.

[Henrik larsen]

Jeg hadde noen av de samme problemene på min. Fikk byttet med en kombibryter fra 123, og alt funket fint igjen.
Så dersom du har en 123 ved siden av så er det bare å skru over og prøve (hvis ikke kan det sikkert være jordingsfeil også, men tror jeg hadde prøvd bryteren først)

[maelling]

Okay, nå har jeg lånt kombibryteren fra min 123, og det endret ingenting. Kun det ene nærlyset virker. Hva kan være det neste? Kan vribryteren være synderen? Jeg har sett på sikringene, og kan ikke se at noen av dem har gått... Forslag ? Det er ikke spenning foran der det skal være i kontakten ved lyset. Har målt det :/

Edited by maelling, 23 May 2010 - 18:38.

[maelling]

Har i allefall fått konstatert noe. Det er ikke noe releer som har å gjøre med nærlysene. Når vribryteren er max til høyre, og kombibryteren kortslutter mellom 2 punkter, går det 3,73 amp igjennom til høyre nærlys.. venstre nærlys forblir like dødt, uten at jeg vet hvor det går strøm igjennom kombibryteren hen til venstre nærlys... her hadde wiring diagram gjort seg. Lurer på om vribryteren kan være surrete, eller om det er ledningsbrudd et sted... Kontaktene foran ved torpedoveggen hadde ikke noe med saken å gjøre, siden de går til baklysene og bensinpumpa blant annet. Det går ledning strake veien frem til nærlysene. Her må det researches : )

http://www.fourbyfou...ringDiagram.pdf

Kanskje dette diagrammet kan gi meg svaret : )

Edited by maelling, 23 May 2010 - 20:22.

[maelling]

Åh, fy faen så teit.. det var bare en sikring som ikke satt ordentlig fast! Sikring 5... Den satt bare ørlite feil! ah... Men, 1000 meterne mine virker ikke, så det blir neste prosjekt. Det FØRSTE jeg sjekker både 1,2 og 3 ganger er sikringer : )

Edited by maelling, 23 May 2010 - 21:22.

[GULF]

Åh, fy faen så teit.. det var bare en sikring som ikke satt ordentlig fast! Sikring 5...

Du er nok ikke den første som har leitet etter feil i el. anlegget og funnet ut at sikringen
eller kontaktproblemer til sikringen var hele feilen!

Mvh Nils

[maelling]

Nå virker altså alt på min G-wagen (bortsett fra sentrallåsen), men den andre bilen står i fare for å møte sin skaper. Vi snakker altså om min 1983 modell W123 300 TDT:



EU-kontrollen sa følgende som måtte fikses:

- Rust i bærekanal

- Håndbrekk

- Styringsdemper

- Slakk i styresnekke

- Høyre bakdekk for dårlig

- Pakninger i traversen / bakstilling, gir slag

- Slakk i kardangen

- Lekkasje i kardangen

Det som uroer meg er bærekanalene som åpenbart må skiftes, og som er hobbyreparert av meg en rekke ganger. Ellers har ikke kardangen vært fin, og jeg har hørt litt "klunk" i bakstillingen. Ellers trenger jeg å gjøre noe med styresnekka åpenbart. Automaten er heller ikke spesielt bra, og jeg har skiftet olje på den. Hva tror dere? Er dette umulig å ordne for en rimelig penge? Jeg har noen ganger sett billige kanaler til salgs, men her må man vel sveise. Tror ikke delene er dyre, siden jeg kan få tak i brukt, så mesteparten her er arbeid, men nå har jeg jo greid å fikse min G-wagen. Men jeg er ingen mekaniker, og har aldri tatt i et sveiseapparat, men nå er det muligens det jeg må gjøre :-/ Det som er veldig bra på bilen er motoren! Mulig det blir å knabbe motoren og putte den inn i min G-wagen med finlandspumpe og alt, selv om jeg har mye igjen av 280 - motoren min som tross alt er ganske sprek med sine 200 skrytehester. Eventuelt skaffer jeg meg en annen 123, selv om jeg har våte drømmer om en 124

Edited by maelling, 27 May 2010 - 17:09.

[Initium]

nå vet jeg ikke helt hvor bærekanalene sitter på en 123, men er det snakk om vanlige kanaler, altså biten under døra, så kan den helt sikkert fixes.

Min erfaring er at 9 av 10 verksteder bedømmer rustskader ALT for strengt ift. regelverket. Er så tilfelle, finn en annnen PKK kontrollant. Er det snakk om " noen 10-cm " av kanalen, kan den fint bygges opp av litt plate som bankes til, og sveises innn
Nei, det er ikke krav om at en kanal må se ut som en original kanal
Nei, det er ikke krav om noen form for " sveisesertifikat " for å sveise rust på en personbil.

HER kan du lese hva vegvesenet skriver om dette. Husk at det punktet som ble underkjent ikke nødvendigvis behøver bli " som nytt " er skadene reparert så det er under grensa ( målt i %, skal bilen godkjennes )

De andre manglene du nevner, er jo " småtterier " totalt sett, og kan helt sikkert fixes av en ivrig amatør med mer pågangsmot enn penger...

Initium

Edited by Initium, 27 May 2010 - 18:29.

[maelling]

Det positive er at delene er enkle og billige, og at jeg vel ikke trenger mer enn ca 70-80 i IQ for å fikse bilen. Brekket fikk jeg strammet før kontrollen, og fungerte nesten perfekt. Ekstra hjul på lik felg har jeg. Det er KUN kanalene som uroer meg, og det er de under frontdørene ja. Høyre side er værst. Jeg pleier å sutre ganske mye rett etter at jeg har fått en slik dødsdom på en bil (noe jeg har fått før), men etter å ha tenkt på det noen ganger, virker det ikke så ille. Også denne bilen brukes nesten kun som transport til og fra Nesbru kebab på Billingstad (i likhet med min G-wagen, så det blir ingen kebabnød fremover), så den har ikke noen viktig tjeneste. Jeg får tenke på hva jeg gjør. Det er litt ulike alternativer. Kanskje dette kan være sjansen til å lære meg å sveise, for dette er tross alt langt mindre enn det som var feil på min g-wagen for over 2 år siden : ) Jeg liker 123'n veldig godt, siden den er veldig god å kjøre, og sluker underlaget nesten like godt som den nyeste merca, men den har en litt sprø toe out foran. Den svinger som en gud, men toe out lar seg vel fikse : )

Edited by maelling, 27 May 2010 - 18:55.

[maelling]

Til dere som er litt inne i sveising. Dersom jeg skal ha et sveiseapparat som jeg skal kunne sveise kanaler med, bytte karosseriplater på g-wagen med (primært) og gjøre diverse annet med. Hva slags sveiseapparat burde jeg skaffe meg? Hvor kraftig bør det være? Har såvidt lest litt om det, og at det finnes MIG, MAG, TIG (?), både med og uten gass. Dette blir jeg ikke særlig klok på. Hva er det som er mest egnet for en hobbymekker? Hva slags merke burde jeg i så fall gå for?

Edited by maelling, 27 May 2010 - 19:42.

[Initium]

Mig; minst 150A, gjerne enfas om det er BRA kvalitet.
Gass må du ha, Co2 er greit til forurenset stål.

Glem MMA eller TIG.

MIG og MAG er strengt tatt samma apparatet, med different gass.

Kemppi er det beste du får, men koster deretter. En Kemppi 150A koster ca 5000kr kjøpt på rette steder. Da trenger du i tillegg gassflaske og regulator. Og sveisehjelm da.

Lincoln, Miller, Frontius, ESAB, METABO og Migatronic er også flotte greier, men Kemppien er i en klasse for seg. Basert på Inverterteknologi, et 180A apparat er bare 10kg, med tråden på plass...

Du kan gjerne komme prøve mitt om du vil

[Østerklev]

Mig; minst 150A, gjerne enfas om det er BRA kvalitet.
Gass må du ha, Co2 er greit til forurenset stål.

Glem MMA eller TIG.

MIG og MAG er strengt tatt samma apparatet, med different gass.

Kemppi er det beste du får, men koster deretter. En Kemppi 150A koster ca 5000kr kjøpt på rette steder. Da trenger du i tillegg gassflaske og regulator. Og sveisehjelm da.

Lincoln, Miller, Frontius, ESAB, METABO og Migatronic er også flotte greier, men Kemppien er i en klasse for seg. Basert på Inverterteknologi, et 180A apparat er bare 10kg, med tråden på plass...

Du kan gjerne komme prøve mitt om du vil

Enig med Initium ang. Kemppi. For 7-8000 får du det nyeste enfase MIG-apparatet på 170A. MIG er et selvsagt valg til tynnplatesveising.

Du kan få billigere apparater, men de ekstra kronene du spanderer på et skikkelig sveiseapparat er en god investering.

Husk at det er så godt som umulig å bruke dekkgass-sveising utendørs. Det må være vindstille for at gassen skal gjøre jobben sin. Ute er det bedre å bruke rørtråd.

Edited by Østerklev, 27 May 2010 - 20:36.

[Horch]

Det er TIG (Tungsten Inert Gas) som er selvvalget til tynnplatesevesing og presisjonssveising, men de fleste bruker MIG (Metal Inert Gas) som har mate-elektrode på rull.

Tess (kontorer over hele landet) selger deg en kompakt Kemppi, en av disse er bra:
MinarcMig Adaptive 170
MinarcMig Adaptive 180

http://www.kemppi.co...95?opendocument

Men som sagt, TIG er helt sjef om der det sveises ikke er vanskelig tilgjengelig!

[maelling]

Okay : ) Takk, karer. Da vet jeg hva jeg skal se etter : ) Kemppi MIG 170 A hadde vært noe : ) På sikt trenger jeg nok å bytte ut noen plater på g-wagen. VTP selger jo de fleste platedelene til en rimelig penge, så hadde vært artig å bytte ut litt : ) Ellers kunnet et sveiseapparat løst svært mange problemer, så jeg slipper å jallamekke med stålsparkel og annet. Jeg får bare bli enig med meg selv hva jeg gjør med 123'n. Nå er de bilene ganske billige, så mulig min blir degradert til delebil. Får tenke på det : )

Edited by maelling, 29 May 2010 - 08:46.

[emu2]

mig er alu -mag er stål og IKKE BRUK CO2.MISSON 18 ELLER 8.keppi er oppskryt ,kjører mye på esab .har sveist med alt av kemppi og esab i 25 år,esab origo 151 får man nu får 5600 0g det er me vifte sviser fint som fan opp på 5 mm og 0,6 tråd

[Initium]

siste taler tror jeg tuller med oss. De hobbapparatene fra ESAB er det bare å google, så får du erfaringene folk har med disse.
Mateverk, transformatorer og annet er av en HELT annen klasse enn ESAB proff apparater. Sammenlign instillingsmuligheter, intermittens inverterteknologi ift pil-å -bue transformatorer, mulighet for å sveise alu, og sist men ikke minst VEKT, så tror jeg de fleste ser at Kemppi går en runde eller to rundt Esab i " økonomiklassen "

40kg vs 10kg er ganske stor forskjell om apparatet skal transporteres på noe vis.

Sist, men ikke minst; Co2 gass gjør helt fint nytten til vanlig halvdårlige hobbysveiser. Selvsagt er dedikert Mission sveisegass bedre, men vanlig Co2 er helt OK, og det til en BRØKDEL av prisen. Ved sveis av plater med mye rusk på ( rust, lakk som er for dårlig fjernet, annnen forurensing ) får du enda mindre utbytte av den bedre Mission 18/22 gassen. Når man til slutt kommer med at en flaske Co2 koster under 1000kr, mens en Mission 18 koster 4000kr +mva, da er valget iaf greit for meg.

[Østerklev]

mig er alu -mag er stål og IKKE BRUK CO2.MISSON 18 ELLER 8.keppi er oppskryt ,kjører mye på esab .har sveist med alt av kemppi og esab i 25 år,esab origo 151 får man nu får 5600 0g det er me vifte sviser fint som fan opp på 5 mm og 0,6 tråd

Merkelig at jeg har brukt MIG til sveising av stål i 30 år... Ikke noe stygt sagt om ESAB, men Kemppi er et sikkert valg for en nybegynner. Tre merker er i toppskiktet etter min mening; Kemppi, ESAB og Migatronic, valget bør tas etter hvilken forhandler man har i rimelig nærhet. Man vil alltid ha behov for reservedeler og forbruksmateriell.

Edited by Østerklev, 28 May 2010 - 22:37.

[Initium]

Miller, Lincoln og Metabo har jeg også testet, alle 3 apparater i toppklasse

( Toppklasse for meg defineres som et apparat der jeg som amatør klarer sveise med uten opplæring ) Mitt gamle Migatronic i 12 000kr klassen ( for 10 år siden ) når ikke Kemppien til knærne engang. Det er spesielt kraftelektronikken det er EKSTREM forskjell på.
Jeg har ikke klart å brenne fast tråden i kontaktmunnstykket en eneste gang på Kemppien, og det er bra, da jeg er ganske ubrukelig på å sveise...